Steen Jensen og kirken

Ingebrigt Steen Jensen har vært fast skribent i Vårt Land i 16 år. Det er ikke sjelden han har kommet med små spark til kirken. Han er flink til å formulere seg og ekstremt god på å spissformulere seg. Det er en egenskap som både provoserer og gleder.

I lørdagens utgave av Vårt Land skriver han nok en gang i sin faste spalte at han er skuffet over kirken. På det teoretiske plan har han blitt mer positiv til religion og kirke, men altså ikke i sine møter med kirken.

De gangene jeg møter kirken i praksis, får jeg nesten alltid problemer med å opprettholde entusiasmen.

For mange av oss som bare går til kirke ved spesielle anledninger, er møtet ofte en skuffelse. Det mangler noe; en nærhet, en inderlighet, en direkthet. Jeg berøres ikke slik jeg burde.

Steen Jensen er ingen hvem som helst når det gjelder kommunikasjon. Han suveren på dette området. Han har det som jobb, og er selv begavet. Det kan være at han dermed legger lista litt høyere enn folk flest.

Det er kunst å kunne snakke så mennesker lytter, og vanskelig å formulere seg så vi forstår og tar til oss. Det krever innsikt i mottakerne, forståelse for situasjonen, inderlighet, timing og "fingerspitzgefühl". Lærer prester dette på universitetet eller fakultetet hvor de blir prester? Øver de med hverandre? Lytter de til mennesker som kan formidle? Kennedy, Obama, Churchill, Mandela. I det minste til Martin Luther King, som selv var prest? Det høres ikke sånn ut. Beklager.

I denne artikkelen nevner han to eksempler. Den ene kan jeg ikke uttale meg om, men gudstjenesten som ble holdt i Domkirken to dager etter attentatene, så jeg på. Og jeg er enig med Steen Jensen. Preses holdt der en tale jeg ikke ble truffet av i det hele tatt. Jeg ble frustrert over den. Den manglet absolutt noe.

Jeg vet at mange prester ikke har prekenen som sin favorittoppgave i prestegjerningen. Å være prest er en svært omfattende oppgave. Jeg skulle ønske at alle prester var supergode talere, men jeg vet at dit kommer vi faktisk aldri. Det er likevel ingen grunn til at vi dermed skal avfeie Steen Jensens ønske om å bli truffet av prekenen. Prester har mer å lære. Mer å hente. Kanskje de til og med bør hente lærdom hos Stabæk-mannen?

I går refererte jeg til Gudmund Hernes sin tale til studenter. Kanskje vi skal anvende en setning fra han på kirken: Spørsmålet er ikke om du har inspirerende prester - men om du selv er en inspirerende lytter.

Steen Jensen, jeg er jo så enig med deg her, men kanskje du forventer litt for mye av presten og litt for lite av deg selv når du trer inn i kirken?

Beste argumentet vinner - et slags livssyn?

Fotballtrener Martin Andresen sa denne uken at han aldri skulle skifte filosofi. Nå skal jeg ikke overdrive betydningen av det han sa, men jeg ønsker likevel å bruke utsagnet som et utgangspunkt.

Vi er inne i en valgkamp. Partiene lover i det lange og det brede for å sikre seg stemmer. Slik må det kanskje være. Men de må da også regne med å bli konfrontert med hva de lovet og hva de stod for i valgkampen når de senere har fått makt. Vi reagerer alltid når de skifter standpunkt fra en valgkamp til politikken skal gjennomføres. Da har de lurt oss.

Men bortsett fra det tilfellet er det som regel en bra ting å skifte standpunkt innimellom. Jeg tror det er et bevis på at man er et levende og tenkende menneske. Martin Andresens påstand har noe umodent og barnslig over seg.

Jeg er derimot ikke like sikker på at omgivelsene våre syns det er like greit at vi skifter mening. Hvor lett er det vel ikke å få ord på seg for å følge vinden, å være ustødig? Naturlig nok vil det jo være meningsfeller som reagerer mest negativt. Svikter du oss?

Av en eller annen grunn kan det virke som om fotballfans er de mest vanskelige når det gjelder dette. Man skifter ikke mening om hvilket lag som er best, hvilket lag man ønsker å holde med. Merkelig egentlig.

Jeg mener det står respekt av politikere som skifter mening. Når det skjer på en ryddig måte, vel å merke, og ikke på måten skissert ovenfor. Det står også respekt av politikere som skifter parti.

Vi som holder på med kristen tro og apologetikk har nesten et slags livssyn som går ut på at vi skal mene det som er best begrunnet. Vi har på en måte overlatt oss til "det beste argumentet vinner". Det betyr i praksis at vi skifter standpunkt av og til. Ærlighet er en viktig verdi. Jeg kan ikke på noe tidspunkt se at ærlighet ikke skal være meget høyt ansett blant kristne.

Artisten Elvira Nikolaisen har vært tydelig på at hun har forlatt kristen tro. Hun kom fram til at hun måtte stå for noe annet. I den forbindelse har hun også nevnt at ærlighet var en verdi hun hadde lært seg i sin kristne familie og at foreldrene ville at hun skulle stå for det hun stod for selv. Og selv om hun ikke lenger stod for det de stod for, var hun i hvert fall ærlig mot seg selv.

Jeg tror at kristen tro er begrunnet med de beste argumentene. Det er mye innenfor troen jeg ikke er like sikker på hele tiden, men også der søker jeg å mene det som er best begrunnet. Det er et mål for meg å søke de beste argumentene. Jeg kan ikke slå meg til ro med at jeg mener dette fordi jeg mener det, selv om jeg av og til havner på nettopp det. Det er umulig å ha et hundre prosent velbegrunnet liv i alle deler.

Vis meg argumentene dine, og jeg skal si deg hvem du er.

Glimrende Gudmund Hernes til studenter

Morgenbladet gjengir denne uken en tale Gudmund Hernes holdt til studenter ved Universitetet i Bergen. Han serverer gullkorn på gullkorn, som han er veldig god på. Talen bør leses i sin helhet, men jeg gjengir her begeistret noen av sitatene.

Til universitetet er dere ikke kommet for å være dere selv - hit er dere kommet for å bli noe annet. Det verste som kan skje var om dere forlot universitetet som dere er i dag.

Hva er da universitetets program for deg? Enkelt sagt dette: Å la deg få sjansen til å oppdage ditt eget talent. [...] Hva er det som står i veien mellom deg og ditt talent - mellom det du kommer til universitetet med og det du faktisk kan bli - nå som du går inn i de årene som for deg kan bli de store forandringers tid? Svaret mitt er enkelt: Den eneste som står i veien er deg selv.

Spørsmålet er ikke om du har inspirerende lærere - men om du selv er en inspirerende student. Kan du trekke andre studenter med i en interessant debatt? Følger du så godt med i faget at du egger lærerne til å følge med? Kan du stille dem noen spørsmål de ikke har et godt svar på - stille dem til veggs? For det er universitetets oppgave: Å stille spørsmål vi ikke har gode svar på - og så sette inn evner og energi på å finne svaret.

Resten av talen kan du lese selv her.

2 Tim 4

2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. 4 De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.

Ingen grunn til å stemme Arbeiderpartiet

Det er ikke ofte jeg skriver om partipolitikk på denne bloggen, men nå kommer det noe som likner.

Tragedien 22. juli rammet Norge hardt. Og Arbeiderpartiet og AUF spesielt hardt.

Statsministeren har stått fram som en meget dyktig og god leder i denne situasjonen. Han, sammen med bl.a. kongehuset og Oslos ordfører, fortjener all honnør. Vi trenger slike ledere.

Ikke uventet velter det en sympatibølge inn over Ap nå når valgkampen starter. De gjør et enormt hopp oppover på meningsmålingene. Det er forståelig.

Det beste som kan komme ut av tragedien i juli er at folk blir enda mer glade i demokratiet vårt. Jeg tror kanskje det vil skje også. Folk bør stemme og engasjere seg i politiske spørsmål.

Men den eneste gode grunnen til å stemme på Ap, er at man er enig i Ap sin politikk, uavhengig av det som har rammet partiet i det siste. Og hvis bykset på meningsmålingene skyldes at flere har kommet fram til at Aps politikk er den beste, har jeg ingen problemer med det. Da skyldes det økt politisk bevissthet, og det er bra.

Hvis man nå plutselig stemmer Ap fordi man syns synd på partiet, er det mer problematisk. En slik sympati bør vises på en annen måte enn gjennom stemmeseddelen. I år snakker vi om lokalpolitikk. Vi skal stemme på de som skal styre lokalmiljøet vårt de neste fire årene. Da er det politikken og lokalpolitikerne som gjelder, og kun det.

En litt selvfølgelig og banal konklusjon, men: Stem på partiet du er mest enig med, ikke partiet du syns mest synd på. Sympati med Ap må vises på andre måter enn gjennom stemmeseddelen.

Bøker til hjelp

I går tok jeg opp et lite problem knyttet til bibeltekster. Det finnes mange vanskelige bibelsteder. Og for bibellesere som tror at Bibelen er noe mer enn en vanlig bok, kan de være store utfordringer.

Heldigvis er det gode svar å få på mange av dem. Og heldigvis er ikke vi de første som leser Bibelen. De fleste vanskelige bibelsteder er blitt grundig undersøkt av andre. Bøker som setter fokus på dette, er, ikke uventet, mer vanlige blant konservative kristne enn i mer liberale miljøer.

Jeg liker slike bøker. Det er inspirerende å lese kloke menneskers tolkninger. Jeg sluker på ingen måte alt rått. Bibeltolkninger skal ikke slukes rått. Aldri. De skal prøves og testes om de holder mål i møte med Bibelen som helhet. Det er et godt luthersk prinsipp.

Siden bøkene kommer fra USA, er det også visse kulturforskjeller som spiller litt inn av og til. Likevel, det er verdt å ha en eller flere slike som oppslagsverk. Grunnen til at to eller flere er lurt, er selvsagt at de tolker litt forskjellig.

Nedenfor er det noen mulige bøker lenket til en billig nettbutikk:

Hvis noen har andre tips, så skriv dem gjerne i kommentarfeltet.

Bommet Jesus på timingen?

Av og til henger man seg opp i ting som ikke går helt opp.

En liten "detalj" jeg har tenkt litt på i det siste, er om Jesus profeterte feil om seg selv når han sa hvor lenge han skulle være død før han stod opp igjen. Dette er ingen stor sak, men det er ofte slike små problemstillinger som fører en inn i større eller mindre tvilsperioder.

Noen vil hevde at Bibelen er feilfri, for Guds Ord kan ikke være feil. Andre vil si at Bibelen er full av feil og selvmotsigelser fordi den er et produkt av mange forskjellige mennesker over en lang tidsperiode.

Jeg tror Bibelen befinner seg i spenningsfeltet mellom disse to posisjonene. Den er ikke så motsigelsesfull som den har fått rykte på seg for å være. Men den går heller ikke helt opp i perfekt Sudoku-kabal. Den har en menneskelig side vi ikke kan se bort fra.

Likevel, mange ganger leser vi den feil, både fordi vi mangler kunnskap om tiden den beskriver, språket den er skrevet på, og ikke minst manglende forståelse for hvilken sjanger teksten er skrevet i. Om vi bommer på sjangerforståelsen og gir teksten en hensikt den ikke er ment å ha, må det jo bli galt.

Det var bare litt generelt om bibeltolkning, men nå tilbake til problemstillingen jeg reiste.

Jesus sier i Matt 18, 38 - 40 at han skal oppfylle Jona-profetien ved å være død i tre dager og tre netter.

For slik profeten Jona var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.

Problemet er at vi sitter på fasiten, og den er på langt mindre, en og en halv dag og to netter. Jesus døde på fredag og stod opp på den tredje dagen, altså søndag morgen. Hvis Jesus var den han sa han var, hvordan kunne han ta feil her?

Flere kommentatorer peker på at denne tidsdifferansen ikke er noe problem for Matteus, men hvorfor? Det er i hvert fall et par mulige løsninger:

1. Tidsregning var noe annet enn vår nøyaktige tidsregning. Tidsbenevnelser var mer symbolske. Man tenkte tid på en annen måte enn vi gjør.

2. Jesus la vekt på meningen i det som skulle skje. For Jesus var ikke tiden i graven viktig, men at han oppfylte et Jona-tegn.

Vi har kanskje ikke løst problemstillingen helt, men jeg tenker at siden dette ikke var noe problem for forfatteren av evangeliet, så er vel løsningen ikke så uløselig som jeg følte at den var.

Og plutselig får jeg øye på noe litt uventet, en tanke som styrker troverdigheten i det hele. Vi støter stadig på folk som mener at Bibelen er et rent fantasiprodukt, at f.eks. disiplene fant på hele Jesushistorien. Men ville de ikke da i det minste ha sørget for at Jesu profeti og oppfyllelsen av profetien stemte 100%? Det tror jeg.