Matthias Grünewald |
Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)
torsdag 28. mars 2013
fredag 22. mars 2013
Det som ingen forventet
Se, vi går opp til Jerusalem, synges ofte i disse dager i norske menigheter. Og mange ser kanskje for seg en gjeng på vei til Jerusalem som alle var bevisste på hva de faktisk var med på. Det er nok feil.
Jesus, disiplene, både de tolv, de kvinnelige disiplene og en ukjent gruppe andre etterfølgere var med på denne reisen. Men de ante ikke hva de var med på, og hvordan skulle de kunne det?
Det står flere steder at Jesus hadde fortalt om sin kommende død. Peter hadde irettesatt ham, men ble selv satt skikkelig på plass. Jesus fortsetter å fortelle om at noe skal skje, men disiplene skjønte ikke hva han snakket om.
Hvorfor? Det var ingen forestilling i samtidig jødedom om at Messias skulle dø. Og det var i hvert fall ingen forestilling om at han skulle dø og oppstå. Det ville vært for mye forlangt å tro at disiplene hadde en slik utviklet forestilling når ingenting i samtiden gikk i den retning.
At Jesus blir hyllet som en Messias på vei inn i Jerusalem, likte de nok godt. De neste dagene skaper nok mer frykt og motløshet i disippelflokken enn vi lett forestiller oss. Denne dramatikken forsvinner helt hvis vi ikke skjønner hvor utrolig lite forutsigbar denne forestillingen var.
Profetiene som senere ble brukt for å forklare det som skjedde, ble nytolket av de første kristne. Jødiske forventninger til Messias var annerledes. Messias' død og oppstandelse kom uventet.
Jesus, disiplene, både de tolv, de kvinnelige disiplene og en ukjent gruppe andre etterfølgere var med på denne reisen. Men de ante ikke hva de var med på, og hvordan skulle de kunne det?
Det står flere steder at Jesus hadde fortalt om sin kommende død. Peter hadde irettesatt ham, men ble selv satt skikkelig på plass. Jesus fortsetter å fortelle om at noe skal skje, men disiplene skjønte ikke hva han snakket om.
Hvorfor? Det var ingen forestilling i samtidig jødedom om at Messias skulle dø. Og det var i hvert fall ingen forestilling om at han skulle dø og oppstå. Det ville vært for mye forlangt å tro at disiplene hadde en slik utviklet forestilling når ingenting i samtiden gikk i den retning.
At Jesus blir hyllet som en Messias på vei inn i Jerusalem, likte de nok godt. De neste dagene skaper nok mer frykt og motløshet i disippelflokken enn vi lett forestiller oss. Denne dramatikken forsvinner helt hvis vi ikke skjønner hvor utrolig lite forutsigbar denne forestillingen var.
Profetiene som senere ble brukt for å forklare det som skjedde, ble nytolket av de første kristne. Jødiske forventninger til Messias var annerledes. Messias' død og oppstandelse kom uventet.
mandag 18. mars 2013
Hvorfor jeg ikke liker Paulus
Som lærer og pedagog er jeg alltid på jakt etter spennende måter å undervise på. Bruk av film er kanskje ikke så originalt lenger, men det er en god avveksling. Jeg har i mange år nå undervist i Innføring i NT. Og jeg har brukt filmen "Paulus" når jeg skal gå gjennom Apostlenes Gjerninger. Filmen er en del av serien Bibelen og kom ut i 2000.
Jeg har hørt at den også brukes på videregående skoler i religion. Greit nok det, men den er etter min mening ganske dårlig. Så da vil jeg gjerne at det ligger en kritisk kommentar av filmen tilgjengelig på nettet også, selv om den kommer minst 10 år etter at jeg begynte å bruke filmen.
Hva er problemet? Vel, det er vel ikke akkurat verdens beste skuespill vi snakker om her, for å si det litt forsiktig. Johannes Brandrup gjør en ok rolle som Paulus, men flere av de andre rollene overspilles som bare det. Beklager, dere som liker filmen, men jeg tror det krever ekstra positiv innstilling til filmen for ikke å se det. Litt arrogant sagt, kanskje, men, men ... Poenget mitt er likevel ikke dette.
