Bokliste for apologetikk-interesserte

Jeg har lovet mine tidligere elever å gi noen anbefalinger på bøker innenfor apologetikk. Det gjør jeg gjerne. Her kommer det alt fra innføringsbøker til bøker for litt mer viderekomne. Noen leser bare norske bøker, så her har jeg tatt med en god del av det som finnes på norsk (og svensk). Men hvis man beveger seg over på det engelske og amerikanske markedet, er det straks et hav av bøker å ta av. Jeg kommer tilbake til en engelsk liste også.

Jeg bør kanskje minne om at jeg ikke nødvendigvis bare anbefaler bøker jeg er helt enig med. Innenfor apologetikken er det å selv ta stilling, det å tenke og resonnere, en meget viktig kvalitet. Dette oppnås best ved å lese bøker som mener forskjellige ting og forsøke å forstå alle sider ved en sak. Da vil man fort komme fram til at verden ikke er svart-hvitt. Dette er min kjepphest, så jeg måtte bare nevne det.

 Brev fra en skeptiker av Gregory A. Boyd og Edward K. Boyd er en lettlest bok som passer godt for nye apologetikk-interesserte. Den er skrevet som en brevveksling mellom far og sønn. Denne boken tar for seg mange typiske apologetikk-tema.

Kristen med god grunn svenske Stefan Gustavsson begynner å bli en del år gammel nå, men blir fortsatt brukt som lærebok i nordiske apologetikk-institusjoner. Den er en grundig innføring i grunnleggende apologetikk på mange av de viktigste temaene. Dessuten har den boklister for de som er mer interessert.

Oskar Skarsaune er nå professor emeritus ved Menighetsfakultetet. Hans bøker er en stor gave til oss. Når han både er en god fagperson og en som klarer å popularisere kunnskapen sin slik at den kan treffe folk flest, har det ført til flere meget gode bøker. Den ukjente Jesus er et slags svar på Dan Browns Da Vinci-koden, men er samtidig en stadig aktuell bok i møte med alle Jesus-forestillingene som stadig dukker opp i media. Denne boka fortjener å bli lest.

Skaperkoden er egentlig en grensesprengende bok fra Oskar Skarsaune, og jeg er egentlig litt usikker på hvor mange i kristen-Norge som har lest den. For her sier Skarsaune ja til naturvitenskapen, inkludert BigBang og evolusjonen. Han viser at han forstår seg på mye av dette fagstoffet, og han ønsker å kombinere det med sin kristne tro. Jeg vet ikke om vi har noen andre bøker på norsk som har gått inn for de løsningene som det Skarsaune her gjør. Bør leses.

 Denne svenske boken har akkurat kommet ut, og det er ikke lenge siden jeg anbefalte den her på bloggen. Gud och hans kritiker av Mats Selander (red) er en antologi som tar et oppgjør med den nye ateismen. Boken er velskrevet, grundig og artiklene spriker ikke veldig i kvalitet.

Bjørn Are Davidsen er en viktig person i det norske apologetiske miljøet. Han er myteknuseren over alle, og er en Duracell-kanin til stor fortvilelse for folk som liker å leve vel med de gamle mytene om kirken og kristen tro. I boken Da jorden ble flat knuser han i vei. Fornøyelig lesing. Bjørn Are har også skrevet en bok som heter Svar Skyldig? der han tar oppgjør med nyateismen. Den er visst under sterk revisjon akkurat nå, så vi får bare glede oss til den kommer ut igjen.

Luther forlag gir stadig ut C.S.Lewis sine apologetikkbøker i en praktutgaver. Lewis bør man ha lest. Han er viktig, og selv om det begynner å bli mange år siden han døde, har bøkene hans fortsatt en styrke og kraft ved seg som holder mål også i dag. Begynn gjerne med Se det i øynene, så kan du gå løs på den litt mer krevende Mirakler.

Jeg avslutter med en litt annerledes bok. Jeg vet ikke om den er å få kjøpt lenger, men jeg husker at denne boken fra den danske presten Leif Andersen gjorde inntrykk på meg da jeg leste den. Ateistisk andaktsbok passer godt for kristne som sliter litt med tvil og spørsmål og som mange ganger føler seg som ateister.

Bokanbefaling: Inspiration and Incarnation

Jeg har tidligere i denne bloggen uttrykt begeistring for en bok av Peter Enns, The Evolution of Adam. Her kommer nok en begeistret anbefaling, nå gjelder det hans bok fra 2005 "Inspiration and Incarnation. Evangelicals and the Problem of the Old Testament".

Det er noe med tonen i Enns bøker som tiltaler meg veldig.

On the one hand, I am very eager to affirm that many evangelical instincts are correct and should be maintained, for example, the conviction that the Bible is ultimately from God and that it is God's gift to the church. Any theories concerning Scripture that do not arise from these fundamental instincts are unacceptable. One the other hand, how the evangelical church fleshes out its doctrine of Scripture will always have somewhat provisional quality to it. [...] But it is to say that at such time when new evidence comes to light, or old evidence is seen in a new light, we must be willing to engage that evidence and adjust our doctrine accordingly.

Og det er nettopp denne villigheten til å la nye funn, ny viten komme til orde, uten at selve grunnlaget forsvinner, som fascinerer meg.

To put it another way, my aim is to allow the collective evidence to affect not just how we understand a biblical passage or story here and there within the parameters of earlier doctrinal formulations. Rather, I want to move beyond that by allowing the evidence to affect how we think about what Scripture as a whole is.

The problems many of us feel regarding the Bible may have less to do with the Bible itself and more to do with our own preconceptions.

Enns legger til grunn at Bibelen har en guddommelig og en menneskelig side, på samme måte som Jesus. Og det interessante er da å drøfte hva gjør det med Bibelen og vår lesning av Bibelen at den er skrevet av mennesker med menneskelige begrensninger? Den gammeltestamentlige verden var veldig annerledes enn vår. Hvordan skal vi da lese tekster fra en kontekst som ikke likner vår i det hele tatt? Enns har mye spennende å komme med rundt denne problemstillingen.

Det er spesielt tre områder denne boken fokuserer på.

1. Det gamle testamentet og annen litteratur fra samme (og tidligere) periode i nabokulturene. Hva får det å si for vår lesning av Bibelen at tekstene er så like? Er GT virkelig så unikt som vi er vant til å tenke? Hvis ikke, hvordan skal vi da lese det som Guds ord?

2. Forskjeller innad i GT. Hvorfor gjengir ulike steder i Bibelen samme hendelse på en ulik måte? Ulike meninger innad i GT? Hvordan skal vi forholde oss til det?

3. Måten NTs forfattere behandler GT. Hvorfor behandles GT så merkelig av NT? Partier og vers blir fullstendig revet ut av sin kontekst og tolket svært annerledes enn man ville forvente. Hva skal vi tenke om det?

Enns ønsker ikke å provosere. Som sagt, det er noe med tonen. Han er ærlig, søkende, men ønsker å ta både Bibelen og forskning rundt og i Bibelenn på alvor. Han ønsker å starte en samtale, en diskusjon. Han åpner opp noen nye verdener innenfor tolkning som kan få det litt til å svimle for en vanlig bibelleser, men jeg tror vi har godt av nettopp slike opplevelser.

Bibelen blir ikke enklere. Men det er ting som faller litt mer på plass. Og når han også peker på at god Bibeltolkning også må ha en godt stykke kunst i seg, blir jeg glad. Det tror jeg nemlig veldig på.

Boken har veldig gode litteraturlister etter hvert kapittel. Så her er det bare å lese seg inn i stoffet.

Enns er en liten favoritt hos meg nå, til noen eventuelt overbeviser meg om noe annet. Beklager min stor begeistring, men slik ble det nå denne gangen. Herved mer enn anbefalt.

Bibelen er kanskje ikke så enkel

Det er en forestilling der ute et sted om at Bibelen er en veldig enkel bok. Altså, det er lett å forstå hva Bibelen, eller Gud, mener og vil. Denne forestillingen ser ut til å deles av noen med diametralt motsatte syn på om Bibelen bør følges eller ikke.

GT siteres gjerne for å vise hvem Gud er. Noen siterer bibelvers som er så hårreisende at alle med fornuft må riste oppgitt på hodet over hvor forferdelig denne guden er. 

Tanken om at Gud har diktert Bibelen er problematisk og deles ikke av mange kristne, heller ikke opp gjennom historien. Bibelen har blitt skrevet av mennesker og blitt til over mange hundre år. Dette burde egentlig være allmennkunnskap nå.

Bibelen har et godt innslag av menneskelig erfaring, tankegods og formuleringer. Det er til og med indre spenninger mellom ulike deler av Bibelen. Dette er en utfordring for bibelleseren.

Israels historie fortelles for eksempel ulikt i Bibelen selv, mest sannsynlig fordi fortellingene er skrevet på forskjellige tider og med forskjellig formål. Samuelsbøkene og Kongebøkene tilhører en gjengivelse, Krønikebøkene en annen. Altså, i Bibelen, tolkes hendelser ulikt. Hva forteller det oss om Bibelen?

Hva er den egentlige historien, den som Gud står for, oppi dette? For Gud må jo ha en, og bare en, slik at alle andre er feil, må han ikke? Eller er dette egentlig å stille feil spørsmål til tekster skrevet av mennesker? Hvordan er forholdet mellom Bibelens menneskelige side og Bibelen som Guds ord?

Vi kan ta noen andre eksempler på tekster med indre spenninger også, for eksempel skapelsesberetningene i 1 Mos 1 og 1 Mos 2. Hvordan skapte Gud? Hvorfor er rekkefølgen forskjellig? Etc. Like kjent er kanskje forskjellene mellom de fire evangeliene. Det meste er ganske likt, men det er samtidig forskjeller. Et problem? Noen mennesker tenker at hvis Gud i det hele tatt har noe med Bibelen å gjøre, bør alt stemme. Selv på detaljplann bør Bibelen være feilfri. Slik tenker ikke jeg.

Et litt uskyldig, men talende eksempel på bibelleserens utfordring kan vi se i Ordspråkene:

26,4 Svar ikke dåren like dumt som han spør,  

ellers blir du selv som han.

26,5 Svar dåren like dumt som han spør, 

så han ikke blir vis i egne øyne.

For å spørre litt enkelt: Hvordan mener Gud egentlig at vi skal svare dåren? Kan det være at den vise mann og kvinne viser sin visdom ved å bruke det verset som passer best inn i den aktuelle situasjonen de står overfor?

De problemstillingene vi her står overfor dreier seg i bunn og grunn om viktige spørsmål som hva betyr det at Bibelen er Guds ord, hva betyr det at Bibelen er inspirert av Gud og hva betyr det at den er skrevet av mennesker? Dette er ingen nye problemstillinger. Kirken har alltid jobbet med disse. En ukyndig bibelleser, særlig mange religionskritiske, hopper helt uinteressert over hele dette viktige og krever enkelhet. Han har ikke sans for tolkning, verken Bibelens egen tolkning av seg selv eller kirkens tolkning av dette opp gjennom historien. Siden det ikke alltid er enkelt å svare på hva som er en rett og rimelig tolkning, vil det være lett å oppdage at kristne tolker ulikt.

Noen svært konservative kristne miljøer (mange i USA) har en tendens til å lese Bibelen som om den menneskelige siden nesten ikke eksisterte. Det er en posisjon jeg ikke kan dele. Andre liberale kristne har kommet fram til at Bibelen er så menneskelig at den guddommelige siden nesten er eliminert. Det er en posisjon jeg heller ikke kan dele. Det betyr at jeg og mange med meg befinner oss i spenningsfeltet mellom disse to posisjonene. Nei, Bibelen er ikke så enkel, men du verden så rik den er, både på menneskelig erfaring og guddommelig inspirasjon.

Måten en bruker bibelvers på har muligvis noe med visdom å gjøre, det også. Jeg har nok en grunnleggende tro på at hvis Gud finnes, så har Gud og visdom har noe dypt med hverandre å gjøre. Det står forresten i Bibelen, det også.

Jeg kommer tilbake til mer stoff innenfor dette feltet snart.

Gjør min kristne tro meg blind?

Det har vært et par dager med voldsomt kjør på denne bloggen. Mitt innlegg om Kristopher Schaus uttalelse om kristendommen, ble anbefalt i VG, og da ble det fart i kommentarfeltet. Det ble som ventet. Mange, veldig mange krasse kommentarer mot religion generelt, og kristendommen spesielt.

Jeg undrer meg over mye av det som skrives. For det første, hvorfor skriver folk anonyme innlegg? Eller, skriver folk kommentarer annerledes dersom de er anonyme enn de ville gjort hvis de måtte stå fram med fullt navn? Jeg lurer også på om flere av disse personene ville sagt kommentaren sin til meg hvis de hadde møtt meg? Av en eller annen grunn tror jeg at en samtale ville foregått på en litt mer dannet måte. Det krever mot å si til et menneske, ansikt til ansikt, at det er utsatt for hjernevask, at det står for noe som egentlig er ondskap, etc.

Så lurer jeg på en annen ting også, denne motstanden mot kristendommen (og religion), hvor kommer den egentlig fra? Jeg har ingen problemer med å forstå at man har mye følelser mot kristendom hvis man har personlige opplevelser av svik, maktmisbruk eller annet vondt gjort i kristendommens navn. Men jeg tviler sterkt på at dette gjelder alle de som bruker så store ord.

det er bare og innse at religion er roten til alt ondt. med kristendommen i spissen

Skriver en anonym på bloggen min akkurat nå mens jeg skriver dette. Hvordan i all verden får man en slik overbevisning? Tror han virkelig at "alt ondt" forsvinner hvis religion forsvinner?

Det er noe med de voldsomme ordene jeg ikke klarer å få til å stemme med virkeligheten. Ja, jeg er klar over at jeg som kristen ikke er en nøytral betrakter av virkeligheten, men hvem er egentlig det? Når personer som ikke kjenner meg kan stemple meg som både det ene og det andre bare på grunn av min kristne tro, er det opplagt for meg at de ikke forstår helt hva de snakker om.

En annen anonym skriver at han "savner litt objektivitet rundt temaet, selv om du selv er kristen". Jeg vet ikke helt hva han mener, men hva er vel objektivitet i denne sammenhengen? Finnes det for eksempel en objektiv historiefremstilling? Det gjør nok ikke det. Flere kommentarer går på at kristendommen er lik USAs utenrikspolitikk og kriger. Er det virkelig så enkelt? Når en skriver at alle USAs kriger er kristendomskriger mot muslimer, er det i hvert fall ingen objektiv framstilling, men en høyst diskutabel tolkning.

Nok en anonym:

Schau skaper ikke hat. Kristendom skaper hat. Det kan jeg si med handen på hjerte, pga standpunktene til kristendom er avskyelige og basert på en eldgammel ideologi om hva folk skal og ikke skal gjøre.

Til religiøse personer: voks opp! Eventyr er ikke ekte! Dere er en ska[m] for menneskeheten

Kan hende vi er en skam for menneskeheten, det får så være. Men påstanden "Kristendom skaper hat" er nok et eksempel på at voldsomme ord blir brukt. Jeg lurer litt på hvor mange kristne denne personen kjenner. Jeg kjenner mange, og jeg kunne aldri kommet med en slik påstand. Jeg kunne ikke kommet med en slik påstand om at Islam skaper hat heller. Ikke en gang ateisme skaper hat. Jeg tror mennesker hater, og at hat er noe dypt menneskelig. Men kanskje jeg er blind siden jeg er kristen?

Katja Gujord, en ikke-anonym kommenterer, skriver til meg: "Åpne opp øynene, Møllerbråten, å se verden." Jeg kan love at jeg virkelig ønsker å se, jeg ønsker å forstå. Jeg er kristen, men kan ikke skjønne at det gjør meg verken svaksynt eller blind.

At jeg har en haug med fordommer, skal jeg vedkjenne meg. Fordommer er naturlig å ha. Og jeg tror en skal være ekstra forsiktig med å lese verden og historien gjennom sine fordommer. Fordommene må utfordres. Et tegn på at man ikke har jobbet hardt nok med denne utfordringen er at verden kan forstås svart-hvit.

