Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

søndag 6. mai 2012

Bibelen er kanskje ikke så enkel

Det er en forestilling der ute et sted om at Bibelen er en veldig enkel bok. Altså, det er lett å forstå hva Bibelen, eller Gud, mener og vil. Denne forestillingen ser ut til å deles av noen med diametralt motsatte syn på om Bibelen bør følges eller ikke.

GT siteres gjerne for å vise hvem Gud er. Noen siterer bibelvers som er så hårreisende at alle med fornuft må riste oppgitt på hodet over hvor forferdelig denne guden er. 

Tanken om at Gud har diktert Bibelen er problematisk og deles ikke av mange kristne, heller ikke opp gjennom historien. Bibelen har blitt skrevet av mennesker og blitt til over mange hundre år. Dette burde egentlig være allmennkunnskap nå.

Bibelen har et godt innslag av menneskelig erfaring, tankegods og formuleringer. Det er til og med indre spenninger mellom ulike deler av Bibelen. Dette er en utfordring for bibelleseren.

Israels historie fortelles for eksempel ulikt i Bibelen selv, mest sannsynlig fordi fortellingene er skrevet på forskjellige tider og med forskjellig formål. Samuelsbøkene og Kongebøkene tilhører en gjengivelse, Krønikebøkene en annen. Altså, i Bibelen, tolkes hendelser ulikt. Hva forteller det oss om Bibelen?

Hva er den egentlige historien, den som Gud står for, oppi dette? For Gud må jo ha en, og bare en, slik at alle andre er feil, må han ikke? Eller er dette egentlig å stille feil spørsmål til tekster skrevet av mennesker? Hvordan er forholdet mellom Bibelens menneskelige side og Bibelen som Guds ord?

Vi kan ta noen andre eksempler på tekster med indre spenninger også, for eksempel skapelsesberetningene i 1 Mos 1 og 1 Mos 2. Hvordan skapte Gud? Hvorfor er rekkefølgen forskjellig? Etc. Like kjent er kanskje forskjellene mellom de fire evangeliene. Det meste er ganske likt, men det er samtidig forskjeller. Et problem? Noen mennesker tenker at hvis Gud i det hele tatt har noe med Bibelen å gjøre, bør alt stemme. Selv på detaljplann bør Bibelen være feilfri. Slik tenker ikke jeg.

Et litt uskyldig, men talende eksempel på bibelleserens utfordring kan vi se i Ordspråkene:

26,4 Svar ikke dåren like dumt som han spør,  
ellers blir du selv som han.
26,5 Svar dåren like dumt som han spør, 
så han ikke blir vis i egne øyne.
For å spørre litt enkelt: Hvordan mener Gud egentlig at vi skal svare dåren? Kan det være at den vise mann og kvinne viser sin visdom ved å bruke det verset som passer best inn i den aktuelle situasjonen de står overfor?

De problemstillingene vi her står overfor dreier seg i bunn og grunn om viktige spørsmål som hva betyr det at Bibelen er Guds ord, hva betyr det at Bibelen er inspirert av Gud og hva betyr det at den er skrevet av mennesker? Dette er ingen nye problemstillinger. Kirken har alltid jobbet med disse. En ukyndig bibelleser, særlig mange religionskritiske, hopper helt uinteressert over hele dette viktige og krever enkelhet. Han har ikke sans for tolkning, verken Bibelens egen tolkning av seg selv eller kirkens tolkning av dette opp gjennom historien. Siden det ikke alltid er enkelt å svare på hva som er en rett og rimelig tolkning, vil det være lett å oppdage at kristne tolker ulikt.

Noen svært konservative kristne miljøer (mange i USA) har en tendens til å lese Bibelen som om den menneskelige siden nesten ikke eksisterte. Det er en posisjon jeg ikke kan dele. Andre liberale kristne har kommet fram til at Bibelen er så menneskelig at den guddommelige siden nesten er eliminert. Det er en posisjon jeg heller ikke kan dele. Det betyr at jeg og mange med meg befinner oss i spenningsfeltet mellom disse to posisjonene. Nei, Bibelen er ikke så enkel, men du verden så rik den er, både på menneskelig erfaring og guddommelig inspirasjon.

Måten en bruker bibelvers på har muligvis noe med visdom å gjøre, det også. Jeg har nok en grunnleggende tro på at hvis Gud finnes, så har Gud og visdom har noe dypt med hverandre å gjøre. Det står forresten i Bibelen, det også.

Jeg kommer tilbake til mer stoff innenfor dette feltet snart.

8 kommentarer:

  1. Takk for ei god oppsummering av problemstillinga. Den burde bli obligatorisk lesing for folk som skal gje seg ut i debattar om denne tematikken. Alt for mange potensielt spanande debattar på bloggar o.l. vert øydelagt av at folk ikkje veit korleis korleis Bibelen er skrive eller korleis kyrkja forstår Bibelen. Kjekt med ei kort oppsummering som dette ein kan referere til ved høve.

