Har kristen tro en framtid i Norge?

I dag skriver jeg en hvorfor-blogg. Masse spørsmål som jeg stadig stiller meg selv.

Hvorfor tror ikke flere på Gud? Og Bibelen? Hvorfor er ikke kirkene våre stappfulle hver eneste søndag? Jeg har så mange hvorfor-spørsmål om slike ting.

Noen ganger kan jeg bli veldig mørk til sinns over slike tanker. Jeg ser at kirkene våre blir tommere og tommere, at færre og færre bekjenner seg til kristen tro, og at mange kristne miljøer blir små innadvendte kosegrupper uten videre sterk påvirkning på samfunnet rundt seg.

En av de største kristne ungdomsbevegelsene i Norge er utvilsomt KRIK. Men du skal ikke gå lenger enn til naboen før du finner folk som ikke aner hva KRIK er for noe. Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Sjømannskirken har vel fortsatt et nokså godt rykte på seg blant folk flest, men disse er organsisasjonene er faktisk relativt små sammenliknet med mye av det andre kristne arbeidet som drives rundt om i Norge. I dag er det stor sannsynlighet for at mange vokser opp uten å kjenne en eneste kristen i sin slekt og omgangskrets.

Hvorfor tror ikke flere på Gud? Hvorfor velger ikke flere å følge Jesus? Jeg skjønner det ikke helt. For hvis kristen tro er sann, og god, og bra for hvert eneste menneske, hvorfor ser ikke folk det selv?

Selvfølgelig vet også jeg at kristendommen er verdens største religion, og at kristen tro sprer seg mer enn andre trosretninger i verden. Så det er vel riktigere å si at tilbaketoget er et vestlig fenomen. Norge er kanskje et av verdens mest sekulariserte samfunn.

Jeg bør vel også understreke at jeg på ingen måte setter likhetstrekk mellom antall kirkegjengere og antall troende. Det finnes nok atskillig flere som tror både på Jesus og Gud der ute enn vi er klar over. Men hvorfor går de ikke automatisk i en kirke, hvorfor oppsøker de ikke et kristent fellesskap? Hvis de tror på Jesus, hvorfor holder de seg utenfor det fellesskapet han innstiftet?

Nå er det ikke slik at jeg ikke har forståelse for at folk nøler og tviler osv. På ingen måte. Er det noe jeg har mye kontakt med i mitt eget liv, er det tvilen. Jeg stiller fryktelig mange spørsmål til min egen tro. Er det virkelige sant? Kan det være mulig? Er det så enkelt? Hva med alle de andre som mener noe annet? Etc.

Jeg jobber aktivt med kristen formidling, både i jobb og på fritiden. Jeg vet at det finnes mange kristne i landet som ønsker å ta sin tro på alvor og leve ut sin kristne overbevisning. Jeg vet også at mange kristne ungdommer ønsker å lære mer om sin tro, mer om Bibelen og mer om Gud. La det være liten tvil om det.

Men trenden er ganske tydelig. Det blir færre og færre av dem.

Er det forkynnelsen vår som har sviktet? Eller er det livene våre, livene til de aktive kristne, som virker lite livsbejaende? Blir det for vanskelig å oppdage Gud i de kristne formene?

Eller kan det være at etikken og moralen slik den forkynnes i Bibelen og av Jesus virker for krevende for folk? Ja, for den er krevende. En kristen tro uten etikk blir noe annet enn det Jesus stod for.

Det er også mulig at det ligger et svar gjemt i materialismen, folk trenger ikke Gud, de trenger opplevelser og ting. Eller tidsklemma? Det er ikke mulig å få tid til Gud og kirke og bønn og sånt innimellom alt som skal gjøres. Eller i den postmoderne relativismen, alt er jo like sant, bare følg hjertet, plukk litt her og litt der til ditt eget livssyn? Eller i ateismens store innflytelse på medier og utdanning. Jeg vet ikke, men jeg er veldig søkende etter svaret.

Jeg vet i hvert fall at kristen tro er noe man velger, av egen fri vilje, og slik må det være. Vi som står for forkynnelse og undervisning står foran formidable utfordringer. Det krever mye klokskap. Likevel, det er ikke vi som skaper tro, det er det bare Gud som kan gjøre. Troen kommer av budskapet, ikke av budbæreren. Dette ikke sagt som en unnskyldning for dårlig og uklar forkynnelse, men som noe Bibelen er helt tydelig på.

Jeg har stor tro på at kristen tro er sann og god og best for alle mennesker. Så finnes det mange dårlige utgaver av kristen tro som jeg ikke vil nøle med å ta avstand fra. Men kristen tro slik man finner den hos Jesus og Paulus og de første kristne, har jeg stor tro på.

Har kristen tro en framtid i Norge? Ja, det tviler jeg ikke på, selv om det ser mørkt ut av og til.