En ateist forsvarer religion

Det er vel ikke direkte uvanlig i disse dager at ateister kommer med til dels kraftige beskyldninger mot både religiøse mennesker og deres religion. Vi har blitt vant til det meste, både saklig kritikk, og nokså mye svært usaklig kritikk.

Vi har fått høre at verden ville blitt et bedre sted uten religion. Vi har fått høre at mange kriger aldri ville blitt til uten religion. Og vi har fått høre at religionen i seg selv undertrykker mennesker.

Nå vet jo de fleste at en ateist og en ateist kan være nokså forskjellige, like forskjellige som en kristen og en kristen kan være. Forfatteren Bruce Sheiman er ateist, men føler seg lite vel med retorikken til de nye ateistene som tar så mye oppmerksomhet i media. Sheiman tror ikke på Gud. Han er ikke teist. Han kan strekke seg til "aspiring theist", men ikke lenger. Derimot mener han verden er et bedre sted med religion enn uten religion. Dette klinger jo godt i mine ører da, skal jeg innrømme.

Jeg vet ikke om vår egen Didrik Søderlind vil være enig i Sheimans konklusjoner. Det må han selv kommentere. Men det var lett for meg å se visse likheter i tenkemåten. Søderlind har karakterisert seg som søkende ateist, andre har hevdet at han er skapkristen. Dem om det.

Sheiman er lei debatten om Guds eksistens. Ikke fordi den ikke er viktig, men fordi den har kjørt seg fast slik at ingen av sidene kommer videre. Det blir stillingskrig. Og meningsløst.

The Time has come to reach beyond the God question and accept that it can never be resolved to the satisfaction of either side.

I am an atheist. But unlike most atheists who embrace their rejection of God as a sign of intellectual triumphialism, I assert that such disbelief is maladaptive and that some form of theism is the overwhelmingly preferable option

.

Og boken han har skrevet, An Atheist Defends Religion, er et forsøk på å vise at ateisme ikke kan erstatte religion og samtidig skjenke alle de goder religion gir. Ateismen er for fattig. Ateisten Sheiman ville aldri tenkt på å gjøre sin ateisme til en dyd.

A mature view holds that religion is more about meaning and purpose than facts and events. Through religion, we experience the mundane as miraculous and the normal as numinous.

More than any other institution, religion deserves out appreciation and respect because it has persistently encouraged people to care deeply - for the self, for neighbours, for humanity, and for the natural world - and to strive for the highest ideals humans are able to envision.

Jeg har lest denne boken med stor glede. Han gjør en veldig god jobb i sitt religionsforsvar. Av og til er han så god at det nesten blir umulig å skjønne hvorfor han ikke er kristen. Han mener alle mennesker har en søken etter absolutte verdier. Og her er religionen best. For religion setter oss i sammenheng med skaperverket, med menneskeheten og det guddommelige og gir oss absolutte verdier på disse livsviktige områdene.

Religionskriger må da være et resultat av religionen som ikke er bra? På en forbilledlig måte nyanserer han her bildet mange ateister har av religionskriger. Maktspill, gruppetenkning, psykologi, etc. gjør bildet mer komplisert og mer troverdig.

Også når det gjelder moralen mener han religionen er bedre enn ateismen. Han mener ikke ateister ikke kan leve moralsk riktig. På ingen måte. Men han ser på de nye ateistene som overklasseateister. I stort sett hele verden er det religionen som er limet i folks moral. Religiøse mennesker ofrer seg mer for andre mennesker enn andre, viser statistikk. Fjerner du religionen, fjerner du et helt rammeverk, og du vet ikke hva som vil skje.

1 This transition to a religion-free culture can happen only if there is a determined, collective effort to replace religion with an explicit commitment to formally teach ethics to children via parenting and educational institutions to a degree that at this point does not exist in any sector of our society.

2. We must not forget that whatever ethical culture prevails today in our secular society was formed over centuries of religious moral education as an antecedent.

3. This hypothetical exercise does not apply to most of the developing world, where the educational and legal systems and their corresponding institutionalized moral teachings are considerably underdeveloped.

Dette var noen smakebiter fra en interessant bok. Boken anbefales herved. Den kan helt sikkert diskuteres. Jeg lurer litt på av og til om Human-Etisk Forbund er et svar på noe av det han skriver om, men jeg er neimen ikke sikker. Heller ikke den organisasjonen kan helt og fullt erstatte alle de sider religion fyller.

For er det ikke nokså stor forskjell på et menneske som tror at det er skapt av Gud, villet av Gud, skapt slik som det er, elsket av Gud, som ser sitt liv i sammenheng med den store fortellingen om det gode mot det onde, som ofrer seg selv for andre fordi Jesus er hans forbilde og Gud, som er overbevist om at alle mennesker, både venner og fiender, også fortjener å bli elsket fordi de er skapt og elsket av Gud, etc. etc. , og et menneske som ikke kan finne noen mening i universet, ingen hensikt, ingen kjærlighet, etc. ? Sheiman mener altså at den første har så mange fordeler at religion er å foretrekke framfor ikke-religion.