Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

torsdag 29. desember 2011

Har kristen tro en framtid i Norge?

I dag skriver jeg en hvorfor-blogg. Masse spørsmål som jeg stadig stiller meg selv.

Hvorfor tror ikke flere på Gud? Og Bibelen? Hvorfor er ikke kirkene våre stappfulle hver eneste søndag? Jeg har så mange hvorfor-spørsmål om slike ting.

Noen ganger kan jeg bli veldig mørk til sinns over slike tanker. Jeg ser at kirkene våre blir tommere og tommere, at færre og færre bekjenner seg til kristen tro, og at mange kristne miljøer blir små innadvendte kosegrupper uten videre sterk påvirkning på samfunnet rundt seg.

En av de største kristne ungdomsbevegelsene i Norge er utvilsomt KRIK. Men du skal ikke gå lenger enn til naboen før du finner folk som ikke aner hva KRIK er for noe. Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Sjømannskirken har vel fortsatt et nokså godt rykte på seg blant folk flest, men disse er organsisasjonene er faktisk relativt små sammenliknet med mye av det andre kristne arbeidet som drives rundt om i Norge. I dag er det stor sannsynlighet for at mange vokser opp uten å kjenne en eneste kristen i sin slekt og omgangskrets.

Hvorfor tror ikke flere på Gud? Hvorfor velger ikke flere å følge Jesus? Jeg skjønner det ikke helt. For hvis kristen tro er sann, og god, og bra for hvert eneste menneske, hvorfor ser ikke folk det selv?

Selvfølgelig vet også jeg at kristendommen er verdens største religion, og at kristen tro sprer seg mer enn andre trosretninger i verden. Så det er vel riktigere å si at tilbaketoget er et vestlig fenomen. Norge er kanskje et av verdens mest sekulariserte samfunn.

Jeg bør vel også understreke at jeg på ingen måte setter likhetstrekk mellom antall kirkegjengere og antall troende. Det finnes nok atskillig flere som tror både på Jesus og Gud der ute enn vi er klar over. Men hvorfor går de ikke automatisk i en kirke, hvorfor oppsøker de ikke et kristent fellesskap? Hvis de tror på Jesus, hvorfor holder de seg utenfor det fellesskapet han innstiftet?

Nå er det ikke slik at jeg ikke har forståelse for at folk nøler og tviler osv. På ingen måte. Er det noe jeg har mye kontakt med i mitt eget liv, er det tvilen. Jeg stiller fryktelig mange spørsmål til min egen tro. Er det virkelige sant? Kan det være mulig? Er det så enkelt? Hva med alle de andre som mener noe annet? Etc.

Jeg jobber aktivt med kristen formidling, både i jobb og på fritiden. Jeg vet at det finnes mange kristne i landet som ønsker å ta sin tro på alvor og leve ut sin kristne overbevisning. Jeg vet også at mange kristne ungdommer ønsker å lære mer om sin tro, mer om Bibelen og mer om Gud. La det være liten tvil om det.

Men trenden er ganske tydelig. Det blir færre og færre av dem.

Er det forkynnelsen vår som har sviktet? Eller er det livene våre, livene til de aktive kristne, som virker lite livsbejaende? Blir det for vanskelig å oppdage Gud i de kristne formene?

Eller kan det være at etikken og moralen slik den forkynnes i Bibelen og av Jesus virker for krevende for folk? Ja, for den er krevende. En kristen tro uten etikk blir noe annet enn det Jesus stod for.

Det er også mulig at det ligger et svar gjemt i materialismen, folk trenger ikke Gud, de trenger opplevelser og ting. Eller tidsklemma? Det er ikke mulig å få tid til Gud og kirke og bønn og sånt innimellom alt som skal gjøres. Eller i den postmoderne relativismen, alt er jo like sant, bare følg hjertet, plukk litt her og litt der til ditt eget livssyn? Eller i ateismens store innflytelse på medier og utdanning. Jeg vet ikke, men jeg er veldig søkende etter svaret.

Jeg vet i hvert fall at kristen tro er noe man velger, av egen fri vilje, og slik må det være. Vi som står for forkynnelse og undervisning står foran formidable utfordringer. Det krever mye klokskap. Likevel, det er ikke vi som skaper tro, det er det bare Gud som kan gjøre. Troen kommer av budskapet, ikke av budbæreren. Dette ikke sagt som en unnskyldning for dårlig og uklar forkynnelse, men som noe Bibelen er helt tydelig på.

Jeg har stor tro på at kristen tro er sann og god og best for alle mennesker. Så finnes det mange dårlige utgaver av kristen tro som jeg ikke vil nøle med å ta avstand fra. Men kristen tro slik man finner den hos Jesus og Paulus og de første kristne, har jeg stor tro på.

Har kristen tro en framtid i Norge? Ja, det tviler jeg ikke på, selv om det ser mørkt ut av og til.

8 kommentarer:

  1. "For hvis kristen tro er sann, og god, og bra for hvert eneste menneske, hvorfor ser ikke folk det selv?"

    Det ligger et svar i dette spørsmålet.