Jeg er svak for forestillingen om at verden er nokså komplisert, at historien er full av nyanser og faktorer vi ikke kjenner, at menneskene handler ut fra egoisme, følelser, overbevisninger og sikkert mye annet, etc. Verden er ikke så enkel som noen av de anonyme internett-ateistene vil ha det!

Bokanbefaling: Gud och hans kritiker

I Sverige er det bygget opp et spennende apologetisk miljø rundt Credoakademin. I tillegg til å drive skole, er de gode på å oversette viktige apologetiske bøker fra England og USA, men også til å skrive aktuelle bøker selv. Jeg har nettopp lest meg gjennom den siste utgivelsen derfra, Gud och hans kritiker - en antologi om nyateismen. Mats Selander er redaktør for denne artikkelsamlingen.

Det begynner å bli mange bøker som tar et oppgjør med nyateismen etter hvert. Men det er plass til flere, særlig når de er skrevet i Norden. Det er noe med å få aktualisert stoffet på hjemlige forhold. Og siden slike bøker bør være mest mulig oppdaterte, er det bare å heie de fram. Nå er det jo forskjeller mellom våre land også, så ikke alt i denne boken føles like relevant for norske forhold. Sturmark og Hedenius tilhører den svenske arenaen. Men det er absolutt lett å overføre problemstillingene til Norge også.

Boken fokuserer selvsagt mye på Dawkins & co. Det er disse som legger premissene for debatten med sine bøker og utspill. Gud och hans kritiker tar for seg temaer som retorikk, Guds eksistens, moral, helvete, tro og vitenskap, Gud og fysikken og Gud og biologien.

Jeg hadde stor glede av artiklenes konsise form og pedagogiske tilnærmelse og oppsett. For meg som lærer i apologetikk vil denne boken være en god ressurs på ulike temaer. Jeg er nok spesielt glad for dens tilnærming til temaer som helvete, Big Bang og evolusjonen.

Boken herved anbefalt.

- Kristendommen er en krigsmaskin

Ordene kommer selvsagt fra Breivik. Det er slik han ser det, og det er derfor han liker kristendommen. Breivik er Breivik. Alle skjønner at mange av hans forestillinger ikke henger på greip. Hans historiegjengivelser og hans karakterisering av folk, politiske retninger og religioner er mer enn problematiske.

Denne ukens Morgenbladet bringer ikke bare videre Breiviks syn, men også Kristopher Schau sitt syn. Schau dekker rettssaken for Morgenbladet:

Behring Breivik ser på kristendommen som en krigsmaskin. Kunne ikke vært mer enig. Riktignok synes han at det er det som gjør kristendommen til det perfekte valg som trosretning for ham. For meg er det omvendt. En god grunn til å vende den ryggen. Forskjellig utfall, men originalsetningen, "kristendommen er en krigsmaskin" er vi hundre prosent enige om, massemorderen og jeg. Jeg kan ikke slutte å mene dette fordi Behring Breivik mener det samme, men jeg blir nødt til å omformulere meg neste gang noen spør. Fordi det føles smakløst å bruke hans ord for å beskrive mine egne følelser.

Er det bare det som er smakløst, Schau? Hvis du omformulerer deg, blir det mindre smakløst av den grunn?

Det er en selvfølge at Kristopher Schau får lov å mene det han mener. Han kan til og med skrive det i en avis. Men i en situasjon der Behring Breivik uten å nøle gir stygge karakteristikker av Islam, og med rette får kritikk for det, bør en norsk skribent kanskje tenke seg mer om før han skriver. For hva oppnår han ved å karakterisere en hel religion som en krigsmaskin, bortsett fra å få ut sine egne følelser?

Hva er en krigsmaskin? Hva er kristendom? Gjør det å tro på Jesus deg til soldat i denne krigsmaskinen? Er det misjonsgruppa på bedehuset, de som samler inn penger til et prosjekt i et fattig land, som er soldatene her? Eller er kristendommen lik USAs utenrikspolitikk? Er krigen i Afganistan kristendom, selv om Norges statsminister er ateist? Og slik kunne vi fortsatt.

Kristoffer Schau går selv i fella ved å skape mer fiendebilder og hat enn oppbyggelse. For man bør vel hate en krigsmaskin, bør man ikke? Man bør vel kjempe mot en krigsmaskin? Det beste for alle må jo være at krigsmaskinen forsvinner? Det kan i hvert fall komme mye vondt ut av ord og holdninger, det kan sikkert både Schau og jeg være helt enige om.

The Evolution of Adam (Peter Enns)

Jeg tror vi sier at fastetiden med dette er over. Det var egentlig ganske godt å ta litt pause fra sosiale medier og blogging, i hvert fall hjalp det litt på å ikke ha fokuset på det så mye som det har lett for å bli. Om jeg av den grunn fikk konsentrert meg mer om det som er fastens innhold, er vel mer tvilsomt. Tiden har en tendens til å bli full uansett. Ja, ja, vi får se hva vi gjør neste år.

I hvert fall er jeg klar for å skrive litt igjen, og begynner like godt med en bok annonsert tidligere, nemlig Peter Enns sin bok "The Evolution of Adam. What the Bible does and doesn't say about human origins".

Denne boken likte jeg godt, den var tankemessig stimulerende, og jeg anbefaler den gjerne. Men jeg må skynde meg å si at den nok vil falle en del kristne nokså tungt for brystet. Bibelen blir litt mer komplisert å forholde seg til hvis Enns har rett, særlig en del av historiene fra GT, men også Paulus. Når det først er sagt, vet jeg at fareskiltet med "Liberal teologi" lett kan begynne å blinke, og dermed avfeie hele boken av den grunn. Det tror jeg vil være dumt.

Det kan være en trospåkjenning å møte tanker som dette, for mange. For meg er det nesten motsatt. Jeg liker å lese ulike godt begrunnete standpunkter om hvordan vi leser Bibelen på best mulig måte. Verden er ikke så svart-hvit som noen vil ha det til, og slik er det heller ikke med bibeltolkninger. Jo, det finnes grenser. Gelius er for eksempel ingen stor bibelforsker eller bibeltolker, for å peke på noen som fort havner utenfor rimelighetens grenser. Enns lesning er nok ikke veldig langt fra det mange prester i Norge vil være enig i, tror jeg, men det er sjelden man går systematisk inn i det på denne måten. Derfor er det nyttig å lese. Og hvis han har helt feil, så får man møte han på argumenter. Det er også nyttig.

Enns er bibelforsker og kristen, og han sier klart ja til vitenskapens evolusjonsteori. Han ser for seg fire løsninger på spenningen mellom kristen tro og evolusjonsteorien.

1. Akseptere evolusjonsteorien og forkaste kristendommen 

2. Akseptere Paulus' syn på Adam som bindende og derfor forkaste evolusjonen.

3. Foreta en forsoning mellom evolusjonen og kristendommen ved å anta et første par (eller gruppe) av mennesker ble skapt på et eller annet tidspunkt i evolusjonsprosessen.

4. Å foreta en nylesing/nytenkning rundt Genesis og Paulus. At forventningene til hvilke spørsmål de svarer på, blir justert.

Ung jord- og Gammel jord-kreasjonister står for punkt 2. Mange kristne vitenskapsfolk og lærde står for punkt 3. Enns har sans for den, men han mener at vi blir stående igjen med noe som ikke tar Bibelen på alvor. Dermed står han selv for punkt 4, og boken hans er en begrunnelse for nettopp det. Jeg har nok langt på vei slått meg til ro med ulike versjoner av punkt 3, men det er ikke vanskelig å se at han har veldig gode argumenter for sitt syn. Jeg opplever han som en seriøs bibelforsker som tror Bibelen er Guds ord, men som altså tolker den nokså annerledes enn vanlige evangelikale og konservative bibelforskere.

Placing Genesis in this ancient Near Eastern setting strongly suggests that it was written as a self-defining document, as a means of declaring the distinctiveness of Israel's own beliefs from those of the surrounding nations. In other words, Genesis is an argument, a polemic, declaring how Israel's God is different from all the other gods, and therefore how Israel is different from all the other nations.

