Før jeg skriver videre, vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg har fått boken av forlaget med spørsmål om jeg ville skrive om den på bloggen. Jeg trengte ikke skrive noe, og jeg får heller ikke noe for det.
Jeg vil likevel anbefale boken, fordi jeg likte den godt, men føye til noen kritiske bemerkninger.
Bokens forfatter er en anerkjent psykolog og forfatter. Han har også mastergrad i teologi. Alt tyder på at han er kompetent til å skrive om dette emnet.
Boken er først og fremst en oppbyggelig og inspirerende bok for alle som er interessert i personlig vekst, åndelig modning og psykologi. Og den fungerer veldig bra som det. Egentlig er det også en god ressursbok for andaktsholdere. Lettlest. Bestselgere er gjerne det. Kapitlene er små, fra 1 til 4 sider, alle begynner med et bibelvers, så en tekst, gjerne fra terapirommet, for så å ende opp i et åndelig prinsipp. Den likner med andre ord veldig på mange andre amerikanske andaktsbøker. Jeg skulle ønske forlaget hadde kalt det noe annet enn Åndelige prinsipper, f.eks. Visdomsord, men innholdet i dem er ofte veldig gode.
Eksempler på Åndelige prinsipper
- De som hevder å vite alt, trenger større innsikt om seg selv.
- Til tider kan det være at du behandler dem du elsker på en måte du aldri ville behandler vennene dine. Dette bør du be om tilgivelse for.
- Ydmykhet er styrke under kontroll.
- Sterke forsvarsverk vinner kriger, men taper kjærlighet.
Det er jo ikke noe nytt at psykologer skriver fra terapirommet. Irvin D. Yalom er vel kanskje den mest kjente guruen i dag på nettopp dette. Yalom er da også svært åpen om at han er ateist, også overfor sine pasienter. Baker er altså kristen. Det burde ikke være noe problem, i utgangspunktet. Boken er forkynnende, det er vanskelig å si noe annet, men det betyr jo ikke hans timer er det. På samme måte som jeg liker å lese Yalom dele med seg av sin klokskap fra terapien, liker jeg også disse små fortellingene til Baker. Og Baker serverer ingen lettvinte løsninger, verken i retning av selvhjelpsbøker eller kristne be-så-løser-alt-seg-løsninger.
Jeg tror psykologimiljøet i Norge og Europa lenge har vært nokså ateistisk, en arv etter Freud og andre. Så det skulle vel ikke forundre stort om det lyser litt rødt for mange av hans kollegaer når han kommer trekkende med Jesus som psykolog. Det vil si, hva han gjør er å bruke psykologens innsikter og vokabular til å sammenlikne med hva Jesus sa og gjorde. Fortellingene fra terapien fortelles først. Jesus kommer inn etterpå. Det er i denne sammenheng han beskriver hvor psykologisk genial han mener Jesus var i møte med mange mennesker. Jeg mener at han her får fram veldig gode poenger. Jesus var virkelig god med mennesker. Noen ganger blir sammenlikningene kanskje litt kunstige, men det er til å leve med.
Jeg sitter igjen med et fint møte med en klok mann som kombinerer sin psykologiske innsikt og sin tro på en integrert måte. Dette formidler han til inspirasjon for andre. Visdom preger boken.
Et par kritisk bemerkninger til slutt. Det første er en bagatell, men i Norge er det lite nødvendig, om ikke negativt, å titulere forfatteren med Dr. Syns jeg. Det andre er tittelen. Jeg liker den ikke. Jesus konkurrerer ikke om å være tidenes beste psykolog. Jeg mener, han deltar ikke i den konkurransen. Han deltar heller ikke konkurransen verdens beste enkeltmannsforetak, eller verdens beste leder, eller verdens beste pedagog. Selv om han sikkert kunne vunnet flere av disse. Men for all del, tittelen selger vel.
Det kan vel også stilles et kritisk spørsmål ved det å psykologisere alt Jesus sier. Jeg ser flere problematiske sider ved dette, men det fungerer. For meg kommer en slik Jesus-tolkning i tillegg til mye annet jeg leser, og det er derfor med på å gjøre Jesus-bildet rikere. Jeg er heller ikke i tvil om at kristen tro i bunn og grunn handler om relasjoner, mellom Gud og mennesker, og mennesker imellom, og vil derfor støtte bokens anliggende her. Derfor syns jeg Bakers psykologiske analyse av Jesus er inspirerende.
Men jeg liker sånne bøker. Jeg liker kloke bøker. Og dette er en klok bok. De minner meg på sentrale trekk i min tro og i det å være menneske. Jeg trenger å bli minnet på slikt.
Boken er herved anbefalt. Fin gave er det også.
Syns den høres ut som ei bok jeg også kan lese...
SvarSlettJeg har ikke lest boken,men synes de kritiske kommentarene dine høres fornuftig ut.Jeg synes det blir litt vanskelig å tenke meg Jesus som psykolog, fordi jeg tror at psykologien som vitenskap ble grunnlagt mye senere enn på Jesus tid,men Baker tenker kanskje på dette i overført betydning, i betydning som menneskekjenner kanskje.En mer naturlig tittel blir kanskje "Jesus verdens beste menneskekjenner",nå har jeg en annen mening enn Baker, men det blir en annen debatt.
SvarSlettJeg har ikke lest denne boka, men den høres veldig interessant ut.
SvarSlettPsykologi betyr vel "the study of the soul". Målet til en psykolog er å forstå hvorfor vi gjør det vi gjør. Psykologi brukes til å vurdere hva slags mentale problemer mennesker har, for så å gi dem en riktig behandling.
Jeg er ikke utdannet psykolog, men jeg har tatt ett 3 måneders kurs om "counseling", som er en del av psykologien. Der så jeg hvor fantastisk Jesus er som psykolog. Han vet jo akkurat hvordan vi har det, hva vi gjør, hva vi har gjort og opplevd. Han vet hvorfor vi har de problemene vi har, og han vet akkurat hvordan han skal løse dem. Jeg så også at han faktisk løste mange problemer mye raskere enn noen annen behandling kunne gjort. Derfor vil jeg si meg veldig enig i at Jesus er verdens beste psykolog. Vel, han er jo ikke av denne verden på samme måte, så det blir kanskje misvisende å si "verdens beste". En bedre tittel kunne kanskje vært "Jesus, den beste psykolog" (klinger ikke like bra da men...).