Nå er kanskje ikke det så merkelig siden den store historien om mennesket og Gud slik den framstilles i Bibelen og i kristen tankegang ville blitt uforståelig hvis disse kapitlene var borte.
Noe annet som gjør at jeg stadig vender tilbake, er at det er så mange ulike måter å forholde seg til disse tekstene på. Det er utrolig spennende å lese ulike drøftinger mellom teologer og kristne vitenskapsfolk.
Jeg syns det er lett å ta avstand fra både ung-jord-kreasjonister og gammel-jord-kreasjonister på ene siden, og liberale kristne tolkninger som ser på Adam og Eva-historien som noe som ikke har med historiske fakta å gjøre i det hele tatt på andre siden. At Adam og Evas fall bare handler om hva som skjer inni oss, er interessant, men den hopper bukk over hvordan teksten har blitt lest og forstått i flere tusen år. Men mellom kreasjonisme og liberal tolkning er det et helt spekter av interessante muligheter.
Var Adam og Eva historiske personer? Eller står navnene som symbol for de første menneskene?
Ble de første menneskene til gjennom vanlig evolusjon, eller grep Gud inn på en spesiell måte? Var Adam og Eva de eneste menneskene i begynnelsen, eller var det andre mennesker også? Slik kan vi fortsette å stille spørsmål, viktige spørsmål, i lang tid.
Jeg har nettopp avsluttet lesingen av en ny bok på dette området. C. John Collins har nylig utgitt Did Adam and Eve really exist? Who they where and why you should care. Jeg er nesten litt overrasket over meg selv over at jeg trives så godt med å lese teologisk konservativ litteratur på dette området. Kanskje fordi den stemmen lett blir borte i norsk kirkeliv her. Jeg har lett for søke det konservative når det blir for liberalt, og motsatt. Jeg føler meg mest hjemme i midten et sted.
Det jeg liker godt med konservative bøker, er ønsket om å ta Bibelen som Guds ord på alvor. Men jeg skal også innrømme at det er en hårfin grense her et sted, for jeg er nesten allergisk mot forfattere som ikke åpner opp for andre syn og tolkninger enn sine egne eller som lever i en lukket verden. Skjønn det den som kan.
Når det gjelder denne boken, opplever jeg Collins som ydmyk og åpen for at alt kan diskuteres. Han kritiserer flere forskere jeg har sansen for, blant annet Dennis Alexander, Francis Collins og James D. G. Dunn. Og det er jo interessant i seg selv, og ikke minst nyttig for min egen tanke. Bjørn Are Davidsen har for øvrig gitt en veldig god oppsummering av Dennis Alexander sitt syn på Adam og Eva her.
For Collins mener at Adam og Eva har eksistert, som de to første menneskene, og at det må være slik fordi det er eneste måten å komme til rette med Bibelen som helhet på.
Specifically, if we deny that all people have a common source that was originally good but through which sin came into the world, then the existence of sin becomes God's fault, or even something that God could not avoid. In either case there is little reason to be confident that any relief is headed our way.
[...], how we relate to the story of Adam and Eve does, sooner or later, face us with what stance we will take toward Biblical authority.
Begge disse sitatene har mye for seg, syns jeg.
Boken kan anbefales, men bør nok ikke være eneste kilde til temaet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar