Treenigheten som forklarer alt (Bokanmeldelse)

(Bokanmeldelse skrevet for avisa Dagen, publisert 31.okt)

Mange mennesker sliter med å forstå treenigheten. Naturlig nok. Selv kristne famler når de skal til å forklare at Gud både er tre personer, Faderen, Sønnen og Ånden, og samtidig én. Men tenk om det er akkurat dette som best forklarer den verden vi lever i og hvem vi er? Det hevder den tidligere buddhistmunken Ellis Potter i en ny bok som er utgitt av Damaris og Lunde forlag.

 

Boken på bare 75 sider tar for seg intet mindre enn «Tre teorier om alt». Ikke så mye som en fotnote er å finne her. Tre sirkler fungerer som illustrasjoner på disse tre altomfattende teoriene. Selv innrømmer han at det er ekstremt forenklede bilder, men blir det for enkelt? Jeg er langt på vei villig til å si nei. Boken lodder dypt, forfatteren har et levd liv i det han skriver om, og den innbyr leseren til spennende tenkning. Ganske sikkert ukjent tanketerreng for mange kristne, men det tror jeg er bare sunt.

Disse altomfattende teoriene er monismen, dualismen og trinitarismen. Disse kan altså tegnes som tre sirkler. Inni hver sirkel er alt som finnes. Den første sirkelen er tom, fordi alt er ett. Dette er grunnleggende i buddhismen, hinduismen og i New Age-bevegelsen. Den andre er delt i to, som Yin og Yang, mørke og lys, fordi virkeligheten består av to likeverdige motsatte krefter. Tanken er sentral i mye østlig inspirert estetikk, terapi og medisin. Den tredje sirkelen er delt i tre, fordi alt som finnes er et resultat av en treenig personlig Gud. En sentral tanke i kristen tro.

Boken peker på sentrale svakheter i monismen og dualismen, men først og fremst er den et sterkt stykke tenkning rundt treenighetens avgjørende betydning for at alt er som det er. Potter har bakgrunn fra zenbuddhismen, og har fortsatt stor sans for mye i den, men han mener den kommer til kort sammenliknet med den kristne tros forklaringskraft.

Alle tre teoriene er enige om at virkeligheten ikke er perfekt eller fullkommen akkurat nå. For Potter blir det derfor et sentralt spørsmål hvordan virkeligheten var når den var fullkommen. Og hva er egentlig problemet i dag? Monismens tanke om at alt er ett, opphever individet slik at jeg blir deg og relasjoner i bunn og grunn er et onde. Det perfekte er dermed oppløsning av individet og en fullstendig relasjonsløs tilværelse i en absolutt tomhet, et ingenting. Og der blir du alt.

Dualismen har harmoni som mål. Det betyr at det gode og det onde alltid må være til stede, at det gode aldri kan vinne, og at verden er statisk og ubevegelig. En uholdbar teori.

Trinitarismen tar utgangspunkt i at «Gud er Gud, og Gud er ikke alene», som det heter i Potters eget ordtak. At vi finner både enhet, mangfold, forskjellighet og relasjoner i Gud selv, åpner opp for en helt annen verden enn det monismen og dualismen gjør. Det åpner for et helt annet mål med livet.

Ingenting har en mening i seg selv, hevder Potter. Til syvende og sist har mening med relasjoner å gjøre. Fargen rød har ingen mening før den er i relasjon til andre farger. «På samme måte har du ingen mening i deg selv, men bare gjennom din relasjon med dine omgivelser.» Derfor blir det meningsløst å søke seg inn det relasjonsløse, slik monismen legger opp til. Faderen, Sønnen og Ånden står i relasjon til hverandre og gir hverandre dermed mening, slik vi får mening ved å stå i relasjon til Gud og hverandre.

Lidelsen i verden henger sammen med at vi er selvsentrerte. Den treenige Gud er ikke selvsentrert, men andre-sentrert. Personene i Gud er fullstendig andre-sentrerte. «Denne andre-sentreringen er kilden til Guds kraft, for når hver av personene gir seg selv helt til de andre, så fylles den samme personen dobbelt opp tilbake. Slik øker kraften hele tiden.» Gud er kjærlighet. Vi er ment å være andre-sentrerte, slik som Gud. Frelsen ligger i relasjonen, ikke i det relasjonsløse.

Boken er en underlig god blanding av filosofi, teologi, mystikk og apologetikk. Jeg liker det. Den som leser den, vil forstå hva jeg mener. Boken legger nesten opp til å bli snakket om og diskutert, så hvorfor ikke lese den i samtalegrupper?

Som en bonus inneholder boka 30 sider til med 45 spørsmål til Potter om alt fra buddhisme, ateisme, meditasjon, Bibelen, kristne, etc. og hans svar på disse. En morsom vri. Her er det mye klokskap for både kristne ledere og lekfolk. Boken er med dette anbefalt på det varmeste.