Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)
torsdag 30. juni 2011
Artig sak på Verdidebatt
Ateisten Kjetil Hope har på Verdidebatt kommet med en utfordring til kristne om å omvende han. Jeg er generelt pessimistisk innstilt til resultatet av slike prosjekter, men her kan det i hvert fall komme en del gode bokforslag innenfor apologetikk-feltet, så det er bare å følge med.
onsdag 29. juni 2011
Bøker jeg stadig kommer tilbake til
Det er vel slik for de fleste som preker eller underviser. Man er stadig på jakt etter nye måter å si ting på, på jakt etter nye innfallsvinkler og nye tanker, men underveis har man funnet noe som er for bra til å bare bli glemt. Jeg kommer i hvert fall stadig tilbake til noen spesielle bøker når jeg forbereder taler og undervisning om kristen tro.
Magnus Malm sine to tidlige bøker, Veivisere og I lammets tegn, var for meg grensesprengende opplevelser da de kom. Dette var en ny tilnærming til troen som jeg falt pladask for.
Den amerikanske forfatteren Philip Yancey skriver gode bøker. Men det er spesielt to av hans bøker jeg liker veldig godt. Den første er Nådens gåte, som allerede er en klassiker. Den andre er Den Gud du ikke ser. Jeg kan også nevne hans bok Bønn, som jeg bruker når det er det som er temaet.
Jeg kunne nevnt en god del til, men disse fire bøkene peker seg litt ut hos meg. Wilfrid Stinissen, Dietrich Bonhoeffer, N.T.Wright, Alister McGrath, C.S.Lewis, Peter Halldorf, m.fl. er andre jeg har stor glede av.
onsdag 22. juni 2011
Christians with lousy t-shirts
Jeg tok fram igjen en bok jeg leste for noen år siden, og fant ut den vil jeg lese igjen. Den er skrevet av Vince Antonucci og har den utrolig spenstige tittelen "I became a Christian and all I got was this lousy t-shirt".
Tittelen spiller på den som ikke får være med på en ferie til et sted, men som bare får en t-skjorte fra det stedet når de andre kommer hjem. I stedet for den ekte opplevelsen, sitter man igjen med en død suvenir. Og det er selvsagt kirken og de kristne forfatteren retter sitt skyts mot. Han mener mange kristne sitter igjen med bare t-skjorten, suveniren, og ikke selve opplevelsen.
Dette er den typen kristne bøker som handler om å oppdage det virkelige livet igjen. Om å finne tilbake til kristendommens kjerne. Skrevet for en ny generasjon lesere.
Språket er morsomt, og det har mye brodd. Men forfatteren unngår å bli for kul. Det er substans og godt innhold i det han skriver.
Tittelen spiller på den som ikke får være med på en ferie til et sted, men som bare får en t-skjorte fra det stedet når de andre kommer hjem. I stedet for den ekte opplevelsen, sitter man igjen med en død suvenir. Og det er selvsagt kirken og de kristne forfatteren retter sitt skyts mot. Han mener mange kristne sitter igjen med bare t-skjorten, suveniren, og ikke selve opplevelsen.
Dette er den typen kristne bøker som handler om å oppdage det virkelige livet igjen. Om å finne tilbake til kristendommens kjerne. Skrevet for en ny generasjon lesere.
When I read the Bible notice that Jesus didn't go asking people to believe in him. It's what I would expect; it's just not what he did.
He also didn't ask people to behave. Again, it's what I would expect, but it's not really what he did.
Instead, he asked people to follow him. Here's the kind Jesus did. One time he walked up to some dude who was in the middle of work and said, "Hey, follow me." And this guy did it!
Språket er morsomt, og det har mye brodd. Men forfatteren unngår å bli for kul. Det er substans og godt innhold i det han skriver.
Or maybe part of the reason I don't live life with Jesus and instead lapse into spiritual starvation is because I think that being hungry for God will automatically lead to being filled with God. I think that wanting it is enough.
But the more I think about that, the more I realize how strange an idea this really is. I mean, we can't just want to be in good shape physically and it automatically just happens. We can't just want to get good grades in school and it automatically happens.En kristen oppbyggelig bok for moderne mennesker. Og hvem er vel ikke det? Passer veldig godt for ungdommer og unge voksne, og meg.
