La religiøse undervise religion

Det begynner å bli langt mellom spennende innlegg i norsk debatt om religionsundervisning. De gamle kristendomslærerne som drev søndagsskoleundervisning i timene, er for lengst forvist til historiebøkene. Men kan det være slik at disse faktisk klarte å formidle engasjement og liv som var sannere enn dagens religionsundervisning? At religion kanskje handler om noe som betyr noe mer, noe annet, enn et tørt kunnskapsinnhold?

Det er vel liten tvil om at idealet for RLE-undervisning ligger tett opp til tanken om en nøytral lærer. Noe som i seg selv er problematisk, fordi den nøytrale lærer ikke finnes, særlig ikke i religiøs forstand.

I Morgenbladet er det denne uken intervju med den spennende tyske sosiologen Hans Joas om sekularisering, moral og religiøse erfaringer. Joas er selv katolikk. I Norge tenker vi lett at sekularisering kommer som en naturlig følge av modernisering, men den samme tendensen ser vi for eksempel ikke i mange andre land, sier Joas. De moderniseres uten å sekulariseres. Han tar også et oppgjør med tanken om at et sekularisert samfunn er mindre moralsk enn religiøse samfunn. Nok om det. Det interessante her er hva han sier om religionsundervisningen.

Joas er opptatt av at alle mennesker opplever selvoverskridende erfaringer. Her er det ikke forskjell på religiøse og ikke-religiøse mennesker. Men den kristne gir erfaringen en religiøs stemme eller tolkning.

På grunn av denne likheten i erfaringsbakgrunn, bør enhver diskusjon om
religion ta utgangspunkt i denne typen selvoverskridende opplevelser, mener
Joas. Å se religion kun fra utsiden og bare snakke deskriptivt om ulike
religioners doktriner, mener han er reduksjonisme. Av den grunn er
sosiologen også tilhenger av at religionsundervisning i skolen skal utføres
av troende.

- I bøkene mine prøver jeg å vise at religion først og fremst er et forsøk på
å artikulere og fortolke visse ekstraordinære opplevelser, og åpne opp en
tilgang til dem. Hvis det er slik, er det å si "her er de ulike doktrinene" en
pseudonøytralitet som ingen kan bli interessert i. Det er mye bedre at en
trosretning presenteres av en person som bekjenner seg til den.

Så tenker jeg at dette ikke står som noen motsetning til å respektere den enkelte elevs religiøse overbevisning. Kjernen religionene er ikke faktakunnskaper, men å leve livet i overensstemmelse med sin tro. Det er livet som er religionenes vesen. Det er dette vi må tørre å ta inn i undervisningen. På hvilket trinn, etc. vet jeg ikke, men jeg er på generelt grunnlag motstander av kjedelig undervisning, spesielt kjedelig religionsundervisning.

Det sitter garantert mange flinke religionslærere rundt omkring som kan gjøre mye bra ut av religionstimene, helt sikkert. Men gi elevene engasjerte religiøse mennesker som presenterer hva de står for, for det er det religion handler om, engasjement.