Filmskaperne har funnet på en bestevenn til Paulus, Ruben, som er saddukeer. Ruben og hans kjæreste, etter hvert kone, Dina (for øvrig svært god på overspilling), spiller en svært sentral rolle i filmen. Men hvorfor? Jo, de får ganske greit fram at det var to partier, saddukeere og fariseere, og at Paulus tilhørte det siste. Vi lærer litt om forskjellene. Bra det. Men hvorfor så store roller til noen som ikke finnes i bibelfortellingen i det hele tatt?
Det er til og med Ruben, ikke Paulus, som framstilles som selve kristenhateren. Hvorfor i all verden har de gjort det? Det står da vitterlig i Bibelen, som forøvrig er eneste kilde vi sitter på, at Paulus var en svært ivrig kristenforfølger. Ved steiningen av Stefanus står det at de som kastet steiner la kappene sine for Paulus' føtter og at han var enig i steiningen. I filmen framstiller de det som om Paulus hadde stor sympati med de kristne, at det var Rubens påvirkning og press som gjorde han til forfølger. Men selv da virker det halvhjertet i filmen. I Apg 8, 3; 9,1 og Gal 1, 13 er det derimot tydelig at Paulus er svært aktiv og overbevist i sin iver. Jeg får en sterk følelse av at filmskaperne ønsker å skape en Paulus kristne tv-seere kan få sympati med, selv før han blir kristen.
I disse dager viser NRK David Suchets dokumentar om Paulus. Der får vi et langt mer riktig bilde av Paulus, tror jeg. Der får vi møte en energibunt av en apostel, både før og etter omvendelsen. Troverdig.
Blant de første kristne var det et problem som plaget mer enn andre: Hva skulle de gjøre med hedningene som ble frelst? Skulle de pålegges å holde Moseloven, eller ikke? Dette var ingen liten konflikt. I Apg 15 aner vi noe av den sterke spenningen som preget dette spørsmålet. De kranglet skikkelig. I filmen blir dette fremstilt som et enkelt og koselig møte med ganske god stemning. Hvorfor det? Er det nok en gang for å at ikke Paulus eller noen andre skal komme litt dårlig ut av det? Jeg vet ikke, men det er så unødvendig å tukle med dette i en film som liksom skal være fra Bibelen.
Så, bortsett fra at det er mye dårlig skuespill, unødvendig mye fokus på Ruben og Dina, feil framstilling av Paulus og en platt gjengivelse av apostelmøtet, kan filmen brukes til å si noe om Paulus.
Sånn, da var det sagt, eller skrevet. Den som er såret nå, får heller skrive en kommentar. Les heller boka, og fyll på med David Suchets serie.
Jeg har hørt at den også brukes på videregående skoler i religion. Greit nok det, men den er etter min mening ganske dårlig. Så da vil jeg gjerne at det ligger en kritisk kommentar av filmen tilgjengelig på nettet også, selv om den kommer minst 10 år etter at jeg begynte å bruke filmen.
Hva er problemet? Vel, det er vel ikke akkurat verdens beste skuespill vi snakker om her, for å si det litt forsiktig. Johannes Brandrup gjør en ok rolle som Paulus, men flere av de andre rollene overspilles som bare det. Beklager, dere som liker filmen, men jeg tror det krever ekstra positiv innstilling til filmen for ikke å se det. Litt arrogant sagt, kanskje, men, men ... Poenget mitt er likevel ikke dette.
Filmskaperne har funnet på en bestevenn til Paulus, Ruben, som er saddukeer. Ruben og hans kjæreste, etter hvert kone, Dina (for øvrig svært god på overspilling), spiller en svært sentral rolle i filmen. Men hvorfor? Jo, de får ganske greit fram at det var to partier, saddukeere og fariseere, og at Paulus tilhørte det siste. Vi lærer litt om forskjellene. Bra det. Men hvorfor så store roller til noen som ikke finnes i bibelfortellingen i det hele tatt?
Det er til og med Ruben, ikke Paulus, som framstilles som selve kristenhateren. Hvorfor i all verden har de gjort det? Det står da vitterlig i Bibelen, som forøvrig er eneste kilde vi sitter på, at Paulus var en svært ivrig kristenforfølger. Ved steiningen av Stefanus står det at de som kastet steiner la kappene sine for Paulus' føtter og at han var enig i steiningen. I filmen framstiller de det som om Paulus hadde stor sympati med de kristne, at det var Rubens påvirkning og press som gjorde han til forfølger. Men selv da virker det halvhjertet i filmen. I Apg 8, 3; 9,1 og Gal 1, 13 er det derimot tydelig at Paulus er svært aktiv og overbevist i sin iver. Jeg får en sterk følelse av at filmskaperne ønsker å skape en Paulus kristne tv-seere kan få sympati med, selv før han blir kristen.
I disse dager viser NRK David Suchets dokumentar om Paulus. Der får vi et langt mer riktig bilde av Paulus, tror jeg. Der får vi møte en energibunt av en apostel, både før og etter omvendelsen. Troverdig.
Blant de første kristne var det et problem som plaget mer enn andre: Hva skulle de gjøre med hedningene som ble frelst? Skulle de pålegges å holde Moseloven, eller ikke? Dette var ingen liten konflikt. I Apg 15 aner vi noe av den sterke spenningen som preget dette spørsmålet. De kranglet skikkelig. I filmen blir dette fremstilt som et enkelt og koselig møte med ganske god stemning. Hvorfor det? Er det nok en gang for å at ikke Paulus eller noen andre skal komme litt dårlig ut av det? Jeg vet ikke, men det er så unødvendig å tukle med dette i en film som liksom skal være fra Bibelen.
Så, bortsett fra at det er mye dårlig skuespill, unødvendig mye fokus på Ruben og Dina, feil framstilling av Paulus og en platt gjengivelse av apostelmøtet, kan filmen brukes til å si noe om Paulus.
Sånn, da var det sagt, eller skrevet. Den som er såret nå, får heller skrive en kommentar. Les heller boka, og fyll på med David Suchets serie.
lørdag 16. mars 2013
Et lite sitat fra forrige pave om fristelse
Kjernen i enhver fristelse er å sette Gud til side som noe sekundært, eller til og med overflødig og forstyrrende, i forhold til alt som virker viktig i livet. Å ville bygge og ordne verden som om Gud ikke fantes, og kun anerkjenne de politiske og materielle realiteter som virkelighet og anse Gud som illusjon, det er en fristelse som møter oss under mange skikkelser.
Gods sagt, og jeg tror jammen det er sant også.
N.T. Wright om oppstandelsen
Duracellkaninen N.T. Wright er biskop i den anglikanske kirke, bibelforsker og forfatter av en stor mengde bøker (opptil 8 i året!) av faglig meget høy kvalitet. Han er absolutt en av mine helter når det gjelder tilnærmingen til Bibelen og troen. Få andre kristne intellektuelle har forandret kristne menneskers måte å tenke på i dag enn denne mannen. Jeg vet at han har mange tilhengere i Norge også.
At han også er svært interessant å høre på på prekestolen, gjør jo ikke mannen mer ... eh .. uinteressant. Her holder han et langt og godt foredrag fra mars 2007 om Jesu oppstandelse. Dette er faglig solid og verdt hvert eneste minutt. Sett av tid. Anbefales også for den som ikke tror på oppstandelsen eller syns det er vanskelig å tro på den. Det er ikke sikkert du bli overbevist, men du kan oppdage at det er gode argumenter for det standpunktet de første kristne kom med.
At han også er svært interessant å høre på på prekestolen, gjør jo ikke mannen mer ... eh .. uinteressant. Her holder han et langt og godt foredrag fra mars 2007 om Jesu oppstandelse. Dette er faglig solid og verdt hvert eneste minutt. Sett av tid. Anbefales også for den som ikke tror på oppstandelsen eller syns det er vanskelig å tro på den. Det er ikke sikkert du bli overbevist, men du kan oppdage at det er gode argumenter for det standpunktet de første kristne kom med.
Takk til Kjetil Fyllingen for link til denne i sin blogg.
Etiketter:
Apologetikk,
Bibelen,
Historie,
Jesus
fredag 15. mars 2013
Bokanbefaling: Jesus-skandalene
Bibelforskeren David Instone-Brewer har i mange år jobbet med å forstå Jesus ut fra samtidige rabbinske tekster. Dette er et fagområde som har mye spennende å bidra med også overfor den vanlige bibelleser. Den svenske bibelforskeren Birger Gerhardsson og den anerkjente jødiske forskeren Jakob Neusner har vært banebrytende på dette området. Instone-Brewer har i boken The Jesus Scandals. Why he shocked his contemporaries (and still shocks today) gitt oss en populærfaglig oversikt over hvor skandaløs en del situasjoner rundt Jesus faktisk var sett med samtidens øyne.
Denne boken er så interessant og bidrar med ny viten om kjente tekster. Jeg håper den blir oversatt til norsk! Tilsynelatende harmløse situasjoner eller utsagn av Jesus viser seg å være fulle av kontrovers. Jeg skal gi noen eksempler.
Det er ikke lett å forstå dette med Jesu tilblivelse. Gud som far, ikke Josef. Hvordan skjedde dette, osv. Men uansett, historien om Josef og Maria, er en skandaløs historie. Det sies rett ut at Jesus ikke er et produkt av et riktig ekteskap. At Jesus selv ikke gifter seg, er også en skandale, men kan også være et naturlig resultat av at han ikke er ektefødt barn. Ingen ville gifte bort døtrene sine til slike menn. En ugift mann på 20 ble betraktet som en det var noe galt med. Jesus vandrer ugift rundt som 30-åring. Ikke et spesielt bra signal i samtiden.
Jesus ga kvinner og barn en status som må ha blitt oppfattet som svært provoserende. For ikke å snakke om hans deltakelse på fester hos tollere der prostituerte var en naturlig del av festen. Dette var skandale på skandale.
Vi nærmer oss påske. Ved selve innstiftelsen av nattverden bryter Jesus regler for skikk og bruk, som vanlig, kunne man kanskje si. Men verst av alt er når han sier at vinen er hans blod. Hvordan disiplene, med sin bakgrunn, i det hele tatt kunne drikke "blod", er nesten uforståelig. En skandale er det i hvert fall å be noen gjøre det. Jøder holdt seg langt unna blod.
Instone-Brewer gjør flere bibeltekster rikere. Et kapittel jeg har blitt gående å tenke mye på etter at jeg leste det, er et om misbruk av barn. Hvis han har rett i det han skriver, mener jeg mye forkynnelse har gått glipp av svært viktige poenger i noe Jesus forkynte. Dette gjelder teksten i Matt 18, 6 (Mark 9, 42):
Jeg kunne nevnt mye annet også, som Jesu lære om skilsmisse, ekteskap, hyklere, etc. Hva var egentlig gjeldende lover og holdninger til ulike temaer Jesus tok opp? Det er mye å lære av The Jesus Scandals.
Summa sumarum. Denne boken vil jeg nok bruke mye, kjenner jeg meg selv rett. Anbefales på det sterkeste fordi den får oss til å tenke nytt om en person vi lett føler at vi kjenner fra før.
Scandals are our best guarantee of historical truth in the Gospels. When disgreceful, embarrasing and schocking details about Jesus are recorded by his friends and supporters, it is much harder to disbelieve them. Jesus was accused of being a bastard, blaspheming, abusing alcohol, partying with prostitutes, being mad and working for Satan - in other words, scandal followed him.Disse skandalene, eller pinlige scenene, utsagnene og detaljene er tatt med i evangeliene, og for de første kristne var det viktig å ikke utelate dem selv om det i samtiden ville skape trøbbel og hoderisting. Det er vanskelig å tenke seg at forfatterne ville tatt med så mange forstyrrende og ødeleggende elementer hvis det ikke hadde vært for at det faktisk var sant. Altså et argument for at evangeliene ikke er fiksjon. Et meget godt argument!
