Det nærmer seg kirkevalg i Den norske Kirke. Spennende.
Jeg har etter hvert pådratt meg en del år i diverse menigheter. Det er min erfaring at vår norske folkekirkes aktive menighetskjerner består av en sterk overvekt av akademikere, lærere, sykepleiere, leger, etc. og langt færre næringslivsfolk og folk fra lavtlønnsyrkene. Jeg har ikke belegg for dette, men mener å se dette nesten overalt i statskirkemenighetene våre.
Dette er i tilfelle nok ikke bare typisk for vår kirke. Jeg har også lest en amerikansk undersøkelse som konkluderte med det samme i kirker der borte. De fattige og de rike går ikke i kirken. Middelklassen går i kirken.
Jeg har også sjekket litt på noen tilfeldige menighetsrådslister, og det er ikke vanskelig å få øye på at mange lærere og andre akademikere dominerer på flere av listene. Kanskje er det ønskelig? Eller blir det bare sånn?
Noen ganger blir jeg sittende i kirkebenken og tenke på denne problemstillingen. Ville ikke menighetene vært rikere hvis de favnet litt bredere. Når så mange i menighetskjernene er høyt utdannet, øker vel det terskelen inn i menigheten på en måte som verken er tilsiktet eller heldig. Men hva kan vi gjøre med det?
Dine observasjoner stemmer ganske bra med den statistikken som har kommet frem de siste årene. Jeg ser også at fattige, i den grad de går i kirken (i Norge er jo arbeiderklassen fortsatt influert av arbeiderbevegelsens tradisjonelle ateisme), velger seg kirkesamfunn som nettopp har dem som målgruppe - enten det gjelder kristne tiltak rettet mot dem eller egne menigheter de har bygget opp selv.
SvarSlettMiddelklassens virkelighet gjenspeiles nok ofte i prekener. Jeg har blogget om dette en gang. Det er vel mer lettvint å lage egne gudstjenester for fattige og utslåtte, som Bymisjonen og Kirkens Ressurssenter gjør, enn å inkludere alles virkelighet i mainstream-kirken.
SvarSlett