Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

torsdag 5. januar 2012

Å oversette kristen tro

Tenk deg at du tilfeldigvis kommer inn på et vanlig norsk bedehus. Du har ingen bakgrunn fra kirkelig eller kristen sammenheng. Du kjenner ikke ritualene, du kan ikke sangene, du aner ikke hva som er poenget med samlingen, du aner ikke hva som er det viktigste budskapet og du prøver å forstå hva som sies. Jeg er rimelig sikker på at du vil føle deg som fremmed i et land der de snakker et språk du ikke forstår. Denne beskrivelsen vil passe på stadig flere nordmenn, etter hvert en veldig stor prosent av befolkningen.

Man kan drømme om gode, gamle dager, men vi er ikke der nå. For lenge siden kunne folk sin bibelfortelling. Det kan du ikke forutsette lenger.

Spør en vanlig nordmann om hva kristen tro går ut på, eller hva som er hovedbudskapet i kristen tro, og jeg er sikker på at svarene kanskje vil være skuffende. Det er mye mulig at han ville ha lagt vekt på noe helt annet enn det en kristen ville ha følt seg bekvem med.

Spør en vanlig kristen nordmann om hva kristen tro går ut på, eller hva som er hovedbudskapet i kristen tro er, og jeg er sikker på at du kanskje ville fått et ok svar, men at det ble brukt mange fremmede "intetsigende" ord for andre utenfor miljøet.

For hva betyr frelse? Nåde? Synd? Soning? Rettferdig? Lov? Evangelium? etc. Hvert eneste av disse ordene har flere betydninger enn det en kristen ville ment. Husk også at hva avsenderen av budskapet mente betyr lite, mens budskapet mottakeren oppfatter betyr alt.

Det er så vanlig å bruke disse "kodete" ordene i kristen sammenheng at jeg tror vi glemmer at de må oversettes, nå enda mer enn før. Vi trenger gode oversettelser. Vakre oversettelser.

Vi har nettopp fått ny Bibel. En solid gruppe fagfolk har jobbet i mange år med å forstå hva tekstene sier på grunnteksten, men også hvilke norske ord vi må bruke i dag for å forstå dette. Det er så elementært. Ord forandrer mening, faktisk så raskt som fra generasjon til generasjon.

Da Jesus skulle forklare hva Guds rike var for noe, var han en genial pedagog. Han brukte bilder fra det livet tilhørerne kjente veldig godt. Slik jobber en mester i oversettelse.

Jeg er ingen mester i oversettelse, men jeg jobber alvorlig med å bli bedre. Bare det å prøve å fjerne mest mulig av klisjeer og fremmede formuleringer fra mine egne taler, er en krevende, men også viktig og spennende oppgave.

Husk at hva som er fremmed språk, alltid må defineres av tilhøreren. Skal jeg bruke et fremmedord, må jeg i størst mulig grad prøve å sikre at tilhøreren lærer en betydning av det som er i samsvar med hva jeg mener.

Lytt bare til C.S. Lewis:

You must translate every bit of your theology into the vernacular ...


I have come to the conclusion that if you cannot translate your own thoughts into uneducated language, then your thoughts are confused. Power to translate is the test of having really understood your own meaning.


Dette gjelder også innenfor forskning og utdanning, tenker jeg. En professor som kan skrive en god populærfaglig bok om sitt emne, har en høyere stjerne hos meg enn en som bare kan kommunisere med likesinnede.

Dette er uansett en formidabel oppgave for alle som er opptatt av formidling av kristen tro. Klarer vi å oversette kristen tro til et vakkert språk vanlige folk anno 2011 forstår? Krevende? Ja. Umulig? Nei, absolutt ikke.

3 kommentarer:

  1. Viktig!
    Vanskeleg? Ja, men det hjelper godt når ein er klar over kor viktig det er å kommunisera.

    SvarSlett
  2. I tilfelle det er flere enn meg som lurte:
    Vernacular kan i følge Google Translate bety flere ting, dialekt, folkelig, morsmålet eller folkespråket. Den siste syntes jeg passet best til settingen.

    Ellers må jeg bare si meg helt enig med deg, Tom Arne. En dyktig pedagog må oversette et vanskelig tema til et språk som mottakerne kan forstå. Dette må også kristne ta inn over seg.

    SvarSlett
  3. (hm.. litt kommentatorplager her, men....) Takk!!!! Dette blogginnlegget beskrev hvordan det er, hvordan det har vært og hva jeg aldri kan gripe. Ja, jeg prøver å bli en del, men nei, jeg blir det aldri. Språk, kultur, tradisjon og mye mye mer står mellom, det samme gjør min enorme higen etter å ta del. 3 år. 3 år, og fortsatt på utsida. Tror jeg gir opp.

    Men takk.

    SvarSlett