Denne boken er så interessant og bidrar med ny viten om kjente tekster. Jeg håper den blir oversatt til norsk! Tilsynelatende harmløse situasjoner eller utsagn av Jesus viser seg å være fulle av kontrovers. Jeg skal gi noen eksempler.
Det er ikke lett å forstå dette med Jesu tilblivelse. Gud som far, ikke Josef. Hvordan skjedde dette, osv. Men uansett, historien om Josef og Maria, er en skandaløs historie. Det sies rett ut at Jesus ikke er et produkt av et riktig ekteskap. At Jesus selv ikke gifter seg, er også en skandale, men kan også være et naturlig resultat av at han ikke er ektefødt barn. Ingen ville gifte bort døtrene sine til slike menn. En ugift mann på 20 ble betraktet som en det var noe galt med. Jesus vandrer ugift rundt som 30-åring. Ikke et spesielt bra signal i samtiden.
Jesus ga kvinner og barn en status som må ha blitt oppfattet som svært provoserende. For ikke å snakke om hans deltakelse på fester hos tollere der prostituerte var en naturlig del av festen. Dette var skandale på skandale.
Vi nærmer oss påske. Ved selve innstiftelsen av nattverden bryter Jesus regler for skikk og bruk, som vanlig, kunne man kanskje si. Men verst av alt er når han sier at vinen er hans blod. Hvordan disiplene, med sin bakgrunn, i det hele tatt kunne drikke "blod", er nesten uforståelig. En skandale er det i hvert fall å be noen gjøre det. Jøder holdt seg langt unna blod.
Instone-Brewer gjør flere bibeltekster rikere. Et kapittel jeg har blitt gående å tenke mye på etter at jeg leste det, er et om misbruk av barn. Hvis han har rett i det han skriver, mener jeg mye forkynnelse har gått glipp av svært viktige poenger i noe Jesus forkynte. Dette gjelder teksten i Matt 18, 6 (Mark 9, 42):
Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.Instone-Brewer mener at det her må være snakk om seksuell synd.
His [Jesus] language might be euphemistic (there was a child present!), but the implication is obvious. Jesus is talking about child sex abuse, which he hated with more ferocity than he expressed for any other sin.Hvis dette er riktig, noe jeg virkelig håper, må jeg si at tolkningen av dette verset har mistet mye av sin betydning når det har blitt utlagt på prekestoler rundt omkring. Jeg har aldri hørt noen utlegge den slik. Det jeg derimot ofte har hørt, er at det handler om at ikke må føre andre bort fra troen på Jesus. Er ikke det en veldig STOR forskjell? Skulle gjerne hatt norske fagfolk til å kommentere akkurat dette punktet.
Jeg kunne nevnt mye annet også, som Jesu lære om skilsmisse, ekteskap, hyklere, etc. Hva var egentlig gjeldende lover og holdninger til ulike temaer Jesus tok opp? Det er mye å lære av The Jesus Scandals.
Summa sumarum. Denne boken vil jeg nok bruke mye, kjenner jeg meg selv rett. Anbefales på det sterkeste fordi den får oss til å tenke nytt om en person vi lett føler at vi kjenner fra før.
fredag 8. mars 2013
Det er noe med Jesus og kvinnene
Det er vanskelig å komme bort fra at Jesus hadde et radikalt annerledes syn på kvinner enn hva hans samtid skulle tilsi. På denne kvinnedagen kan det være på sin plass å minne om dette. Det er noe med Jesus og kvinnene.
Forfatteren av Matteusevangeliet må ha hatt dette i tankene da han begynner sitt evangelium med Jesu ætteliste og inkluderer fire kvinner der. Det er oppsiktsvekkende, for det skulle egentlig bare stå menn der. Men Det nye testamentet starter likegodt med å slå fast at når det gjelder Jesus, er kvinnene inkludert.
