Trosforsvarskonferansen Veritas er en nyskapning i Norge, og
lørdag 26.okt var over 250 mennesker samlet på Bibelskolen i Grimstad.
Opplegget var vel noe tilnærmet en suksess. Vårt Land har samme dag en artikkel
med overskriften «Advarer mot ‘rasjonell overtro’». Er det grunn til å advare i
forkant av en slik konferanse?
Trosforsvar, eller apologetikk, har de senere årene fått en
fornyet oppmerksomhet i mange kristne miljøer, særlig blant ungdom. Men
fortsatt kan det merkes en sterk skepsis blant mange kristne. Jeg vet ikke helt
hvorfor, men har en mistanke om at det skyldes erfaring med dårlig praktisert
apologetikk. Jeg har jobbet med dette faget på Sagavoll Folkehøgskole i mange
år nå og vil sterkt argumentere for trosforsvarets nødvendighet.
Da jeg var ungdom, søkte jeg etter gode svar på alle
spørsmålene jeg hadde. Og det var ikke få. Det rare er at det gjør jeg
fortsatt. Og de ungdommene jeg jobber med hver dag gjør også det. Apologetikk
handler først og fremst om å slippe til spørsmålene, tvilen, og tankene rundt
alt det som har med tro å gjøre. Det er ikke, og bør ikke være, å pugge riktige
svar på de og de spørsmålene. Apologetikk er det motsatte av indoktrinering
fordi den legger sterkt fokus på at folk skal tenke selv, bruke fornuften og
sjekke all tilgjengelig kunnskap og visdom.
I artikkelen i Vårt Land intervjues professor i
sjelesorg, Tor Johan Grevbo, om apologetikk. Han anerkjenner apologetikkens
plass, men advarer mot en «en slags overtro» på den. Han har helt rett, men det
spørs om ikke advarselen ble litt vel tydelig og anerkjennelsen kom helt i
bakgrunnen.
Apologetikk kan i sin umodne form fungere som en ren
fornuftsdyrking uten kontakt med andre deler av det å være kristen og menneske.
Den kan bli for akademisk. Men jeg tror at de fleste som holder på med dette i
Norge i dag, hvor en del holdt foredrag på konferansen, neppe ser på
apologetikk som tilstrekkelig. Den kommer i tillegg til lovsang, bønn,
sjelesorg, fellesskap, nattverd, gudstjenester, etc. Å se på apologetikk og
sjelesorg som motsetninger, er på alle måter uheldig, enten den kommer fra den
ene eller andre kanten.
Det handler altså om å forene tro og tanke, som også Vårt
Land ønsker å gjøre. Kristne trenger opplæring i dette. Ikke for å vinne
diskusjoner eller debatter, men for å forstå at det er gode grunner for å tro
på Gud, Jesus, Bibelen, etc. Hvor ofte har jeg ikke hørt at kristne forteller
om at de har dårlige opplevelser med kristne ledere og prester når de har stilt
ærlige spørsmål om tro. Enten har de blitt avfeid, eller de har fått svar som
ikke tåler særlig etterprøving. Det er alltid litt trist å høre.
Ordet trosforsvar kan kanskje være misvisende. Jo, det
handler om å forsvare troen med fornuften. Men den viktigste jobben der skjer
faktisk i møte med meg selv og min egen tro og fornuft. Tåler min tro at jeg
slipper spørsmålene mine til? Tåler troens innhold kritisk søkelys? «Hvis
kristen tro er sann, tåler den det» er en vanlig tanke innenfor apologetikken.
Det er veldig vanskelig å se at det er en avgjørende fare i Norge i dag at
kristne tenker for mye, eller på noen som helst måte har blitt akademiske
fornuftsdyrkere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar