Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

mandag 22. oktober 2012

Farmen-Andreas provoserer

Jeg har de siste ukene sett på Farmen sammen med tenåringsbarna mine. Generelt er jeg vel ikke overvettes begeistret for disse evindelige realityprogrammene, men merker likevel at det er lett å la seg rive med. Den kristne gutten Andreas har fått mye oppmerksomhet i de første ukene, også i vår familie.

Jeg kjenner ikke Andreas, men merker at han er gitt en rolle som er ment å provosere både de andre deltakerne og publikum. Han står for en gammelkonservativ kristendom som virker alt annet enn politisk korrekt. Selvfølgelig har TV2 gjort et kupp i å få en slik deltaker inn, og de nøler nok ikke veldig mye med å gi de heftigste uttalelsene hans maks oppmerksomhet.

Det norske folk får testet sin toleranse i møte med en slik person. Jeg får testet min. Det er fryktelig lett å bare ta avstand fra hele gutten, ufarliggjøre han ved å gjøre narr av han, eller bare riste oppgitt på hodet.

Jeg får raskt et behov for å markere et skille mellom hans kristentro og min kristentro og kan dermed fort havne i en litt selvrettferdig grøft, i likhet med mange andre tv-seere. For vi kjenner ikke Andreas ut over tv-framstillingen. Jeg har merket meg at flere av deltakerne gir uttrykk for at de liker han, men er uenige i en del av meningene hans. Det er nok en konstruktiv vei å gå.

Det er mye i holdningene hans jeg opplever problematisk, men han virker samtidig dønn ærlig og gjennomtenkt. Han er lett slakt for norske medier. Det vet han selv også, har jeg sett. Bør han ha ros for å stå for noe, eller bør han bare møte forakt for at han ikke står for "det rette"? Slike som han kjemper en tapt kamp. Det vet alle. Det enkleste for han ville vært å latt det hele være.

Jeg opplever at han ønsker seg tilbake til et kristenstyrt bondesamfunn, muligens på 1800-tallet. Det er jo litt fascinerende, men også litt trist. Hvis jeg hadde møtt han, hadde det vært spennende å høre om hvorfor akkurat det er idealsamfunnet. Hvorfor ikke en annen epoke?  Og hvorfor framstiller han mannen som en som ikke klarer å styre sine seksualdrifter hvis ikke kvinnene dekker seg til? Hvorfor legger han så mye vekt på lover og regler og GT? Hvor er det blitt av Jesu nåde?

Det kan godt være han har gode svar på alt dette. Jeg tror ikke vi hadde blitt enige, men det kunne blitt interessant.

fredag 5. oktober 2012

Stor bok om Jerusalem

Hvis man først skal skrive biografien til en by som Jerusalem, kan det ikke bli noen liten bok. Simon Sebag Montefiore har skrevet en solid og god bok om Jerusalems tre tusen år lange historie.

Et stort pluss er bokens fotnoter, som gir solid innføring i mange av temaene teksten berører.

Som med all annen historieskriving og biografiskriving må forfatteren  velge et perspektiv og gjøre et utvalg. Ut fra min lille kunnskap om emnet, syns jeg han gjør det stort sett på en god måte. Men jeg stusser kanskje noen ganger på vinklingene hans på områder jeg føler med rimelig oppdatert på. Det er ikke veldig generende, men greit å ha i bakhodet, også på områder jeg ikke er veldig god på.

Jerusalems historie er så komplisert og viktig at alle som ønsker å ha en mening om Midtøsten, bør ha en viss oversikt over problematikken knyttet til denne byen. Denne boken er en svært god innføring.

Alt i alt er det en god bok å lese og lære av. Anbefales sterkt.

onsdag 3. oktober 2012

Å se etter mønsteret

La meg starte med en trosbekjennelse: Jeg tror at verden er komplisert.

Denne troen styrer mye av det jeg står for.

Men jeg tror også noe annet: Jeg tror mennesket er et skrøpelig vesen.

I dette ligger det at jeg ikke tror at noe menneske er supermektig, med superoversikt og superkraft.

Ja, jeg tror, som dere vet, at Gud finnes. Men jeg tror fortsatt at verden er komplisert. Den er vanskelig å få oversikt over, vanskelig å tolke, særlig når vi selv bare er mennesker.

Da jeg i går kveld nok en gang satt og hørte på konspirasjonsteoretikere som Røiseland og Gaarder på Trygdekontoret på NRK, slo det meg at en viktig forskjell mellom oss ligger i dette jeg nettopp har skrevet. De mener at det er mulig for noen å lage en verden som et mønster der alle biter i verden passer inn, og at det er mulig for andre å oppdage dette mønsteret. Tilfeldigheter skjer ikke!

Det er ingenting i det de kommer med som vekker noen som helst troverdighet hos meg. I denne saken er jeg svært takknemlig for at folk fra HEF og Skepsis tar tak. Og jeg lurer på hvorfor det ikke er flere enn Bjørn-Are Davidsen av profilerte kristne som melder seg på i debatten. Syns de ikke dette er viktig nok?

Jeg tror selvfølgelig at mye av det som skjer skyldes tilfeldigheter. Eller at det bare ble sånn, fordi ingen kunne forutse alt og fordi ingen hadde verken makt eller mulighet til å styre alt som skjedde.

Noen kristne har kampen mellom Gud og Satan så langt framme i sin verdenstolkning at de også ser etter "mønsteret". Det som skjer er enten fra Gud eller fra Satan. Alt har en mening. "Det var nok en mening med det". Ingenting er tilfeldig. Jeg tror dette også er en type konspirasjonsteori vi godt kan arrestere fordi det ikke er grunnlag for den.

Om du putter alt inn i kampen mellom Illuminati og oss hvite europeere, eller mellom Gud og Satan, er det stor fare for at du gjør verden enklere enn den er. Det er ikke spesielt kristent. Heller ikke som du bruker profetier som tolkningsnøkkel. Dette er farlig stoff.

Det er ikke gitt oss mennesker å få all viten. Vi må være forsiktige med å tolke. I det vi mener at vi har gjennomskuet alt som skjer, at vi kan plassere det på en formel, at hver handling passer inn, er det stor fare for at vi har lurt oss selv. Den som er mer opptatt av å se etter Satan i samfunnet enn å gjøre kjærlighet, har feil fokus. Mener jeg.