Ingen grunn til å stemme Arbeiderpartiet

Det er ikke ofte jeg skriver om partipolitikk på denne bloggen, men nå kommer det noe som likner.

Tragedien 22. juli rammet Norge hardt. Og Arbeiderpartiet og AUF spesielt hardt.

Statsministeren har stått fram som en meget dyktig og god leder i denne situasjonen. Han, sammen med bl.a. kongehuset og Oslos ordfører, fortjener all honnør. Vi trenger slike ledere.

Ikke uventet velter det en sympatibølge inn over Ap nå når valgkampen starter. De gjør et enormt hopp oppover på meningsmålingene. Det er forståelig.

Det beste som kan komme ut av tragedien i juli er at folk blir enda mer glade i demokratiet vårt. Jeg tror kanskje det vil skje også. Folk bør stemme og engasjere seg i politiske spørsmål.

Men den eneste gode grunnen til å stemme på Ap, er at man er enig i Ap sin politikk, uavhengig av det som har rammet partiet i det siste. Og hvis bykset på meningsmålingene skyldes at flere har kommet fram til at Aps politikk er den beste, har jeg ingen problemer med det. Da skyldes det økt politisk bevissthet, og det er bra.

Hvis man nå plutselig stemmer Ap fordi man syns synd på partiet, er det mer problematisk. En slik sympati bør vises på en annen måte enn gjennom stemmeseddelen. I år snakker vi om lokalpolitikk. Vi skal stemme på de som skal styre lokalmiljøet vårt de neste fire årene. Da er det politikken og lokalpolitikerne som gjelder, og kun det.

En litt selvfølgelig og banal konklusjon, men: Stem på partiet du er mest enig med, ikke partiet du syns mest synd på. Sympati med Ap må vises på andre måter enn gjennom stemmeseddelen.