    SvarSlett
  2. Takk, Steinar. Jeg tror vi har en formidabel oppgave i å "lære" folk flest noe om hvordan Bibelen faktisk brukes og leses av de fleste kristne.

    SvarSlett
  3. Og: ordet "ydmykhet" er ganske viktig. Det mangler til de grader i enkelte kristne miljøer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg der. Mangel på ydmykhet er aldri vakkert, verken når det er i kristne miljøer eller i andre miljøer. Jeg vet ikke hvorfor du spesielt peker ut kristne miljøer, men du har kanskje erfaringer derfra?

      Slett
  4. "Noen siterer bibelvers som er så hårreisende at alle med fornuft må riste oppgitt på hodet"

    Jeg mener at dette er et godt eksempel på at moral og etikk ikke er noe vi lærer fra bibelen eller religion generelt. Heller tror jeg at vi er født med, og blir opplært til, å ha god moral og etikk, og at kristne og andre religiøse deretter plukker de deler og vers fra bibelen som passer denne moraliteten.

    Enig?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Sander.

      Det er en utbredt misforståelse at kristne eller religiøse skulle mene at vi trenger Bibelen eller et hellig skrift for å forstå hva som er rett og galt. Selvfølgelig er det ikke slik.

      Det er helt riktig, som du sier, at det er noe vi kjenner inni oss. Så hva skal vi da med et hellig skrift? I tillegg til moralske regler og etikk, forteller Bibelen oss at Gud er god og vil det gode, og at hvordan vi lever også har noe med Gud å gjøre. Den som gjør det gode, gjør faktisk Guds vilje.

      Det er noe interessant i kommentaren din, nemlig at du tror vi er født med moral og etikk. Dette er et av de viktige punktene i kristen tro. Hva som er rett og galt har sitt opphav i noe utenfor mennesket, noe vi er født med, men som ligger utenfor evolusjonen. Altså at det kan begrunnes med noe mer enn at det har utviklet seg. Dette opphavet ser kristne på som Gud.

      Når du sier at vi ikke lærer moral av religion, er jeg jo som sagt enig. Selv om du ikke er religiøs eller har noen egen personlig overbevisning om Gud, vil en kristen altså si at du like fullt er skapt av Gud. Og grunnen til at du kjenner til moral og etikk, er at Gud har lagt dette ned i naturen, i menneskene. Det står om dette også i Bibelen.

      Sånn ca sånn.

      Slett
  5. Ok, først og fremst vil jeg si at jeg ikke deler ditt syn på at moral og etikk er noe som ligger utenfor evolusjon. Det at vi er født med noe betyr ikke at det har opphav utenfor mennesket, heller tvert imot, at det er noe som ligger inne i mennensket, nemlig genene våre.

    En bok innenfor dette temaet av Richard Dawkins, med tittelen "The Selfish Gene", er etter min mening den beste forklaringen per dags dato på hvor og hvorfor moral og etikk oppsto i mennesket.

    Stusser også litt over kommentaren din (om jeg har forstått det rett), at kristne er gode for guds skyld, og ikke gode for godhets skyld. Jeg ser på meg selv som en god person, men jeg gjør det ikke av frykt for å havne i helvete. Tror du mange kristne, eller religiøse generelt, er gode av frykt?

    SvarSlett
  6. Det egoistiske genet er en bra bok, og den forklarer en del om hvordan genene er med å forme oss som moralske mennesker. Jeg har ingen problemer med det. Men alt er ikke sagt med denne boken.

    Jeg tror nok du misforstår meg i ditt siste avsnitt. Det er forresten mange som tror at kristne tenker at vi får være moralske for Guds skyld, av frykt for straff. Jeg handler rett mot andre mennesker fordi de har en verdi i seg selv. At jeg dermed også handler i overensstemmelse med hva Gud vil, gjør vel ikke saken verre. Hvis jeg handler ut fra frykt for straff, handler jeg ikke i kjærlighet til menneskene. Paulus problematiserer dette i sitt kapittel om kjærligheten i 1 Kor 13.

    Så er vi inne på menneskets verdi. Verken evolusjonen eller noen annen vitenskap kan gi eller "bevise" at mennesket har verdi. Siden moral i høyeste grad er knyttet nettopp til om mennesket har verdi eller ikke, er det relevant å gå en runde på dette spørsmålet. En kristen vil sette mennesket i en spesiell stilling i skaperverket fordi det er skapt av Gud i Guds bilde. Dette er grunnleggende for en kristen tanke om moral og etikk.

    Jeg vet ikke om du leser mye Dawkins, men han har fått massiv kritikk av både kristne og ateister for sin dårlige tolkning av hva kristne står for og hvordan kristne leser Bibelen. Så et tips, ikke la han få for stor plass på akkurat dette området.

    SvarSlett