Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

tirsdag 31. desember 2013

Kristen tro som liv

Det er på ingen måter gitt at kristen tro assosieres med noe levende eller med noe som har med selve livet å gjøre. For mange vil nok ord som institusjon, regler, moralisme, ritualer, etc. fortere poppe opp i hodet før liv, levende, livlig o.l.

På samme måten vil Bibelen oppleves forskjellig. Det er nok mange som tenker at det først og fremst er en bok som inneholder reglene man skal følge hvis man ønsker å være en kristen. Altså, en lovbok. Det er rart med det, hvordan en fortelling kan forstås på vidt forskjellige måter.

Jeg kjenner mange som elsker Bibelen og opplever den som god og levende. Som livets brød. Som levende vann. Så leser jeg Margaret Skjelbreds bok Mors bok, og ser hvordan den samme Bibelen, de samme fortellingene, plutselig kan framstå som det mest livsdrepende man kan tenke seg. Det er vondt å lese, men enda vondere å vite at noen opplever det sånn også i dag.

I den amerikanske bestselgerboken Skuret av Wm. Paul Young ønsker forfatteren å fremstille kristen tro som alt annet enn død tro og moralisme. Han ønsker å fortelle kristen tro med litt andre ord enn man vanligvis er vant til. Om han lykkes, er vel opp til leseren. Gud blir presentert som en stor afrikansk kvinne, Jesus som, ja, Jesus, og Den hellige ånd som en asiatisk liten kvinne. Disse lever i kjærlighet til hverandre og deres mål er å inkludere menneskene i dette kjærlighetsfellesskapet. For en kontrast til Skjelbreds Gud!

Flere andre kristne forfattere og forkynnere har innsett at kristentroen må kommuniseres på en annen måte enn tidligere for at kjærligheten og livet, som er selve kjernen, skal komme fram. Den amerikanske pastoren Rob Bell, som jeg skrev om her, har oppnådd stor suksess med sine bøker. Spørsmålet er om han går for langt bort fra Bibelen eller om han faktisk treffer kjernen? Diskusjonen går høyt.

Kristen tro må ha noe med selve livet å gjøre, hvis ikke er den faktisk meningsløs. Kristen tro er liv fordi Gud er liv. Kristen tro er kjærlighet fordi Gud er kjærlighet. Kjærlighet og liv. Dette skulle alle kristne kunne enes om.

Så er det jo da slående at det ikke er ordet liv som slår oss når vi ser rundt oss i kirker og når vi tenker på kristne. Men det kan jo faktisk være at vi forventer noe annet av liv enn det det faktisk er.

Forventer vi liv som i fest og glede og tjo hei, bør vi nok kikke i mer karismatiske miljøer, eller dra på en kristen ungdomsfestival. Det vil vi finne mye av det. Likevel, skulle dette være definisjonen på at det er liv, vil det se mørkt ut for mange av oss, for det er ikke så ofte vi er der.

Hvis vi derimot tenker at liv er noe som foregår der hvor en plante eller et tre har røttene sine i jorden og får hele sin vekst fra å motta næring derfra, er vi kanskje inne på et bilde som ligger nærme hva kristen tro går ut på. Stille. Daglig. Hele tiden. Rotfestet i Gud.

Noen kristne tenker at det er kun når man aktivt leser i Bibelen eller aktivt ber at dette livet lever. Det tror jeg er feil. "Bli i meg, så blir jeg i dere," sier Jesus. Da har det nok mer med en vedvarende tilstand, nokså uavhengig av følelser og stemning og også aktivitet. Det er en holdning, en vilje, en retning i livet.

I kristen tro er det ganske tydelig hva resultatet av dette livet er: Kjærlighet til Gud og alle mennesker! Kristen tro handler i svært liten grad om at jeg skal oppnå maks lykke, maks velstand, etc., men om at jeg skal motta maks kjærlighet for å gi maks kjærlighet videre til alle som er rundt meg.