 Hos Enns er ikke Adam og Eva de første menneskene Gud skapte. Enns tror at mennesket har falt, syndet, og at døden ikke er Guds egentlige plan. Han tror på Jesu død og oppstandelse og Jesu frelse fra synd og død. Men han tror ikke Adam og Eva er svaret på hvordan synden kom inn i verden, eller at de var de første menneskene. Det er mer nærliggende å tenke at Adam og Eva-fortellingen først og fremst er en fortelling om Israelsfolkets forhold til Gud og identitet i forhold til Gud.

Enns vet selvfølgelig at han med sine standpunkter hopper rett inn i et vepsebol, og han vet at debatten er følelsesladet og at "neutrality is rare". Og akkurat på dette området er nok det nokså beklagelig, for uansett hvilken løsning, med hvilke tolkningsnøkler vi leser særlig Genesis, støter vi på svært vanskelige knuter. Gode løsninger, mulige løsninger, bør lyttes til.

Enns ofrer Adam, slik Adam tradisjonelt er forstått. Men må han ikke dermed også ofre Paulus? For Paulus er jo den viktigste grunnen til at Adam har blitt forstått slik. Nei, han avfeier ikke Paulus, men mener at Paulus her ble litt for ivrig i sin argumentasjon for Jesus. Det er freidig bibellesing, men også her har han gode argumenter. Les og prøv dem.

But if we lose Paul's understanding of Adam as the historical first human, do we not also lose all that Paul connects to this first man? What do we make of the universal grip of sin and death that, as Paul says, Adam personally introduced to humanity and that a real historical  Jesus came to conquer? That, I feel, is the pressing question for many. I want to suggest, however - and this is hardly a novel thought - that the uncompromising reality of who Jesus is and what he did to conquer the objectively true realities of sin and death do not depend on Paul's understanding fo Adam as a historical person.

Enns er åpen for at mennesket på et eller annet tidspunkt ble til ved at Gud ga oss en åndelig bevissthet, men det er ikke det Adam-historien handler om, hevder han.

Styrken i Enns bok er hans plassering av Israel i sin historiske kontekst. Hans redegjørelse for hvordan tekstene ble brukt i møte med andre nasjoner og skapelsesmyter og guder og religioner, gir god mening. Han vektlegger også Eksiltiden og tiden deretter som den store identitetskrisen til Israel, og det er mange brikker som faller på plass ved en slik lesning. Når det gjelder både Genesis og Paulus påpeker han nødvendigheten av å ikke lese inn nyere viten og kunnskap som de ikke hadde tilgang til.

Jeg har tidligere skrevet om boken til C. John Collins "Did Adam and Eve really exist?". Disse to bøkene står uten tvil i nokså sterk motsetning til hverandre. I denne spenningen liker jeg meg faktisk. Det betyr at jeg ønsker å lytte til begge, og mange flere.

Jeg avslutter med Peter Enns oppsummerende punkter.

Thesis 1: Literalism is not an option.

Thesis 2: Scientific and biblical models of human origins are, strictly speaking, incomptible because they speak a different "language." They cannot be reconciled, and there is no "Adam" to be found in an evolutionary scheme.

Thesis 3: The Adam story in Genesis reflects its ancient Near Eastern setting and should be read that way.

Thesis 4: There are two reation stories in Genesis; the Adam story is probably the older and was subsumed under Genesis 1 after the exile in order to tell Israel's story.

Thesis 5: The Israel-centered focus of the Adam story can also be seen in its similarity to Proverbs: the story of Adam is about failure to fear God and attain wise maturity.

Thesis 6: God's solution through the resurrection of Christ reveals the deep, foudational plight of the human condition, and Paul expresses that fact in the biblical idiom available to him.

Thesis 7: A proper view of inspiration will embrace the fact that God speaks by means of the cultural idiom of the authors - whether it be the author of Genesis in describing origins or how Paul would later come to understand Genesis. Both reflect the setting and limitations of the cultural moment.

Thesis 8: The root of the conflict for many Christians is not scientific or even theological, but group identity and fear of losing what it offers.

Thesis 9: A true rapprochement between evolution and Christianity requieres a synthesis, not simply adding evolution to existing theological formulations.

Boken er herved anbefalt. Trosforvirrende for noen, trosstyrkende for andre. Men først og fremst til diskusjon og drøfting.