Etiketter:
Bøker,
Forkynnelse,
Jesus,
Tro
tirsdag 21. juni 2011
Humanister lurer ofte seg selv
Og ingen liker vel å bli lurt. I hvert fall ikke humanister. (Måtte bare starte med denne lille morsomheten på en dag som denne.)
Det er den britiske filosofen og humanisten Julian Baggini som mener at humanister lurer seg selv til å tro at humanismen er et "fullgodt livssyn som kan skape mening og fellesskap like godt som religionene". Men religionene har et fortrinn. Mening, sammenheng, ydmykhet, fellesskap, osv. er religionene bedre på enn humanismen.
Liknende tanker presenterte jeg fra en annen humanist her for en stund siden.
Baggini mener selvfølgelig ikke at religionene er bedre enn humanismen. Følgene av religiøs tro er bedre, men humanismen er sannere i sin beskrivelse av virkeligheten.
Les mer om Bagginis tanker her i Fri Tanke.
Jeg er ikke overrasket over det han sier. Jeg tror han har rett. Vi sier ofte i kristen sammenheng at vi er en del av noe som er større enn oss selv, vi kjemper for noe som er evig, noe som varer, og vi står i spesielt fellesskap med Gud og hverandre. Hovmod er en synd. Ydmykhet blir holdt spesielt høyt av Jesus som lærer sine disipler å tjene hverandre gjennom fotvaskingen.
Den sekulære humanismen er litt fattig. Men hvis den er sann, er det egentlig ikke så farlig. Sannhet ruver øverst. Jeg klarer nok bare ikke å se at den sekulære humanismen forklarer virkeligheten bedre enn kristendommen.
Det er den britiske filosofen og humanisten Julian Baggini som mener at humanister lurer seg selv til å tro at humanismen er et "fullgodt livssyn som kan skape mening og fellesskap like godt som religionene". Men religionene har et fortrinn. Mening, sammenheng, ydmykhet, fellesskap, osv. er religionene bedre på enn humanismen.
Liknende tanker presenterte jeg fra en annen humanist her for en stund siden.
Baggini mener selvfølgelig ikke at religionene er bedre enn humanismen. Følgene av religiøs tro er bedre, men humanismen er sannere i sin beskrivelse av virkeligheten.
Les mer om Bagginis tanker her i Fri Tanke.
Jeg er ikke overrasket over det han sier. Jeg tror han har rett. Vi sier ofte i kristen sammenheng at vi er en del av noe som er større enn oss selv, vi kjemper for noe som er evig, noe som varer, og vi står i spesielt fellesskap med Gud og hverandre. Hovmod er en synd. Ydmykhet blir holdt spesielt høyt av Jesus som lærer sine disipler å tjene hverandre gjennom fotvaskingen.
Den sekulære humanismen er litt fattig. Men hvis den er sann, er det egentlig ikke så farlig. Sannhet ruver øverst. Jeg klarer nok bare ikke å se at den sekulære humanismen forklarer virkeligheten bedre enn kristendommen.
tirsdag 14. juni 2011
Nysgjerrig nybegynner
Jeg er ingen Islam-ekspert. Tvert i mot. Det har vel blitt avslørt for lenge siden av de som har lest denne bloggen. Jeg er komplett nybegynner, men veldig nysgjerrig.
Nå er jeg kanskje litt for nysgjerrig i litt for mange ting, men men ...
En tid for alt. Akkurat nå er det Islam.
Og det er nettopp det at jeg kan så lite om Islam, som trigger meg. For jeg tror jeg er en ganske typisk kristen på dette området. Det er akkurat som om det er helt tette skott mellom kristne og muslimer. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke. Er det på grunn av respekt? Eller er det fordi det er så fremmed? Er det rett og slett kulturforskjellene som er for store?
Islamisme skremmer meg. Og jeg har lenge lurt på hvorfor så få moderate muslimer er synlige i samfunnsdebatten. Nå har det vel blitt noen moderate kjendismuslimer på TV etter hvert, men oftere er det mer ekstreme innslag. Jødehat-debatten de siste ukene avslører tendenser vi ikke liker. Det er fryktelig lett å få sine fordommer bekreftet.
Men Islam er en verdensreligion, nesten like stor som kristendommen. Den fyller det åndelige livet til over en milliard mennesker. Ateismen er derimot en bitteliten sak i verdenssammenheng. Den kan til gjengjeld mange kristne relativt mye om. I Norge er vel ateismen en større konkurrent til kristendommen enn Islam. Men muslimene er her, har vært her lenge, og vil i overskuelig fremtid være en stor del av norsk kultur. For meg er ikke dette et skrekkscenario, som jeg vet det er for en del kristne. Men en utfordring vil det være.
Jeg er for misjon og misjonering. Jeg er for at muslimer skal kunne drive misjon i Norge. Og jeg er selvsagt for at kristne skal kunne misjonere overfor muslimer. Misjon er å dele med hverandre det man har blitt overbevist om, eller det man har fått. Misjon er fair, forutsatt at den viser respekt for andres valg til å si nei til det jeg har å komme med. Som kristen er jeg begeistret for Jesus. Det er Jesus jeg vil dele med andre, ikke meg selv eller min "perfekte" livsstil.
Så er det jo slik at når jeg snakker om Jesus, og når en muslim snakker om Jesus, så snakker vi både om noe likt, men helt klart om noe helt forskjellig. Ideelt sett er vi begge både nysgjerrige på hverandres standpunkter, og misjonerende. Jo mer vi kan om hverandre, jo mindre snakker vi forbi hverandre. Og det å forstå hverandre er uansett et godt mål for å leve ved siden av hverandre.
Noe sånt tenker jeg, akkurat nå. Tar gjerne i mot andres tanker om kristne og muslimer, kristendom og islam.
Nå er jeg kanskje litt for nysgjerrig i litt for mange ting, men men ...
En tid for alt. Akkurat nå er det Islam.
Og det er nettopp det at jeg kan så lite om Islam, som trigger meg. For jeg tror jeg er en ganske typisk kristen på dette området. Det er akkurat som om det er helt tette skott mellom kristne og muslimer. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke. Er det på grunn av respekt? Eller er det fordi det er så fremmed? Er det rett og slett kulturforskjellene som er for store?
Islamisme skremmer meg. Og jeg har lenge lurt på hvorfor så få moderate muslimer er synlige i samfunnsdebatten. Nå har det vel blitt noen moderate kjendismuslimer på TV etter hvert, men oftere er det mer ekstreme innslag. Jødehat-debatten de siste ukene avslører tendenser vi ikke liker. Det er fryktelig lett å få sine fordommer bekreftet.
Men Islam er en verdensreligion, nesten like stor som kristendommen. Den fyller det åndelige livet til over en milliard mennesker. Ateismen er derimot en bitteliten sak i verdenssammenheng. Den kan til gjengjeld mange kristne relativt mye om. I Norge er vel ateismen en større konkurrent til kristendommen enn Islam. Men muslimene er her, har vært her lenge, og vil i overskuelig fremtid være en stor del av norsk kultur. For meg er ikke dette et skrekkscenario, som jeg vet det er for en del kristne. Men en utfordring vil det være.
Jeg er for misjon og misjonering. Jeg er for at muslimer skal kunne drive misjon i Norge. Og jeg er selvsagt for at kristne skal kunne misjonere overfor muslimer. Misjon er å dele med hverandre det man har blitt overbevist om, eller det man har fått. Misjon er fair, forutsatt at den viser respekt for andres valg til å si nei til det jeg har å komme med. Som kristen er jeg begeistret for Jesus. Det er Jesus jeg vil dele med andre, ikke meg selv eller min "perfekte" livsstil.
Så er det jo slik at når jeg snakker om Jesus, og når en muslim snakker om Jesus, så snakker vi både om noe likt, men helt klart om noe helt forskjellig. Ideelt sett er vi begge både nysgjerrige på hverandres standpunkter, og misjonerende. Jo mer vi kan om hverandre, jo mindre snakker vi forbi hverandre. Og det å forstå hverandre er uansett et godt mål for å leve ved siden av hverandre.
Noe sånt tenker jeg, akkurat nå. Tar gjerne i mot andres tanker om kristne og muslimer, kristendom og islam.
Etiketter:
Ateisme,
Forkynnelse,
Islam,
Jesus,
Religion
mandag 13. juni 2011
Hva kristne bør vite om Koranen
De færreste kristne jeg kjenner, har lest Koranen. Kanskje ikke så rart, for det er ganske mange som heller ikke har lest mye i Bibelen. Kunnskapen om egen religion bør søkes først. Etter hva jeg har skjønt, er det en nokså stor prosent muslimer som heller ikke har lest Koranen.
Guider kan man kjøpe til det meste. Og selvfølgelig finnes det kristne guider til Koranen også. Fordelen med en kristen guide, er at den tar utgangspunkt i den verden og den kunnskapen en kristen har, og bruker det for å for å forstå en helt annen religion. For Islam er, på tross av noen viktige likheter, en helt annen verden.
Mateen Elass har skrevet en kvikk liten guide til Koranen, "Understanding the Koran". Forfatteren har selv en muslimsk oppvekst fra Saudi Arabia, men er nå pastor i en kristen menighet. Det kan godt hende det finnes både bedre og dårligere bøker om emnet, men denne fungerer godt.
Kapittelet om Jesus i Koranen, eller rettere sagt, kunnskapen om Jesus i Koranen vs Jesus i Bibelen er viktig. Forfatteren peker på hvor opphøyd stilling Jesus faktisk har i Koranen, selv sammenliknet med Muhammed, samtidig som mye taler for at Muhammed misforstod mye den Jesus de kristne i hans samtid snakket om. F.eks. at han trodde treenigheten, som han fordømte, bestod av Gud Fader, Maria og Jesus, og ikke Gud Fader, Jesus og Den Hellige Ånd.
Boken er utstyrt med en diskusjonsdel bakerst til bruk i grupper. En av oppgavene om Jesus er:
Kjør debatt. Nei, samtale, mener jeg.
Ingen god kristen bok innenfor feltet apologetikk vil oppfordre til å fyre løs med argumenter for å vinne diskusjoner. Også denne boken er klar i sin melding.
Bedre kan det ikke sies. Men vi har ingenting å tjene på å ikke sette oss inn i saker og ting likevel.
Jeg bør vel gjøre oppmerksom på at denne boken er noen år gammel. Men likevel ny for meg da.
Guider kan man kjøpe til det meste. Og selvfølgelig finnes det kristne guider til Koranen også. Fordelen med en kristen guide, er at den tar utgangspunkt i den verden og den kunnskapen en kristen har, og bruker det for å for å forstå en helt annen religion. For Islam er, på tross av noen viktige likheter, en helt annen verden.
Mateen Elass har skrevet en kvikk liten guide til Koranen, "Understanding the Koran". Forfatteren har selv en muslimsk oppvekst fra Saudi Arabia, men er nå pastor i en kristen menighet. Det kan godt hende det finnes både bedre og dårligere bøker om emnet, men denne fungerer godt.
Kapittelet om Jesus i Koranen, eller rettere sagt, kunnskapen om Jesus i Koranen vs Jesus i Bibelen er viktig. Forfatteren peker på hvor opphøyd stilling Jesus faktisk har i Koranen, selv sammenliknet med Muhammed, samtidig som mye taler for at Muhammed misforstod mye den Jesus de kristne i hans samtid snakket om. F.eks. at han trodde treenigheten, som han fordømte, bestod av Gud Fader, Maria og Jesus, og ikke Gud Fader, Jesus og Den Hellige Ånd.
Boken er utstyrt med en diskusjonsdel bakerst til bruk i grupper. En av oppgavene om Jesus er:
The Koran denies two central doctrines of the Christian Scriptures: the need for a Savior (our inability to avsolve our sin) and Jesus' sacrificial death on the cross. How do these particular beliefs affect how a Muslim lives his earthly life versus how a Christian lives his?
Kjør debatt. Nei, samtale, mener jeg.
Ingen god kristen bok innenfor feltet apologetikk vil oppfordre til å fyre løs med argumenter for å vinne diskusjoner. Også denne boken er klar i sin melding.
Muslims are won to the true Christ the same way most other human beings are - not by argument but by love. Seeing Christ alive in a believer is much more compelling than hearing arguments concerning the divinity of Christ or the need for substitutionary atonement.
Bedre kan det ikke sies. Men vi har ingenting å tjene på å ikke sette oss inn i saker og ting likevel.
Jeg bør vel gjøre oppmerksom på at denne boken er noen år gammel. Men likevel ny for meg da.
Når fornuften bli borte
Jan Arild Snoen har skrevet en god artikkel på Minerva med tittelen "Tusen års stagnasjon". Hvorfor har den arabiske verden vist stagnasjon? Hva har dette med tro og fornuft å gjøre? Hvilke konsekvenser kan det få for en religion hvis Gud står bak absolutt alt som skjer?
Artikkelen anbefales herved.
Artikkelen anbefales herved.
lørdag 11. juni 2011
Bjørneboe om religion og moral
I dagens Vårt Land er det et interessant intervju med forfatteren Sven Kærup Bjørneboe. Mannen er vel ikke lett å sette på en formel, men jeg stiller spørsmål ved hans syn på religion og moral.
Jeg klarer ikke helt å skjønne at dette stemmer. Det er mulig at jeg ikke helt har tatt poenget, men et livssyn som ikke får konsekvens for moralsynet, finnes det?
- Det verste jeg vet, er pjattet om de kristne moralske verdiene. Religion og moral har ingenting med hverandre å gjøre. Religiøsitet er uttrykk for en virkelighetsoppfatning. Moral er noe helt annet.
Jeg klarer ikke helt å skjønne at dette stemmer. Det er mulig at jeg ikke helt har tatt poenget, men et livssyn som ikke får konsekvens for moralsynet, finnes det?
fredag 10. juni 2011
Tekstkritikk på Bibelen og Koranen
Skal man ta hellige bøker på alvor, må de granskes. Og de må granskes nøye. Som kristen er jeg vant til at hele min Bibel kan undersøkes, diskuteres og granskes. Dette gjelder både innholdet, teksthistorien, og overleveringshistorien. Skal en hellig bok følges, noe som vel er selve meningen, må den bestå disse undersøkelsene.
Jeg skrev for noen år siden min hovedoppgave i nytestamentlig tekstkritikk, altså det faget som jobber med tekstoverlevering. Det er et spennende fagområde, og Bibelen må være den teksten i verden det har blitt forsket mest på. Fagfolk, uavhengig av tro, er stort sett enige om at dagens Bibel er svært nær originalteksten. Hundre prosent sikker går det ikke an å bli.
Det lever en forestilling blant muslimer om at Bibelen på et bestemt tidspunkt i historien ble sterkt forandret og fordervet, og at det er grunnen til at Gud ga oss Koranen. Samtidig lever det også en forestilling om at Koranen ikke har vært gjennom redigeringer, at den i dag er den samme som ble gitt til Muhammed. Begge forestillingene er feil, hevder Keith Small i sin bok Holy Books have a History.
En kristen vil ikke hevde at Bibelen er overlevert feilfritt, selv ikke de mest konservative kristne gjør det. Dette er ikke en del av den kristne tro. Det finnes over 5000 kopierte manuskripter, og de inneholder mange tusen skrivefeil. På tross av disse forskjellene og på grunn av det store antallet manuskripter, kan tekstkritikere jobbe seg fram til noe som ligger tett opp til originalen. At Bibelen er Guds Ord, vil ikke for noen kristen forutsette eller avhenge av nøyaktig overlevering.
Det man derimot IKKE finner, er noe som helst tidspunkt der Bibelen ble korrumpert slik muslimene hevder. Hvem gjorde dette? Når skulle det ha skjedd? Argumenter for dette?
I en debatt om Jesu oppstandelse og øyenvitnene, sa en muslim til Small: "We have the eyewitness that counts. We have Allah, an He said in the Qur'an that the crucifiction did not happen!" Altså, når Allah har sagt noe i Koranen, er det sant, og da trenger man ikke andre argumenter. Dette viser nok en nokså grunnleggende ulik holdning til sin hellige skrift mellom muslimer og mange kristne, mellom fideisme og evidensialisme.
I sin lille bok viser Small hvordan også Koranen har sin teksthistorie, selv om det for mange muslimer er ukjent. Jeg skriver ikke dette for å vise at muslimer er dumme og kristne er smarte. Men det har nok satt dype spor i kristen tro at Bibelen har blitt forsket mye på av folk fra alle livssyn. Jeg mener jo at det har den overlevd og kommet styrket ut av. Nå vil kanskje Koranen bli utsatt for samme fokus, og tåler den det?
