Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

fredag 22. mars 2013

Det som ingen forventet

Se, vi går opp til Jerusalem, synges ofte i disse dager i norske menigheter. Og mange ser kanskje for seg en gjeng på vei til Jerusalem som alle var bevisste på hva de faktisk var med på. Det er nok feil.

Jesus, disiplene, både de tolv, de kvinnelige disiplene og en ukjent gruppe andre etterfølgere var med på denne reisen. Men de ante ikke hva de var med på, og hvordan skulle de kunne det?

Det står flere steder at Jesus hadde fortalt om sin kommende død. Peter hadde irettesatt ham, men ble selv satt skikkelig på plass. Jesus fortsetter å fortelle om at noe skal skje, men disiplene skjønte ikke hva han snakket om.

Hvorfor? Det var ingen forestilling i samtidig jødedom om at Messias skulle dø. Og det var i hvert fall ingen forestilling om at han skulle dø og oppstå. Det ville vært for mye forlangt å tro at disiplene hadde en slik utviklet forestilling når ingenting i samtiden gikk i den retning.

At Jesus blir hyllet som en Messias på vei inn i Jerusalem, likte de nok godt. De neste dagene skaper nok mer frykt og motløshet i disippelflokken enn vi lett forestiller oss. Denne dramatikken forsvinner helt hvis vi ikke skjønner hvor utrolig lite forutsigbar denne forestillingen var.

Profetiene som senere ble brukt for å forklare det som skjedde, ble nytolket av de første kristne. Jødiske forventninger til Messias var annerledes. Messias' død og oppstandelse kom uventet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar