Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)
Viser innlegg med etiketten Veiledning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Veiledning. Vis alle innlegg

lørdag 5. januar 2013

Praktisk veiledning for det kristne livet

Atleter for Kristus er navnet på en bok som kom ut på Verbum forlag i 2010. Boka er skrevet av Sven Aasmundtveit og har undertittelen Håndbok for det kristne livet. Jeg har nettopp lest boka og sitter igjen med at dette var et veldig konstruktivt og godt bidrag til å jobbe med kristenlivet.


Atleter for Kristus - Sven Aasmundtveit
 
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5110042

Mange kristne i vår tradisjon er vant til å tenke at vi ikke kan gjøre oss fortjent til å ta i mot frelse. Den er en gave fra Gud, ufortjent, av nåde. Vi hviler i Guds nåde. Og det er jo sant. Men er det ikke noe som skurrer hvis kristenlivet bare blir hvile? Må det ikke leves ut i praksis? Må det ikke være litt rytme på ting og tang? Jeg er overbevist om at kristenlivet som så mye annet jevnlig, daglig, ukentlig og månedlig har godt av litt struktur og trening. Men hvordan?

Sven Aasmundtveit har levert en praktisk liten perle, hvis det går an å bruke det uttrykket, som er så jordnær og enkel at den kan fungere som en veldig god veileder til et mer utlevende kristenliv. Her henter han inspirasjon fra både kirkens eldste historie, keltisk tradisjon, og moderne tradisjoner.

Det kan sikkert diskuteres om den burde hete Atleter for Kristus, siden det blir litt mye toppidrettsutøverassosiasjoner, men boka er jo absolutt skrevet for vanlige folk. Her er det stoff for sofasliterne som trenger litt hjelp til å komme seg ut, og for de som ønsker å komme skikkelig i form. Jeg vil gi forfatteren cred for å ha med sunne refleksjoner rundt emner som fort kan bli litt vanskelige for oss. Dette er en nøktern bok, men med en tydelig retning mot et mer innholdsrikt kristenliv.

Om ikke lenge er det fastetid. Denne boka kan godt være en veileder også for den tiden. Jeg tror jeg stadig kommer til å slå opp både det ene og det andre kapittelet. At boka er utstyrt med både oversikt over Treningsapparater og Treningsprogram er et stort pluss.

Herved anbefalt, også til samtalegrupper evnt. bibelgrupper.

onsdag 10. februar 2010

Jeg vet mitt eget beste


Jeg vet ikke om forestillingen er gammel eller om den er en moderne oppfinnelse, men den er i hvert fall vanlig. Ikke la noen bestemme over deg. Ikke la noen ta valgene for deg. Du vet best hva som er best for deg. Hvilken garanti har jeg for at jeg vet mitt eget beste?

Ingen. Men hvis jeg tar mitt eget valg, er det bare meg selv jeg kan klandre hvis det går galt, og jeg må selv stå ansvarlig for valgets konsekvenser.

Vi nærmer oss OL. Innenfor toppidretten er det vel en selvfølge at den som skal nå langt, må lytte til ekspertene. Den utøveren som bare lytter til seg selv, blir antakeligvis ikke best. Er det ikke slik?

Det er da vel også en litt merkelig tankegang at det er den selvstendige personen, den som ikke trenger andres råd og veiledning, som skulle være et slags ideal for oss i dag. Autoriteter betyr ingenting. Ingen må tro at de kan komme her og fortelle meg noe om hva jeg bør eller ikke bør. Ingen må heve seg over meg. Jeg er et voksent, moderne menneske - og fullstendig overlatt til meg selv.

For mange blir denne situasjonen så skremmende at de løper over til andre grøfta. De søker nærmeste autoritet, etter en leder for livet sitt, etter noen å følge. Noen søker seg inn i et system der de slipper å ta noen særlige avgjørelser i det hele tatt. Gi meg en diktator - nå! Det finnes gode organsasjoner, gode menigheter, gode politiske grupperinger, gode fellesskap, der man slipper å tenke så mye. Valgene er allerede tatt, på en måte.

Jeg slutter aldri å bli overrasket over at alle veier har en grøft på hver side.

Jeg har alltid hatt en drøm. Den er ikke hemmelig, for jeg har snakket om den i mange år. Drømmen er å få lov til å kjenne en klok, vis mann som kan dele sine erfaringer med meg, veilede meg og fortelle meg om ting han kan som jeg kanskje burde kunne. Det er en drøm. Jeg drømmer om vise og kloke autoriteter. Jeg sier ja til veiledning, råd og andres erfaringer. Jeg ønsker ikke selvstendige valg bare på bakgrunn av at jeg har lyttet til hjertet mitt, eller et eller annet.

Jeg tror at jeg ikke alltid vet mitt eget beste. Det er faktisk ganske voksent å innse at hjertet mitt ikke alltid forteller meg veien videre. Jeg bør i hvert fall lytt til andre først, for deretter å lytte til hva hjertet velger.

Som kristen må jeg si at den viktigste bønnen i livet mitt, er Fader Vår. Det er en spenstig bønn. I denne bønnen ber vi faktisk om at Guds vilje skal skje, ikke min vilje. Jeg ber egentlig om at min vilje må likne mer og mer på Guds vilje. Jeg forstår det sånn at dette er en tillit til Gud om at han vet best. Også for meg.

Bønnen er ikke om at jeg bare skal godta hans vilje, slik mange kristne tenker. Det blir jo helt feil. Men jeg skal få be om at min vilje blir fyllt av hans vilje slik at jeg kan begynne å ville det samme som Gud.

Dette er ikke så moderne. Men hvem i all verden bryr seg om det?