Jeg skrev for noen år siden min hovedoppgave i nytestamentlig tekstkritikk, altså det faget som jobber med tekstoverlevering. Det er et spennende fagområde, og Bibelen må være den teksten i verden det har blitt forsket mest på. Fagfolk, uavhengig av tro, er stort sett enige om at dagens Bibel er svært nær originalteksten. Hundre prosent sikker går det ikke an å bli.
Det lever en forestilling blant muslimer om at Bibelen på et bestemt tidspunkt i historien ble sterkt forandret og fordervet, og at det er grunnen til at Gud ga oss Koranen. Samtidig lever det også en forestilling om at Koranen ikke har vært gjennom redigeringer, at den i dag er den samme som ble gitt til Muhammed. Begge forestillingene er feil, hevder Keith Small i sin bok Holy Books have a History.
En kristen vil ikke hevde at Bibelen er overlevert feilfritt, selv ikke de mest konservative kristne gjør det. Dette er ikke en del av den kristne tro. Det finnes over 5000 kopierte manuskripter, og de inneholder mange tusen skrivefeil. På tross av disse forskjellene og på grunn av det store antallet manuskripter, kan tekstkritikere jobbe seg fram til noe som ligger tett opp til originalen. At Bibelen er Guds Ord, vil ikke for noen kristen forutsette eller avhenge av nøyaktig overlevering.
Det man derimot IKKE finner, er noe som helst tidspunkt der Bibelen ble korrumpert slik muslimene hevder. Hvem gjorde dette? Når skulle det ha skjedd? Argumenter for dette?
I en debatt om Jesu oppstandelse og øyenvitnene, sa en muslim til Small: "We have the eyewitness that counts. We have Allah, an He said in the Qur'an that the crucifiction did not happen!" Altså, når Allah har sagt noe i Koranen, er det sant, og da trenger man ikke andre argumenter. Dette viser nok en nokså grunnleggende ulik holdning til sin hellige skrift mellom muslimer og mange kristne, mellom fideisme og evidensialisme.
I sin lille bok viser Small hvordan også Koranen har sin teksthistorie, selv om det for mange muslimer er ukjent. Jeg skriver ikke dette for å vise at muslimer er dumme og kristne er smarte. Men det har nok satt dype spor i kristen tro at Bibelen har blitt forsket mye på av folk fra alle livssyn. Jeg mener jo at det har den overlevd og kommet styrket ut av. Nå vil kanskje Koranen bli utsatt for samme fokus, og tåler den det?
tirsdag 7. juni 2011
Kristne er så forskjellige at ...
... kristendommen neppe er sann. Omtrent sånn skriver Paula Kirby her. Og forklarer noe om hva som førte henne fra kristen tro til ateisme.
Hennes historie og grunner kan ingen bestride. Det finnes mange veier til ateisme. Men for andre er kristnes forskjellighet både trosstyrkende og oppbyggelig. Selvfølgelig skaper mennesker Gud i sitt bilde. Gud ser ikke lik ut for noen kristne. Dette er helt naturlig. Og i kristne kretser snakkes det mer og mer om dette, tror jeg. Mitt gudsbilde er sammensatt og subjektivt. Men derfra til å si at på grunn av det finnes det ingen Gud, er nokså lang.
Hennes historie og grunner kan ingen bestride. Det finnes mange veier til ateisme. Men for andre er kristnes forskjellighet både trosstyrkende og oppbyggelig. Selvfølgelig skaper mennesker Gud i sitt bilde. Gud ser ikke lik ut for noen kristne. Dette er helt naturlig. Og i kristne kretser snakkes det mer og mer om dette, tror jeg. Mitt gudsbilde er sammensatt og subjektivt. Men derfra til å si at på grunn av det finnes det ingen Gud, er nokså lang.
mandag 6. juni 2011
Bokanbefaling: Son of Hamas
Son of Islam av Mosab Hassan Yousef kom ut 2010 og ble en bestselger i USA. Og det er lett å skjønne, for dette er en meget interessant bok. Den er utgitt på norsk av Hermon Forlag.
Etter hva jeg har skjønt, skal boken være etterrettelig. Forfatteren er sønn av en Hamas sine ledere og gründere. Han lever på Vestbredden, og vokser opp med at faren stadig blir pågrepet av israelerne og fengslet for lange perioder. Alt ligger vel til rette for at sønnen skal bli islamist og israelshater. I stedet tar sønnen en helt annen vei.
Mosab Hassan Yousef gjennomgår en bemerkelsesverdig reise. Fra islamist, til å jobbe for israelsk etterretning, for til slutt å bli en kristen. Her får vi et unikt innblikk i Midt-Østen fra innsiden, og ikke minst et møte med en muslim som blir mer og mer fascinert av Jesus. Ja, det er en omvendelsesbok, men i nesten like stor grad en spenningsbok. Godt skrevet. Og jeg føler meg i hvert fall litt klokere etter å ha lest boka. Så håper jeg historien er like sann som den gir seg ut for.
Boka anbefales.
Etter hva jeg har skjønt, skal boken være etterrettelig. Forfatteren er sønn av en Hamas sine ledere og gründere. Han lever på Vestbredden, og vokser opp med at faren stadig blir pågrepet av israelerne og fengslet for lange perioder. Alt ligger vel til rette for at sønnen skal bli islamist og israelshater. I stedet tar sønnen en helt annen vei.
Mosab Hassan Yousef gjennomgår en bemerkelsesverdig reise. Fra islamist, til å jobbe for israelsk etterretning, for til slutt å bli en kristen. Her får vi et unikt innblikk i Midt-Østen fra innsiden, og ikke minst et møte med en muslim som blir mer og mer fascinert av Jesus. Ja, det er en omvendelsesbok, men i nesten like stor grad en spenningsbok. Godt skrevet. Og jeg føler meg i hvert fall litt klokere etter å ha lest boka. Så håper jeg historien er like sann som den gir seg ut for.
Boka anbefales.
lørdag 4. juni 2011
En ateist forsvarer religion
Det er vel ikke direkte uvanlig i disse dager at ateister kommer med til dels kraftige beskyldninger mot både religiøse mennesker og deres religion. Vi har blitt vant til det meste, både saklig kritikk, og nokså mye svært usaklig kritikk.
Vi har fått høre at verden ville blitt et bedre sted uten religion. Vi har fått høre at mange kriger aldri ville blitt til uten religion. Og vi har fått høre at religionen i seg selv undertrykker mennesker.
Nå vet jo de fleste at en ateist og en ateist kan være nokså forskjellige, like forskjellige som en kristen og en kristen kan være. Forfatteren Bruce Sheiman er ateist, men føler seg lite vel med retorikken til de nye ateistene som tar så mye oppmerksomhet i media. Sheiman tror ikke på Gud. Han er ikke teist. Han kan strekke seg til "aspiring theist", men ikke lenger. Derimot mener han verden er et bedre sted med religion enn uten religion. Dette klinger jo godt i mine ører da, skal jeg innrømme.
Jeg vet ikke om vår egen Didrik Søderlind vil være enig i Sheimans konklusjoner. Det må han selv kommentere. Men det var lett for meg å se visse likheter i tenkemåten. Søderlind har karakterisert seg som søkende ateist, andre har hevdet at han er skapkristen. Dem om det.
Sheiman er lei debatten om Guds eksistens. Ikke fordi den ikke er viktig, men fordi den har kjørt seg fast slik at ingen av sidene kommer videre. Det blir stillingskrig. Og meningsløst.
The Time has come to reach beyond the God question and accept that it can never be resolved to the satisfaction of either side.
I am an atheist. But unlike most atheists who embrace their rejection of God as a sign of intellectual triumphialism, I assert that such disbelief is maladaptive and that some form of theism is the overwhelmingly preferable option.
Og boken han har skrevet, An Atheist Defends Religion, er et forsøk på å vise at ateisme ikke kan erstatte religion og samtidig skjenke alle de goder religion gir. Ateismen er for fattig. Ateisten Sheiman ville aldri tenkt på å gjøre sin ateisme til en dyd.
A mature view holds that religion is more about meaning and purpose than facts and events. Through religion, we experience the mundane as miraculous and the normal as numinous.
More than any other institution, religion deserves out appreciation and respect because it has persistently encouraged people to care deeply - for the self, for neighbours, for humanity, and for the natural world - and to strive for the highest ideals humans are able to envision.
Jeg har lest denne boken med stor glede. Han gjør en veldig god jobb i sitt religionsforsvar. Av og til er han så god at det nesten blir umulig å skjønne hvorfor han ikke er kristen. Han mener alle mennesker har en søken etter absolutte verdier. Og her er religionen best. For religion setter oss i sammenheng med skaperverket, med menneskeheten og det guddommelige og gir oss absolutte verdier på disse livsviktige områdene.
Religionskriger må da være et resultat av religionen som ikke er bra? På en forbilledlig måte nyanserer han her bildet mange ateister har av religionskriger. Maktspill, gruppetenkning, psykologi, etc. gjør bildet mer komplisert og mer troverdig.
Også når det gjelder moralen mener han religionen er bedre enn ateismen. Han mener ikke ateister ikke kan leve moralsk riktig. På ingen måte. Men han ser på de nye ateistene som overklasseateister. I stort sett hele verden er det religionen som er limet i folks moral. Religiøse mennesker ofrer seg mer for andre mennesker enn andre, viser statistikk. Fjerner du religionen, fjerner du et helt rammeverk, og du vet ikke hva som vil skje.
1 This transition to a religion-free culture can happen only if there is a determined, collective effort to replace religion with an explicit commitment to formally teach ethics to children via parenting and educational institutions to a degree that at this point does not exist in any sector of our society.
2. We must not forget that whatever ethical culture prevails today in our secular society was formed over centuries of religious moral education as an antecedent.
3. This hypothetical exercise does not apply to most of the developing world, where the educational and legal systems and their corresponding institutionalized moral teachings are considerably underdeveloped.
Dette var noen smakebiter fra en interessant bok. Boken anbefales herved. Den kan helt sikkert diskuteres. Jeg lurer litt på av og til om Human-Etisk Forbund er et svar på noe av det han skriver om, men jeg er neimen ikke sikker. Heller ikke den organisasjonen kan helt og fullt erstatte alle de sider religion fyller.
For er det ikke nokså stor forskjell på et menneske som tror at det er skapt av Gud, villet av Gud, skapt slik som det er, elsket av Gud, som ser sitt liv i sammenheng med den store fortellingen om det gode mot det onde, som ofrer seg selv for andre fordi Jesus er hans forbilde og Gud, som er overbevist om at alle mennesker, både venner og fiender, også fortjener å bli elsket fordi de er skapt og elsket av Gud, etc. etc. , og et menneske som ikke kan finne noen mening i universet, ingen hensikt, ingen kjærlighet, etc. ? Sheiman mener altså at den første har så mange fordeler at religion er å foretrekke framfor ikke-religion.
Bloggen tilbake
Hei alle sammen.
Beklager så mye at det ble en pause i bloggingen. Av og til må det bare bli slik. Men nå er jeg tilbake igjen. Første blogginnlegg kommer i løpet av kvelden.
Jeg har i de seneste ukene prøvd meg litt fram med tanke på layout, men klarer ikke helt å lande. Vi får se. Det er jo uansett ikke det viktigste.
Jeg trenger litt tips til blogglisten min. Etter hva jeg kan se, er det flere som har sluttet å blogge, eller har pause. Jeg tror jeg skal fjerne disse fra listen. Men jeg tar gjerne i mot tips til andre livssynsblogger, eller andre bloggere som tar opp tema relatert til denne.
Straks i gang.
Beklager så mye at det ble en pause i bloggingen. Av og til må det bare bli slik. Men nå er jeg tilbake igjen. Første blogginnlegg kommer i løpet av kvelden.
Jeg har i de seneste ukene prøvd meg litt fram med tanke på layout, men klarer ikke helt å lande. Vi får se. Det er jo uansett ikke det viktigste.
Jeg trenger litt tips til blogglisten min. Etter hva jeg kan se, er det flere som har sluttet å blogge, eller har pause. Jeg tror jeg skal fjerne disse fra listen. Men jeg tar gjerne i mot tips til andre livssynsblogger, eller andre bloggere som tar opp tema relatert til denne.
Straks i gang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)