Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

søndag 29. april 2012

Bokanbefaling: Gud och hans kritiker

I Sverige er det bygget opp et spennende apologetisk miljø rundt Credoakademin. I tillegg til å drive skole, er de gode på å oversette viktige apologetiske bøker fra England og USA, men også til å skrive aktuelle bøker selv. Jeg har nettopp lest meg gjennom den siste utgivelsen derfra, Gud och hans kritiker - en antologi om nyateismen. Mats Selander er redaktør for denne artikkelsamlingen.

Det begynner å bli mange bøker som tar et oppgjør med nyateismen etter hvert. Men det er plass til flere, særlig når de er skrevet i Norden. Det er noe med å få aktualisert stoffet på hjemlige forhold. Og siden slike bøker bør være mest mulig oppdaterte, er det bare å heie de fram. Nå er det jo forskjeller mellom våre land også, så ikke alt i denne boken føles like relevant for norske forhold. Sturmark og Hedenius tilhører den svenske arenaen. Men det er absolutt lett å overføre problemstillingene til Norge også.

Boken fokuserer selvsagt mye på Dawkins & co. Det er disse som legger premissene for debatten med sine bøker og utspill. Gud och hans kritiker tar for seg temaer som retorikk, Guds eksistens, moral, helvete, tro og vitenskap, Gud og fysikken og Gud og biologien.

Jeg hadde stor glede av artiklenes konsise form og pedagogiske tilnærmelse og oppsett. For meg som lærer i apologetikk vil denne boken være en god ressurs på ulike temaer. Jeg er nok spesielt glad for dens tilnærming til temaer som helvete, Big Bang og evolusjonen.

Boken herved anbefalt.

lørdag 28. april 2012

- Kristendommen er en krigsmaskin

Ordene kommer selvsagt fra Breivik. Det er slik han ser det, og det er derfor han liker kristendommen. Breivik er Breivik. Alle skjønner at mange av hans forestillinger ikke henger på greip. Hans historiegjengivelser og hans karakterisering av folk, politiske retninger og religioner er mer enn problematiske.

Denne ukens Morgenbladet bringer ikke bare videre Breiviks syn, men også Kristopher Schau sitt syn. Schau dekker rettssaken for Morgenbladet:

Behring Breivik ser på kristendommen som en krigsmaskin. Kunne ikke vært mer enig. Riktignok synes han at det er det som gjør kristendommen til det perfekte valg som trosretning for ham. For meg er det omvendt. En god grunn til å vende den ryggen. Forskjellig utfall, men originalsetningen, "kristendommen er en krigsmaskin" er vi hundre prosent enige om, massemorderen og jeg. Jeg kan ikke slutte å mene dette fordi Behring Breivik mener det samme, men jeg blir nødt til å omformulere meg neste gang noen spør. Fordi det føles smakløst å bruke hans ord for å beskrive mine egne følelser.


Er det bare det som er smakløst, Schau? Hvis du omformulerer deg, blir det mindre smakløst av den grunn?

Det er en selvfølge at Kristopher Schau får lov å mene det han mener. Han kan til og med skrive det i en avis. Men i en situasjon der Behring Breivik uten å nøle gir stygge karakteristikker av Islam, og med rette får kritikk for det, bør en norsk skribent kanskje tenke seg mer om før han skriver. For hva oppnår han ved å karakterisere en hel religion som en krigsmaskin, bortsett fra å få ut sine egne følelser?

Hva er en krigsmaskin? Hva er kristendom? Gjør det å tro på Jesus deg til soldat i denne krigsmaskinen? Er det misjonsgruppa på bedehuset, de som samler inn penger til et prosjekt i et fattig land, som er soldatene her? Eller er kristendommen lik USAs utenrikspolitikk? Er krigen i Afganistan kristendom, selv om Norges statsminister er ateist? Og slik kunne vi fortsatt.

