Jeg har vært der Jesus ble født

Det har stått veldig stille på denne bloggen dette året. Har et håp om å være litt mer produktiv det neste året, også her. Jeg holder på med et skriveprosjekt om TVIL, så derfor har jeg valgt å bruke tid og krefter på det. Forhåpentligvis ender det i et produkt i løpet av det neste året. Uansett, det er jul og her kommer en liten julehilsen jeg skrev til menighetsbladet vårt Helsing (for Sauherad og Nes) denne julen:

Jeg har vært i Betlehem. Jeg har vært på akkurat det stedet tradisjonen sier at Jesus ble født. Flere ganger har jeg stått og sett at folk fra hele verden kommer og kysser golvet der. Så forskjellige vi er, vi som tror at Gud ble menneske, vi som tror at Jesus var Gud, tenker jeg. Det er rart å stå der i underetasjen på Fødselskirken, men jeg vurderer aldri å kysse golvet.

Nå er det ikke sikkert at denne kirken er bygget nøyaktig der hvor Jesu føderom var. Slik er det med de fleste kirker i Israel som er reist på historiske steder. Man er mer eller mindre sikker. Derfor sies det alltid «i følge tradisjonen». Akkurat det er ikke så avgjørende for meg. Steiner, ruiner, steder, etc. er i seg selv døde ting. Jeg tenker som en protestant. Andre kristne tenker annerledes.

Det er likevel helt avgjørende for min tro at historien om Jesus skjedde i virkeligheten, at det ikke bare er et smukt eventyr eller noen gode historier vi kan lære litt av. At Gud ble menneske, helt på ordentlig, er så radikalt at vi nesten ikke kan fatte det. Jeg fatter det ikke, men jeg er sikker på at jeg liker det. I det miljøet dette skal ha skjedd i, var en slik tanke ren blasfemi. Utenkelig. Helt uventet. Umulig.

Derfor er ikke historien om Jesu fødsel og Jesu liv sluttresultatet av en filosofisk tankerekke om Gud. Det er ikke et resultat av at noen tenkte at «siden Gud er slik og slik, må det bli født en gutt som heter Jesus, han skal dø på et kors, osv.» Det var mer slik: Jesus levde et nokså vanlig jødisk liv i Galilea. Født i Betlehem, oppvokst i Nasaret. Så, på et tidspunkt, begynner noe å skje. Både det han sier og det han gjør, sprenger alle rammer for hva man tenkte både om Gud og menneskene. Hvem var han? Familien hans og disiplene hans må ha klødd seg i hodet mange ganger. Kanskje forstod de det ikke før han viste seg for dem etter sin oppstandelse. Og da var i hvert fall alle rammer for det menneskelige sprengt i stykker.

De må ha lurt på hvem han var som liten. Kanskje til og med hvordan fødselen var. Vi kan tenke oss at mor til Jesus, Maria, på et tidspunkt setter seg ned med disiplene til Jesus, kanskje etter hans himmelfart, kanskje tidligere, og forteller dem noe hun hadde gjemt i sitt hjerte: «Nå skal dere få høre hva jeg opplevde da Jesus ble født. Det kom en engel til meg …» Vi visste det var noe spesielt med han allerede da, tenkte de kanskje.

Ingen av disiplene var der den gang. Men fortellingen bringer alle Marias tilhørere med til Jesu føderom, slik den fortsetter å bringe alle oss som hører fortellingen i dag, tilbake dit.

Jeg har vært der, mange, mange ganger. Ikke så mye i kjelleren på Fødselskirken, selv om det er en spesiell opplevelse, men omtrent på det stedet for 2000 år siden, sammen med Josef og Maria. Jeg liker tanken på at hjertet mitt vanker der. Jeg fatter ikke rekkevidden av hva som skjer der, men jeg tror jeg liker det veldig godt.

God jul!