C.S.Lewis om miraklet i Betlehem

Som skrevet for noen dager siden, har jeg i det siste brukt litt tid på boken Mirakler av C.S.Lewis. Og hva er vel mer passende enn å trekke fram miraklet som hører julen til fra denne boken?

Du vil derfor kunne høre dem som hevder: "De første kristne trodde at Jesus var sønn av en jomfru, men vi vet nå at det er en vitenskapelig umulighet." Slike mennesker synes å ha en forestilling om at troen på mirakler oppsto i en tid som visste så lite om naturens gang at de ikke skjønte at mirakler var naturstridige.

Dette er selvfølgelig feil. Selv om moderne gynekologer vet mer om fødsler enn det Josef gjorde, var ikke Josef heller i tvil om at en jomfrufødsel var naturstridig.

Og på samme måte som man vil si: "Det er vitenskapelig umulig," ville han si det samme.

Forutsetningen for at noe ble opplevd som mirakel, var at det brøt med det vanlige. Du vil rett og slett ikke oppleve noe mirakel hvis du ikke tror naturen følger bestemte lover.

En annen forutsetning for mirakler, er at det faktisk finnes noe overnaturlig. Det er når dette overnaturlige griper inn i det naturlige, vi kaller det mirakel.

Et mirakel er på ingen måte en hendelse uten årsak eller resultater. Årsaken er at Gud handler, og resultatet følger i henhold til naturlovene. I fortsettelsen (dvs. i den tiden som følger etter at det har funnet sted) er det uløselig knyttet til naturen på samme måte som alt annet.

Da man i gamle dager trodde på "menneskeetende maur og griffer i Skytia, mennesker med bare ett, enormt bein, magnetiske øyer som trekker til seg båter, havfruer, ildsprutende drager", trodde man ikke dette var et resultat av overnaturlig inngripen. De så det derimot som helt naturlig, altså vitenskap.

Mirakler står i en helt annen stilling. Hadde det eksistert ildsprutende drager, ville de bltt funnet av jegere. Ingen vil påstå at vi kan regne med noen ny Jomfru Maria eller en gjentakelse av at Jesus går på vannet. Men når noe allerede i utgangspunktet utgir seg for å være et enestående tilfelle av at noe utenfor naturen bryter inn i den, kan ikke økt kunnskap om naturen gjøre det hverken mer eller mindre troverdig enn det var på forhånd.

Hvis den hellige Josef hadde hatt for lite tro til å stole på Gud, eller for lite ydmykhet til å akseptere sin ektefelle som en from og ren kvinne, kunne han like mye som noen i vår tid ha nektet å tro på det guddommelige opphavet til barnet hennes. Og enhver av våre samtidige som tror på Gud, vil være like overbevist om dette miraklet som den hellige Josef var.

C.S.Lewis er klinkende klar på at vitenskapen aldri kan forandre på det "faktum at naturen ikke sender babyer til ungjenter som ikke 'har vært sammen med noen mann'." Fødselsfortellingen skjedde kun en gang, og ingenting er forandret med tanke på hva som vitenskapelig er mulig eller naturlig.

De fleste beretningene om mirakuløse hendelser er sannsynligvis usanne. Løgn, overdrivelser, mistolkninger og rykter utgjør antakelig mer enn halvparten av alt som er skrevet her i verden.

Hvordan forholder det seg da med det store miraklet, at Gud ble menneske?

Dersom det skjedde, var det den viktigste hendelsen i verdenshistorien - selve den hendelsen som hele historien har dreid seg om. Siden det bare skjedde en gang, er det etter Humes målestokk ytterst usannsynlig. Men nå har jo hele verdenshistorien også funnet sted bare en gang; er den av den grunn usannsynlig? Det er som å spørre om det egentlig er sannsynlig at naturen selv eksisterer. Det er grunnen til at det er enklere å påpeke, rent historisk, at inkarnasjonen faktisk skjedde, enn å påvise, rent filosofisk, sannsynligheten for at den ville skje. Det knytter seg svært store historiske problemer til å gi Jesu liv, lære og innflytelse en forklaring som er lettere å komme til rette med enn den kristne.