Kristoffer Schau går selv i fella ved å skape mer fiendebilder og hat enn oppbyggelse. For man bør vel hate en krigsmaskin, bør man ikke? Man bør vel kjempe mot en krigsmaskin? Det beste for alle må jo være at krigsmaskinen forsvinner? Det kan i hvert fall komme mye vondt ut av ord og holdninger, det kan sikkert både Schau og jeg være helt enige om.

mandag 9. april 2012

The Evolution of Adam (Peter Enns)

Jeg tror vi sier at fastetiden med dette er over. Det var egentlig ganske godt å ta litt pause fra sosiale medier og blogging, i hvert fall hjalp det litt på å ikke ha fokuset på det så mye som det har lett for å bli. Om jeg av den grunn fikk konsentrert meg mer om det som er fastens innhold, er vel mer tvilsomt. Tiden har en tendens til å bli full uansett. Ja, ja, vi får se hva vi gjør neste år.

I hvert fall er jeg klar for å skrive litt igjen, og begynner like godt med en bok annonsert tidligere, nemlig Peter Enns sin bok "The Evolution of Adam. What the Bible does and doesn't say about human origins".

Denne boken likte jeg godt, den var tankemessig stimulerende, og jeg anbefaler den gjerne. Men jeg må skynde meg å si at den nok vil falle en del kristne nokså tungt for brystet. Bibelen blir litt mer komplisert å forholde seg til hvis Enns har rett, særlig en del av historiene fra GT, men også Paulus. Når det først er sagt, vet jeg at fareskiltet med "Liberal teologi" lett kan begynne å blinke, og dermed avfeie hele boken av den grunn. Det tror jeg vil være dumt.

Det kan være en trospåkjenning å møte tanker som dette, for mange. For meg er det nesten motsatt. Jeg liker å lese ulike godt begrunnete standpunkter om hvordan vi leser Bibelen på best mulig måte. Verden er ikke så svart-hvit som noen vil ha det til, og slik er det heller ikke med bibeltolkninger. Jo, det finnes grenser. Gelius er for eksempel ingen stor bibelforsker eller bibeltolker, for å peke på noen som fort havner utenfor rimelighetens grenser. Enns lesning er nok ikke veldig langt fra det mange prester i Norge vil være enig i, tror jeg, men det er sjelden man går systematisk inn i det på denne måten. Derfor er det nyttig å lese. Og hvis han har helt feil, så får man møte han på argumenter. Det er også nyttig.

Enns er bibelforsker og kristen, og han sier klart ja til vitenskapens evolusjonsteori. Han ser for seg fire løsninger på spenningen mellom kristen tro og evolusjonsteorien.

1. Akseptere evolusjonsteorien og forkaste kristendommen 
2. Akseptere Paulus' syn på Adam som bindende og derfor forkaste evolusjonen.
3. Foreta en forsoning mellom evolusjonen og kristendommen ved å anta et første par (eller gruppe) av mennesker ble skapt på et eller annet tidspunkt i evolusjonsprosessen.
4. Å foreta en nylesing/nytenkning rundt Genesis og Paulus. At forventningene til hvilke spørsmål de svarer på, blir justert.

Ung jord- og Gammel jord-kreasjonister står for punkt 2. Mange kristne vitenskapsfolk og lærde står for punkt 3. Enns har sans for den, men han mener at vi blir stående igjen med noe som ikke tar Bibelen på alvor. Dermed står han selv for punkt 4, og boken hans er en begrunnelse for nettopp det. Jeg har nok langt på vei slått meg til ro med ulike versjoner av punkt 3, men det er ikke vanskelig å se at han har veldig gode argumenter for sitt syn. Jeg opplever han som en seriøs bibelforsker som tror Bibelen er Guds ord, men som altså tolker den nokså annerledes enn vanlige evangelikale og konservative bibelforskere.
Placing Genesis in this ancient Near Eastern setting strongly suggests that it was written as a self-defining document, as a means of declaring the distinctiveness of Israel's own beliefs from those of the surrounding nations. In other words, Genesis is an argument, a polemic, declaring how Israel's God is different from all the other gods, and therefore how Israel is different from all the other nations.
 Hos Enns er ikke Adam og Eva de første menneskene Gud skapte. Enns tror at mennesket har falt, syndet, og at døden ikke er Guds egentlige plan. Han tror på Jesu død og oppstandelse og Jesu frelse fra synd og død. Men han tror ikke Adam og Eva er svaret på hvordan synden kom inn i verden, eller at de var de første menneskene. Det er mer nærliggende å tenke at Adam og Eva-fortellingen først og fremst er en fortelling om Israelsfolkets forhold til Gud og identitet i forhold til Gud.

Enns vet selvfølgelig at han med sine standpunkter hopper rett inn i et vepsebol, og han vet at debatten er følelsesladet og at "neutrality is rare". Og akkurat på dette området er nok det nokså beklagelig, for uansett hvilken løsning, med hvilke tolkningsnøkler vi leser særlig Genesis, støter vi på svært vanskelige knuter. Gode løsninger, mulige løsninger, bør lyttes til.

Enns ofrer Adam, slik Adam tradisjonelt er forstått. Men må han ikke dermed også ofre Paulus? For Paulus er jo den viktigste grunnen til at Adam har blitt forstått slik. Nei, han avfeier ikke Paulus, men mener at Paulus her ble litt for ivrig i sin argumentasjon for Jesus. Det er freidig bibellesing, men også her har han gode argumenter. Les og prøv dem.


But if we lose Paul's understanding of Adam as the historical first human, do we not also lose all that Paul connects to this first man? What do we make of the universal grip of sin and death that, as Paul says, Adam personally introduced to humanity and that a real historical  Jesus came to conquer? That, I feel, is the pressing question for many. I want to suggest, however - and this is hardly a novel thought - that the uncompromising reality of who Jesus is and what he did to conquer the objectively true realities of sin and death do not depend on Paul's understanding fo Adam as a historical person.


Enns er åpen for at mennesket på et eller annet tidspunkt ble til ved at Gud ga oss en åndelig bevissthet, men det er ikke det Adam-historien handler om, hevder han.

Styrken i Enns bok er hans plassering av Israel i sin historiske kontekst. Hans redegjørelse for hvordan tekstene ble brukt i møte med andre nasjoner og skapelsesmyter og guder og religioner, gir god mening. Han vektlegger også Eksiltiden og tiden deretter som den store identitetskrisen til Israel, og det er mange brikker som faller på plass ved en slik lesning. Når det gjelder både Genesis og Paulus påpeker han nødvendigheten av å ikke lese inn nyere viten og kunnskap som de ikke hadde tilgang til.

Jeg har tidligere skrevet om boken til C. John Collins "Did Adam and Eve really exist?". Disse to bøkene står uten tvil i nokså sterk motsetning til hverandre. I denne spenningen liker jeg meg faktisk. Det betyr at jeg ønsker å lytte til begge, og mange flere.

Jeg avslutter med Peter Enns oppsummerende punkter.
Thesis 1: Literalism is not an option.
Thesis 2: Scientific and biblical models of human origins are, strictly speaking, incomptible because they speak a different "language." They cannot be reconciled, and there is no "Adam" to be found in an evolutionary scheme.
Thesis 3: The Adam story in Genesis reflects its ancient Near Eastern setting and should be read that way.
Thesis 4: There are two reation stories in Genesis; the Adam story is probably the older and was subsumed under Genesis 1 after the exile in order to tell Israel's story.
Thesis 5: The Israel-centered focus of the Adam story can also be seen in its similarity to Proverbs: the story of Adam is about failure to fear God and attain wise maturity.
Thesis 6: God's solution through the resurrection of Christ reveals the deep, foudational plight of the human condition, and Paul expresses that fact in the biblical idiom available to him.
Thesis 7: A proper view of inspiration will embrace the fact that God speaks by means of the cultural idiom of the authors - whether it be the author of Genesis in describing origins or how Paul would later come to understand Genesis. Both reflect the setting and limitations of the cultural moment.
Thesis 8: The root of the conflict for many Christians is not scientific or even theological, but group identity and fear of losing what it offers.
Thesis 9: A true rapprochement between evolution and Christianity requieres a synthesis, not simply adding evolution to existing theological formulations.

Boken er herved anbefalt. Trosforvirrende for noen, trosstyrkende for andre. Men først og fremst til diskusjon og drøfting.