Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

torsdag 4. februar 2010

KrF og kristendemokratene

KrF er i krise. På Twitter legges det ut meldinger om at folk gleder seg over at partiet skal legges ned. Andre har tro på framtiden for KrF, men de er langt fra enige om hvilket KrF som har best mulighet for å klare seg i framtiden. Maken til mediestorm omkring et bittelite parti skal du lete lenge etter. Inger Lise Hansen er bare en brikke i dette spillet, men hun bør vel ta på seg ansvaret for at det kom nå, på denne måten.

Jeg er medlem av KrF, bare så det er sagt. Jeg forbeholder meg retten til å være passiv medlem. Politikk på ideologisk plan interesserer meg veldig, men interessen på lokalplan må jeg nok innrømme ikke er der. Hvor den og den veien skal ligge, etc. er liksom ikke min greie.

Jeg tror KrF er et viktig parti i Norge. Det er ikke utenkelig at 10% vil være et realistisk mål for partiet, hvis de lykkes bedre med sakene sine og profileringen. Jeg har tro på partiet, og jeg vil sterkt beklage dersom partiet forsvinner. Rett og slett fordi verdispørsmålene ikke automatisk kommer på dagsordenen hvis ingen partier roper ut når det er nødvendig. KrFs stemme er viktigere enn størrelsen på partiet.

Så er jo spørsmålet akkurat nå hva dette partiet skal stå for, eller riktigere, hva det står for. Jeg oppfatter ikke Inger Lise Hansens utspill som et forsøk på å gjøre KrF til Venstre eller Høyre. I så tilfelle er det jo meningsløst. Jeg er litt usikker på hvor lurt det var å gå ut på den måten hun gjorde, men gjort er gjort.

Lørdag 30.januar gikk Odd Anders With ut i Klassekampen med to forslag jeg syns høres bra ut:
  • KrF bør skifte navn til Kristendemokratene
  • Kristenkravet til tillitsvalgte bør erstattes av en erklæring om støtte til kristendemokratiske verdier, kristent menneskesyn og forvalteransvaret.
Dette høres veldig spiselig ut for meg. Jeg tror det er klokt.

Så er KrFs store problem at det går et skille mellom vestlandet og østlandet, med svært forskjellig tilnærming til politikken. For det er liten tvil, etter mitt syn, om at vestlendingene vil ha et renere kristen-parti som skal sørge for at samfunnet er mest mulig kristelig, for å si det litt ullent. Jeg tror den tiden er forbi hvor kristne skal tenke at man gjennom politikk skal holde Norge kristent. Kirken skal ha som mål å kristne Norge, men ikke politikken.

Jeg har svært lite sans for at Israels-spørsmålet skal være et bekjennelses-spørsmål for hva som er kristen politikk. Hansens utspill støttes derfor fullt og helt av meg. At noen velger å gå over til FrP på grunn av ensidig støtte til Israel, er meg helt uforståelig. Hva med resten av politikken? Jeg fatter og begriper ikke at ensidig støtte til Israel er viktigere enn alkoholpolitikken, for å ta et eksempel.

Jeg tror også tiden er forbi i forhold til ekteskapsloven. Homofile får i dag gifte seg. Punktum. Det er en borgerlig ordning, og ingen politikere bør pålegge kirken å vie homofile. Det er kirkens oppgave å finne ut av det. Jeg liker ikke at det kalles ekteskap, men må vel akseptere det. Partnerskap var en bra og riktig beskrivelse.

Det jeg derimot ikke er med på, det er alt det andre som kom sammen med ekteskapsloven, nemlig nydefineringen av far, adopsjon, etc. Der vil jeg gjerne kjempe både en og to omkamper. Se bl.a. mine innlegg her, her og her. Hvis Hansen mener at disse tingene er uvesentlige, noe jeg ikke tror, er hun definitivt ikke innenfor KrFs verdigrunnlag.

Jeg håper KrF kommer til å være restriktive i ruspolitikken også framover. Alkohol- og rusproblemene har ikke akkurat blitt mindre med årene. Jeg vedder på at Hansen drikker sin vin (jeg vet ikke!) (Rettelse etter tilbakmelding i kommentarfeltet: Dumt å spekulere i dette. Innrømmer det, selv om det var en kommentar på Twitter her en dag), men desto større grunn er det til å jobbe med alkoholregulering og holdningsdannelse.

Jeg vet ikke nok hva Hansen står for i ett og alt, derfor blir jeg heller ikke med i noen fan-gruppe. Jeg syns KrF har et sjarm-problem. Høybråten er, beklager Høybråten, ikke noe sjarmtroll eller noen velgermagnet. Det er likevel politikken som skal kommuniseres. KrF trenger svært gode venner i norske avisredaksjoner og blant journalister, for etter min mening ytes det ikke rettferdighet der i gården.

KrF må bli åpnere, men jeg stusser litt på at de sier det hele tiden. "Kom til oss, vi skal bli mye mer åpne nå, vi er ikke så forferdelige som dere tror, etc" virker litt komisk på meg. Gi oss god politikk, gode verdier, og ikke tenk at det bare skal være et parti for kristne som vil kristne Norge gjennom politiske vedtak.

4 kommentarer:

  1. Jeg synes dette var en god analyse Tom Arne. Følger deg i de fleste sakene.

    Dog ser jeg ikke helt vitsen med å skifte navn. Begge navnene har ordet "kristen" i seg, og svært få i Norge kjenner til de andre kristendemokratiske partiene i Europa og tradisjonen de står i. Derfor tror jeg det er lite forskjell på navnene Kristelig Folkeparti og Kristendemokratene. Jeg tror folk vil oppfatte det samme uansett, selv om det kan være en mulighet for en ny start.

    Bekjennelsesparagrafen er jeg usikker på. Er ikke så redd for den egentlig, men ser symbolverdien i å fjerne den.

    I forhold til alkoholpolitikken er jeg helt enig. Sånn jeg oppfatter Inger Lises standpunkt i denne saken(hun er faktisk avholds), så vil hun være føre var i forhold til kravet om vin i butikk. Altså legge til rette for vinmonopol der det er behov, noe jeg faktisk tror er lurt.

    Så veien videre. For det første; jeg tror denne debatten er sunn for KrF. At det stormer og blir litt brytninger er jeg ikke redd for. Tror faktisk det er sunt for organisasjonen at litt frustrasjon kommer ut! Men det krever selvsagt at man etter hvert går ut av skyttergravene og møtes litt på midten. Det tror jeg er mulig!

    For det andre; i forhold til Høybråten så er jeg faktisk veldig usikker. Ser vel bare ett alternativ, og det er Hareide. Absolutt et spennende og bra valg for framtida. Høybråtens framtid tror jeg vil avgjøres av hvordan/om han klarer å samle partiet igjen. Klarer han å vise såpass sterke lederegenskaper at han får folk til å samles rundt noen sentrale verdier, så tror jeg han er leder etter landsmøtet i 2011 også. Kaster han seg i skyttergravene nå, er jeg redd både for splittelse og lederstrid. Blir spennende å følge utviklingen videre.
    Spørsmålet blir altså om Norges dyktigste fagpolitiker(det mener jeg faktisk Høybråten er), også har lederegenskapene som skal til for å samle og stake ut en ny kurs.

    For det siste er svært viktig. KrF trenger en ny kurs som tar vare på mye av det gamle, men som også fornyer på sentrale områder. Jeg tror vi trenger mye begeistring i tida framover!

    Husk av valgforskere har spådd KrFs død mange ganger tidligere. Jon Lilletun fortalte alltid at den kjente valgforskeren Henri Valen hadde fortalt at hans største tabbe, var å spå KrFs dør lenge før man opplevde storhetstida med Bondevik 1 og 2. Jeg tror de som nå spår KrFs død og sperregrense, kommer til å foregne seg kraftig. Jeg tror faktisk at KrF kan komme styrket ut av denne prosessen!

    SvarSlett
  2. Ingrid Eiane Setvik4. februar 2010 kl. 22:19

    Spennende å lese om dine betraktninger om KrF ,Tom Arne. Jeg deler dine synspunkter i stor grad. For å kommentere noe av det du sier, så har Hansen vært klar på at det viktig å reversere de endringene som ble gjort i bioteknologiloven, adopsjonsloven og barneloven, da ny ekteskapslovgivning ble vedtatt. Hele hennes poeng er at vi må innse at ekteskapsloven er vedtatt, og at en derfor må se på borgerlig vigsel, slik at en ikke overprøver trossamfunns frihet ift å måtte vie samlivsformer en ikke teologisk støtter.

    Ellers synes jeg ikke en skal spekulere i om folk drikker sin vin eller ikke, når en ikke vet.

    Et spørsmål du burde tatt opp, er om du tror slike utspill gjør at KrF blir mer spiselige for flere, eller om vi bare mister hele velgergrunnlaget der vi faktisk har velgere...

    SvarSlett
  3. Ingrid, det er riktig at det er dumt å spekulere i vindrikking. Jeg skrev det rett og slett fordi det var en kommentar på Twitter her en dag, husker ikke hvem som skrev det.

    Selve utspillet skaper mediaomtale. Så vil håndteringen av saken være helt avgjørende i etterkant. Noen vil sikkert melde seg ut, noen inn, sånn umiddelbart. Men det er fra nå og utover det avgjøres. Hvordan blir Inger Lise behandlet? Hva sier hun videre? Hvordan kommer Høybråten ut av dette? Samles partiet, eller splittes det enda mer? Vet ikke. Håper på det beste.

    SvarSlett