Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

onsdag 29. september 2010

Har ateister samme mentalitet som pietister?

Et tips fra Helge Torvund på Twitter førte meg til artikkelen "Ateisme og avholdsmentalitet" av Bjarne Benjaminsen i Gateavisa. Jeg tviler på at ateister generelt setter pris på artikkelen som mener moderne ateisme er pietistisk avholdsmentalitet - alt eller ingenting.

Benjaminsen skriver bl.a.:
Det er påtagelig hvor mange av opplysningstidens ivrigste ateister som var strenge protestanter innen de konverterte (visste du f. eks. at anarkismens gudfar William Godwin var gammel innbitt calvinist?). Den dag i dag er ateismen mest utbredt i (gamle) protestantiske områder, til og med katolikker har stort sett et mer ubesværet forhold til troen (til tross for alle gnisningene kirkens mange overgrep har etterlatt seg).
Doktrinær ateisme er en variant av pietistisk avholdsmentalitet, de moderne ateistene overtok det evige ja-eller-nei fra protestantismen. Den misjonerende ateisten finner således min hang til mystikk og magi suspekt, fordi den assosieres med ymse makthaveres overgrep i religionens navn. Men jeg spør på samme vis som før: Skal ikke jeg kunne la meg begeistre av Rumis, Cusanus og Novalis Gud, pga. inkvisisjonen og tredveårskrigen? Skal ikke jeg kunne følge Kierkegaards subjektive hengivelse til Forholdet som har satt hele forholdet, til det som eksisterer meg, pga. mullah Omar og Khomeini? Tilsier kreasjonistenes urimelighet at jeg må brenne Augustins Bekjennelser og brekke Princes Lovesexy i to? Er Martin Luther King et dårlig forbilde fordi han “deler tro” med korsfarerne?
Nå er det min tur til å svare et rungende nei! Jeg nekter å la avholdsmentaliteten tømme livet mitt for det innhold jeg har fylt det med gjennom år av motstridende tanker, betraktninger av skjønnheten og levd liv. Jeg drikker min vin, danser, kopulerer, og synger lovsanger til Gud på hver hei og hver mo. Livet er for dyrebart til å ødsles bort i (selektiv) symbolsk solidaritet. Til syvende og sist er ingen tjent med en slik livsfornektelse.
Jeg sier bare: He he. Morsomt å lese var det i hvert fall.

tirsdag 28. september 2010

Lite kunnskap om tro blant kristne

Etter en lang pause er det på tide å begynne å blogge litt igjen. Og da starter jeg like gjerne med en interessant undersøkelse fra USA om tro.

Det viser seg at ateister og agnostikere ofte kan mer fakta om tro enn det mange kristne kan, skriver blant annet svenske Dagen. Om det samme ville vært resultatet i Norge, vet vi jo ikke. Men for meg blir dette en påminnelse om at vi som jobber med undervisning i Bibelkunnskap, troslære og kirkehistorie, ikke må sove i våre egne timer. Her har vi en jobb å gjøre.

For det er en sterk tendens i kristne miljøer til at opplevelser og god stemning får atskillig mer fokus enn kunnskap. Menighetsfakultetet har nettopp gått ut med at dagens prestestudenter kan mye mindre fra før enn det som var vanlig for bare noen år siden. Jeg er ikke sikker på at jeg liker tendensen.

Kunnskap frelser ikke, men uten kunnskap er det fritt fram for mye rart.

Adam Hamilton som är pastor i en metodistkyrka och författare till boken "När kristna missförstår" säger:

- Jag tror att många kristna accepterar det de hör som sant och undersöker inte vidare. Konsekvensen blir att de tror det egna sammanhanget har sanningen. Det är inte sunt för någon, oavsett vilken tro man har, säger han.
Jeg syns det er helt flott at ateister kan mye om kristen tro, og de må gjerne vinne noen spørrekonkurranser. Men det er lite betryggende hvis kristne ikke ser verdien av å vite litt mer. Jeg ønsker meg kunnskapstørste kristne.

mandag 6. september 2010

Litt skrivesperre

Siden dager har kommet og gått uten at inspirasjonen til å skrive har kommet, legger jeg like godt ut en favorittsang. Det er alltid deilig å lytte til Pink Floyd, og Comfortably Numb er stor.