Alle vet at Jesus hadde 12 mannlige disipler, ofte kalt De tolv. Men Bibelen er tydelig på at Jesus også hadde kvinnelige disipler. Maria Magdalena var en av disse. Dette trenger vi ikke gå til gnostiske skrifter for å finne ut. Det står i Det nye testamentet. Kvinnelige disipler var radikalt.
Når Jesus taler, henter han bilder til sine liknelser både fra typisk mannlige og typisk kvinnelige virkeområder. Noe som tyder på at han forkynte sitt budskap slik at både menn og kvinner skulle forstå.
Til slutt, hvem fikk bære det første vitnesbyrdet om at Jesus hadde stått opp? Nettopp, kvinnene. At evangelistene nevner dette, tyder på at også de hadde blitt smittet av Jesu likebehandling av kvinner. For i utgangspunktet var ikke en kvinnes vitnesbyrd noe man skulle stole på. Det gjorde altså de første kristne.
Kirken har vel ikke alltid fulgt opp denne svært viktige siden ved Jesus, men likevel kan vi si at kristendom i mange tilfeller bæres av kvinner og kvinnegrupper. En ordentlig Jesusbevegelse sier ja til kvinner, slik Jesus gjorde. Gratulerer med dagen, kvinner!
Alle vet at Jesus hadde 12 mannlige disipler, ofte kalt De tolv. Men Bibelen er tydelig på at Jesus også hadde kvinnelige disipler. Maria Magdalena var en av disse. Dette trenger vi ikke gå til gnostiske skrifter for å finne ut. Det står i Det nye testamentet. Kvinnelige disipler var radikalt.
Når Jesus taler, henter han bilder til sine liknelser både fra typisk mannlige og typisk kvinnelige virkeområder. Noe som tyder på at han forkynte sitt budskap slik at både menn og kvinner skulle forstå.
Til slutt, hvem fikk bære det første vitnesbyrdet om at Jesus hadde stått opp? Nettopp, kvinnene. At evangelistene nevner dette, tyder på at også de hadde blitt smittet av Jesu likebehandling av kvinner. For i utgangspunktet var ikke en kvinnes vitnesbyrd noe man skulle stole på. Det gjorde altså de første kristne.
Kirken har vel ikke alltid fulgt opp denne svært viktige siden ved Jesus, men likevel kan vi si at kristendom i mange tilfeller bæres av kvinner og kvinnegrupper. En ordentlig Jesusbevegelse sier ja til kvinner, slik Jesus gjorde. Gratulerer med dagen, kvinner!
fredag 1. mars 2013
Hvorfor flere bør lese Bibelen
Jeg får ikke de helt store følelsene over at en dopapirprodusent har trykket koselige vers på dopapiret, som Vårt Land skriver om i dag. Det er nok tenkt som en koselig sak. Folk kan få litt lesestoff mens de sitter der. At dopapiret deretter skal brukes til noe helt annet, kan jo være litt betenkelig, men det er nå det som skjer. Tidligere var det avispapir.
Det veldig spesielle i denne saken er at to av versene er fra Bibelen, og at produsenten ikke ante at det var derfra de kom. Det er god grunn til å bli litt undrende til akkurat denne uvitenheten. Tenk om det tilfeldigvis hadde vært vers fra en annen hellig bok? Det ville nok skapt enda mer rabalder enn den lille kritikken som nå kommer.
Vi får bare slå et slag for å ta bibelkunnskapen litt mer på alvor. At noen av de mest kjente tekstene om kjærlighet er skrevet av Paulus og står i Bibelen, bør være barnelærdom.
Det veldig spesielle i denne saken er at to av versene er fra Bibelen, og at produsenten ikke ante at det var derfra de kom. Det er god grunn til å bli litt undrende til akkurat denne uvitenheten. Tenk om det tilfeldigvis hadde vært vers fra en annen hellig bok? Det ville nok skapt enda mer rabalder enn den lille kritikken som nå kommer.
Vi får bare slå et slag for å ta bibelkunnskapen litt mer på alvor. At noen av de mest kjente tekstene om kjærlighet er skrevet av Paulus og står i Bibelen, bør være barnelærdom.
Abonner på:
Innlegg (Atom)