Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

onsdag 21. april 2010

Kjendiser med livssynsreklame

Hvem digger ikke gutta i MythBusters? Jeg syns de er utrolig kule, også holder de på med å leke med det meste en gutt kan tenke seg å leke med. Nå har de fått en humanistpris i USA, og samtidig gir de i et intervju uttrykk for et ateistisk livssyn. Det skal de ha full respekt for. Men hvilken effekt har det at kjendiser flagger livssyn?

Da jeg var ung (høres ut som en klisjé fra Jahn Teigen), var det uten tvil Rune Bratseth og Jan Åge Fjørtoft som var heltene for mange kristne. De fikk respekt og ble anerkjent som gode fotballspillere, og de flagget et tydelig kristent standpunkt. Ja, de var viktige. De hadde en effekt.

I dag har den kristne idrettsorganisasjonen KRIK trykket opp en haug med kort av kristne toppidrettsutøvere. Dette er utøvere som ønsker å stå fram som reklame for den kristne tro. Og en eller annen effekt er jeg sikker på at det har.

Jeg tror det er dette ateistene og humanistene også tenker. Det finnes for eksempel lister på ateistiske nettsider som ramser opp alle kjendiser fra musikk, film, etc. som er ateister. For ikke å snakke om hvor viktig det er at viktige personer innen forskning og vitenskap flagger ateistisk. For mange er det viktig.

Men ingen tror vel innerst inne at noe blir mer sant selv om en kjendis står for noe. Kjendiser er som andre personer. Og like lite som noe blir sant bare fordi faren min mener det, blir det sant fordi en kjendis mener det.

Det interessante er vel hva man vil oppnå med å ramse opp folk som står for det ene eller det andre? Jeg er usikker på hvor langt en kjendis sin påvirkning strekker seg. Min teori er at den kanskje bare har effekt på de som allerede er "frelst" av Gud eller ateisme eller Scientologi (Tom Cruise) eller Antroposofi (Cato Schiøtz).

Jeg tror kanskje det har en effekt også på folk som ikke har bestemt seg helt for hva de mener. Det åpner kanskje opp noen valgmuligheter. Det sies at Shampoo-reklame virker hvis du står i butikken og ikke vet helt hvilket av to produkter du skal velge. Du velger da den du har hørt om, den en kjent modell sier at hun bruker. Jeg kvier meg samtidig for å si at kjendisers livssynsreklame har samme effekt på livssynsvalget.

Har dere noen innspill eller tanker om dette?

5 kommentarer:

  1. Jeg tror det har mye med å føle at man hører hjemme et sted og å ha noen mer populære/voksne/utdannede/osv å se opp til. Det er jo det som er basisen for endel kristne ungdomsmiljø og: endel er bevisste og ville uansett trodd, noen er der mer pga miljøet. Veldig få tør stå helt alene med en overbevisning uten at det vet at noen andre deler den.

    SvarSlett
  2. Det tror jeg også. Jeg syns bare det er litt søtt at ateistene har behov for det samme. Det er fullt forståelige, men jeg tenker liksom at det er litt rart likevel.

    SvarSlett
  3. Husker jeg fikk en bok om Rune Bratseth da jeg var ung. Siden jeg hadde null interesse for fotball, falt dette på steingrunn. :)

    Jeg tror at kjendiser kan ha en effekt, men det kan også gå andre veien (som f.eks. med Tom Cruise og John Travolta for min del) at det gjør at du begynner å mislike kjendisen. Og jeg kjenner at Bratseth irriterer meg litt mer enn andre fotballfolk. Har lite sans for Snåsa-Schiøtz også.

    Jeg tror egentlig det har noe med det opprinnelige "nedslagsfeltet" til kjendisen. For folk som liker myteknusing kan ateisme ha en appell. Men det er ikke slik at folk som liker fotball nødvendigis lar seg imponere den ene eller andre veien. Da tror jeg du får en høy stjerne hos menigheten, mens andre enten ignorerer det eller irriterer seg litt.

    Jeg har bitt meg merke i at Charlotte Thorstvedt leser Dawkins & co, og det synes jeg er morsomt, men hennes kjendisrolle, eller jobbene hun gjør, favner ganske vidt over alle slags religiøse og ikke-religiøse typer. (Jeg antar rett nok at få Wahhabier er fans). Med mindre hun som journalist f.eks. starter et TV-program om religion og klart tar standpunkt, så tror jeg effekten blir ganske liten.
    At Brad Pitt er ateist blir litt det samme, men jeg tror det kan ha betydning i USA. At en uglesett minoritet får en toppkjendis på lasset kan bare være bra. Jeg tror også at scientologene gjorde lurt i å rette seg mot Hollywood-kjendiser av samme grunn. Selv om en del av kjendisene har blitt latterliggjorte for dette, og sikkert har mistet noen fans, så har antageligvis effekten for scientologene bare vært positiv.

    Man kan vel egentlig kan oppsummere det slik:
    For religionen, sekten, livssynet er effekten alltid positiv selv om den kan være liten. Det er noe med at alle monner drar. (Unntaket er selvsagt "negative kjendiser" som Hitler mfl.)

    For kjendisen, derimot, kan det slå begge veier, men hvis kjendisens livssyn sammenfaller med majoriteten av fansen, så blir det positivt. Hvis Bjørn Eidsvåg plutselig blir ateist, så er det bra for ateisme, men ikke nødvendigvis bra for hans platesalg.

    SvarSlett
  4. Gode tanker, Strappado. Enig med deg her.

    SvarSlett
  5. livsyne har jo nesten alle normenn til felles, nesten alle jeg kjenner fra mitøsten er er ateister intr esang artikkel Søkte egen tlig på en prafil på sweetdate. no ente opp her. leste bare halvpar ten
    men jeg liker bloggen din.

    SvarSlett