Kristen tro snakker om synd. Det er bra. For synd er nettopp det at vi faktisk ikke klarer å elske Gud og andre så høyt vi skulle. Husk at å elske er ikke teori, men handling. Jeg mislykkes her. Kristne mislykkes her. Alle mislykkes her. Gud er nok ikke veldig overrasket over det. Men det er da det fortsatt gjelder: "Bli i meg, så blir jeg i dere!" Kjærligheten gir ikke opp. Den er sta slik.

Kristen tro er en fortelling om levende liv, om ærlig liv og om kjærlighet. Ja, først og fremst om kjærlighet. Det er vel derfor jeg er kristen, tror jeg.

Godt nytt år! Måtte livet strømme gjennom oss alle og fylle oss med en kjærlighet som overgår all forstand!

mandag 30. desember 2013

Sånn apropos debatt om bibelsyn

Forlaget Zondervan gir stadig ut bøker i serien Counterpoints der ulike standpunkter i forhold til et tema blir debattert. I disse bøkene skriver representanter for de ulike standpunktene (som regel fire eller fem) et innlegg hver, samt en respons på de andre innleggene. Det er en veldig flott form som gir i hvert fall meg et stort utbytte.

De to siste bøkene som har ramlet ned i min postkasse fra denne serien dreier seg begge bibelsyn, og i særlig grad om hvordan vi skal lese GT. Denne debatten har jo rast høyt denne høsten i forbindelse med NLA, som jeg skrev om her. Det er hovedsakelig i avisen Dagen denne debatten har foregått, så ta gjerne en titt innom der for mer om dette.

Disse to bøkene ligger nå klare for å bli lest, og jeg kommer tilbake til en respons etter hvert. Her er en kort presentasjon av bøkene- 

"Four views on The Historical Adam" tar opp debatten om Adam og Eva faktisk har eksistert eller om de er billedlige framstillinger. Denis O. Lamourex og John H. Walton representerer henholdsvis evolusjonistisk skapelse og arketypisk skapelse, mens C. John Collins og William D. Barrick står for henholdsvis gammel-jord-kreasjonisme og ung-jord-kreasjonisme. I tillegg har boken Gregory A. Boyd (kjent for Brev fra en skeptiker) og Philip G. Ryken noen refleksjoner over hva dette betyr for våre åndelige liv.


Den andre boken dreier seg rett og slett om i hvilken grad Bibelen er ufeilbarlig. "Five views on Biblical Inerrancy" har bidrag av R. Albert Mohler Jr., Peter Enns, Michael F. Bird, Kevin J. Vanhoozer og John R. Franke. Jeg forventer nok her at Peter Enns ligger nærmest mitt syn, men kanskje jeg får meg noen overraskelser. Hvem vet?

Det hadde faktisk vært spennende å hatt noen slike bøker på norsk også med norske bidragsytere. Oppfordringen er herved gitt. Noen som kjenner kallet?

mandag 9. desember 2013

Julegavetips til tenkeren, tvileren og skeptikeren


Hvorfor ikke like godt komme med et julegavetips i disse tider?

Du kjenner sikkert noen som er opptatt av Gud og religion og sånt? Og kanskje de til og med har masse spørsmål og frustrasjoner knyttet til om Gud eksisterer, etc? Selvfølgelig kjenner du noen slike. Hvis ikke, skaff deg noen slike venner.

Men uansett, her er to bøker på norsk du godt kan gi i julegave.

Atle Ottesen Søvik og Bjørn Are Davidsen har begått en svært god bok om gudsargumenter. Boken er godt skrevet, og jeg anbefaler den på det varmeste, men den sikter på et litt høyere nivå enn kanskje nybegynnere vil føle komfortabelt. Best av alt er at den er svært grundig men også vågal i sine resonnementer. Rett og slett spennende lesning. Denne boken vil ikke bli glemt veldig fort, for å si det sånn.

En noe lettere bok kan da være den amerikanske pastoren og forfatteren Timothy Keller sin bok "Gud?". Den er også grundig, men er nok skrevet for å favne litt bredere.

Begge bøkene kler julepapir godt, og finnes i en bokhandel nær deg eller på nett.




Ung stemme å lytte til

Vårt Land har nylig utdelt Petter Dass' ungdomsstipend til Daniel Joachim Kleiven. Det er bare å gratulere.

Det er spennende med nye stemmer i debatten rundt religion og samfunn. Daniel Joachim er tilknyttet tankesmien Skaperkraft, og jeg regner med at vi får høre mer fra den karen framover.

Og selvfølgelig er hans blogg nå med i blogglisten min. Stikk innom der.

lørdag 7. desember 2013

Å tenke høyt om Bibelen

Komikeren Bill Maher harselerer en del med religiøse i sin film "Religilous" som kom for en del år siden. Og faktisk med rette mange ganger.

I denne filmen intervjuer han lederen for en opplevelsespark som ønsker å vise at verden ble skapt på 6 dager, helt bokstavelig. Der kan publikum oppleve at mennesker og dinosaurer lever side om side. I intervjuet sier lederen bl.a. noe sånt: "Hvis vi ikke kan stole på Bibelen hundre prosent når det gjelder dette, kan vi ikke stole på den i det hele tatt." Jeg har ikke filmen foran meg nå, så ordlyden er ikke helt korrekt, men jeg er nokså sikker på at meningen er korrekt gjengitt.

Altså: Enten er alt riktig slik som vi tolker det, eller så er ingenting til å stole på.

Avisa Dagen har ikke vært fast lesestoff for meg, men jeg sa ja til et abonnement for en måneds tid siden. Og Dagen har den siste måneden vært fullstendig dominert av en debatt om bibelsynet til NLA Høgskolen i Bergen. To studenter mener det undervises uklart, eller feil, om historisiteten ved GT.

Jeg kjenner igjen ønsket om at alt i Bibelen skal gå opp, og frustrasjonen som student da jeg på MF lærte om både det ene og det andre i Bibelen som kanskje var annerledes enn jeg hadde forestilte meg. Nå ser jeg fra debatten rundt NLA at MF for lengst er avskrevet som en troverdig institusjon. Det er synd diskusjonen så lett polariseres.

Det har kommet svært fornuftige og gode innspill i debatten også, ikke minst fra NLA selv.

Bibelen er en stor bok. Mange forfattere. Skrevet over mange år. Hva betyr det at den er skrevet ned av mennesker? Hva betyr det at den også er/inneholder Guds inspirasjon/ord? Det er så lett å ville ha enkle svar her. Grøftene ligger lett tilgjengelige.

Ikke minst i akademiske institusjoner er det svært viktig at alle mulige svar på vanskelige problemstillinger kommer fram. Det krever at folk tenker, analyserer og selv tar stilling. Denne evnen må trenes. Når arkologien, tekstforskningen eller annen relevant forskning kommer med nye opplysninger og nye tanker, bør man verken få panikk, flykte, slå tilbake, eller liknende, men lytte og tenke.

Jeg vet at det foregår mye spennende forskning på GT. Selv har jeg sans for en som heter Peter Enns. Han regner seg som en konserativ teolog, men har en annen holdning til GT enn at alt må ha skjedd slik det vanligvis blir tolket i kristne konservative sammenhenger. Betyr det at alt faller som et korthus? Nei, det trenger det absolutt ikke gjøre. Bildet blir mindre svart-hvitt, og gode teorier kan bryne seg på hverandre. Noen vil vel kanskje avskrive Enns på grunn av hans holdning til GT, men hele debatten vil blir renere hvis man slutter å merke hverandre med "liberal" eller "konservativ", fordi det er mye mer komplisert enn som så.

Jeg har forstått det slik at også NLA har høyttenkende ansatte som sikkert ikke er enige om alt. Det er og blir en stor fordel for studentenes evne til å selv ta stilling.