    SvarSlett
  2. Jeg kan jo svare for meg selv. Jeg opplever meg selv som troende. Kristen? vet ikke. Kanskje ikke. Har ikke definert kraften jeg tror på- men den er guddommelig, den er god og den er overalt.

    Men jeg føler uansett at min tro er personlig. Den er inni meg. Den kommer kun til syne gjennom mine verdier og handlinger.

    Jeg blir fremmedgjort av Bibelen. Klarer på ingen måte å relatere min tro og mine verdier til mesteparten av det som står i den.

    Jeg kjenner meg hjemme i en kirke og dens stillhet, men _ofte_ forsvinner velbehaget når en prest kommer inn. Tradisjonen og historien til presteskapet gjør meg skeptisk.Forkynnelsen føles påtrengende. Å møte kreasjonister, til og med på norsk jord, gjør meg livredd for å bli satt i samme bås som dem. Det gammeldagse språket gir meg assosiasjoner til ....fæle ting.

    Jeg tror for min del at nøkkelen i stor grad ligger å formidle og forkynne verdier, uten å hele tiden sitere bibelord og strø om seg med "jesus Kristus" og "vår hellige ånd og Gud den allmektige". Det høres fjernt og fremmed ut for nye generasjoner. Vi trenger å se kristen handling og å høre snakk om å bry seg om andre, ikke om sakkeus i morbærtreet.

    Men dette er vel strengt tatt ikke forenlig med kristendommen- bare et lite skråblikk fra en uavhengig:)

    SvarSlett
  3. Ville tippet på økt materialisme som korrumperer oss åndelig. Hadde en innsiktsfull oppgavebesvarelse fra oppegående filosofielever. De muslimske elevene intervjuet norske om meningen med livet. Selv hadde de reflekterte og gjennomtenkte syn på livets mening. Intervjuobjektene så ut som om de hadde ramlet ned fra månen. Ingen visste noe eller kunne si noe om meningen med livet. Som en av eleven fortalte meg; jeg tror de syntes spørsmålet var ukomfortabelt. Nettopp - i all vår materialisme er oss selv og egen families velvære mer enn nok. Bryr man seg ikke lenger enn nesa rekker, så tenker man vel heller ikke så mye lenger -og da blir det plutselig fremmedartet å skulle ta stilling til de litt større ting. Vi blir bombadert med velstand og informasjon, men samtidig ser det ut til at vi øever i stadig mindre bobler med liten evne til å se oss i en større sammenheng.
    MNen jeg kan jo ta feil :-)

    Hilsen Åse

    SvarSlett
  4. Eg ville kanskje svare at kristne sjølve har blitt litt for gjennomsyra av ideologi som er framand for kristentrua. For øvrig har du ein fin blogg :)

    SvarSlett
  5. Takk, Hallvard. Jeg følger med på din blogg også.

    Til anonym nr. 2. Det er et sterkt innlegg du skriver. Det er lett å skjønne hvorfor du har et litt problematisk forhold til både prester, kirke og Bibelen. Likevel, jeg tror Bibelen inneholder mye av det du leter etter/tror i budskapet fra og om Jesus. Men boken i seg selv er ikke helt lett å finne ut av. De fleste prester er bra folk. Men hvis det låser seg for deg så fort presten kommer inn, er det kanskje andre som må hjelpe deg med å forstå kristen tro.

    Åse, jeg tror materialismen kanskje er åndelighetens største fiende. Jesus snakket ofte om det.

    SvarSlett
  6. Kunnskap er religioners største trussel. Kunnskap forteller oss at mange av grunnpilarene i religionene er feil.
    Kunnskap forteller oss at mange av de tingene som "gudene" har fått æren/skylden for har naturlige årsaker.

    Kunnskap er grunnen til at den vestlige verden er den mest sekulære.

    Religioner er bygget på tro og håp.
    Tro på at det finnes en høyere bevissthet i universet, håp om at det finnes noe mer enn det lille menneskelige livet vi har.

    Dagens generasjon får nok kunnskaper til å skjønne at religioner ikke bygger på noe mer enn (gammel) overtro.
    Derfor blir det færre og færre religiøse og kirkegjengere. De er i ferd med å naturlig dø ut. Gjennomsnittsalderen blant kristne blir høyere og høyere.
    Rekrutteringen er minimal.

    Nedgang i religiøse er et sunnhetstegn for et land.

    SvarSlett
  7. Tobben, hvor skal jeg begynne? Her serverer du påstand på påstand. Jeg er vel knapt enig i en eneste en av dem. Og flere er direkte feil. Religion er blant annet på frammarsj i verden, og kristendommen aller mest. For å nevne en ting.

    SvarSlett
  8. Ja, kristendommen er på fremmarsj i fattige uland.
    Det er fordi den innføres samtidig med uhjelp.

    Den gir også et (falskt) håp om at det bare er til å holde ut dette usle livet her på jorden, så venter en strålende evighet.

    Er du ikke enig i at det er en klar tendens at kunnskap fører til ateisme?
    Unntaket er kanskje USA. Men det har helt andre forklaringer.

    SvarSlett