Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

mandag 11. januar 2010

Jabes' bønn om suksess

Noen bøker, nei, forresten, ganske mange kristne bøker har et budskap som er ment godt, men som egentlig ikke tåler granskning. Kristne lesere er kanskje ikke så kritiske. Man ønsker å være positiv. Jeg er kritisk, og jeg ønsker ikke å være positiv, særlig ikke når ting kommer fra USA. Jeg ser rett og slett ikke noe poeng i å være positiv til litteratur eller teologi som ikke holder mål.

Jeg velger nå å skrive om en "gammel" bok av Bruce H. Wilkinson fordi jeg fortsatt stadig støter på den i kristne sammenhenger. Den heter Jabes' bønn, og ble utgitt i 2000. Etter det har den solgt i et vanvittig antall eksemplarer, og blitt oversatt til mange språk, bl.a. norsk. Etter den originale boken har han utgitt bøker som Jabes' bønn for ungdom, Jabes' bønn for menn, Jabes' bønn for kvinner, og kanskje enda flere. For å sette det litt på spissen, er dette et kristent svar på The Secret.

Jabes' bønn
Jabes påkalte Israels Gud og sa:
"Å, om Du bare ville velsigne meg
og utvide grensene mine!
Må Din hånd være med meg,
og må Du holde meg borte fra ondt,
så jeg ikke blir årsak til smerte!"
Så gav Gud ham det han ba om.
1 Krøn 4, 9-10
Dette er bønnen. La meg presisere med en gang. Jeg er på ingen måte i mot at noen velger å be denne bønnen, som altså er hentet fra Bibelen. Men jeg har store problemer med flere av bokens løfter knyttet til denne bønnen. Forfatteren selv har bedt denne bønnen hver dag i tretti år og går god for at denne bønnen forandrer livet ditt.

Gud vil velsigne deg, men han gjør det bare om du legger ned litt innsats. Du må be om å bli velsignet, regelmessig, så vil du oppleve mirakler og Guds velsignelse. Hvis du bare er kristen, og ikke ber om velsignelse for deg selv, bare for andre, kan ikke Gud velsigne deg. Sier boken.
Guds overflod begrenses bare av oss selv, ikke av hans ressurser, hans kraft eller vilje til å gi. Jabes ble velsignet ganske enkelt fordi han ikke tillot noen hindring, person, eller mening å reise seg over Guds natur.

Gjennom en enkel bønn i tro kan du forandre din fremtid. Du kan forandre det som skjer ett minutt fra nå.
Når du tar små skritt, trenger du ikke Guds hjelp. Det er når du kaster deg ut i hovedstrømmen av Guds plan for denne verden - som er større enn dine evner kan makte alene - og bønnfaller Ham: Herre, bruk meg, gi meg en større tjeneste i ditt rike! - at du utløser mirakler. I det øyeblikket sender Himmelens engler ressurser, styrke og de medarbeidere du trenger. Jeg har sett det skje hundrevis av ganger.
Du og jeg er alltid bare én bønn unna uforklarlige, åndsfylte handlinger. Når han rører ved deg, kan du oppleve overnaturlig entusiasme, mot og kraft. Det er opp til deg.
Bruce Wilkonson mener Jabes' bønn egentlig er en himmelsk avtale, fordi den avsluttes med at Gud ga Jabes det han ba om. Derfor vil det samme skje med oss, dersom vi ber, og mener disse ordene. Vi bør be den regelmessig, så skal vi få oppleve "velsignelsens syklus", som betyr at Gud mangdobler miraklene og velsignelsene i våre liv.

Hva er så problematisk med denne boken? Ikke bønnen. Den må du gjerne be hver dag. Men løftene er svært problematiske. Fordi de gjør din tro og din bønn hovedansvarlig for om Guds velsignelser når ditt liv eller ikke. Akkurat som The Secret. Din tanke bestemmer hvordan du har det. Du har selv skyld i Guds manglende velsignelse.

Det er mange kapitler og setninger i boka jeg kan leve godt med, men ikke denne holdningen til bønn. Det nærmer seg en mekanisk, magisk virkelighet. Jeg kjenner meg i hvert fall ikke trygg på at dette er det Gud mente.

Dessuten: Hvis akkurat denne bønnen er så viktig, hvorfor nevnes den ikke én gang av Jesus eller Paulus? Jeg bare spør.

2 kommentarer:

  1. Jeg møtte en forkynnelse da jeg var tenåring som var sterkt inspirert fra USA og Sør-Korea. Vi ble fortalt at skulle tro - så hadde vi alt fått det.

    Ektemenn, biler, og hus. Alt ville Gud velsigne oss med.

    Det er meg, mitt og mine i sentrum. Og veldig langt fra Bergprekenens budskap.

    SvarSlett
  2. Jeg synes personlig, da jeg leste boken, at det var flott å finne en liten oase av en bønn i GT som man kunne finne mye visdom fra - nok til å skrive en liten bok om det. Likevel, jeg fikk heldigvis ikke ut av boken at jeg skulle be denne bønnen hver dag, men det stusset meg litt at denne bønnen ble gitt så stor fokus og plass i forfatterens eget bønneliv og at han anbefalte å be den hver dag(men ikke som en erstatter for annen bønn).

    Det har skjedd at jeg har husket på deler av bønnnen, fordi jeg leste boken, og gjort meg obs på at Gud vil velsigne meg, utvide mine grenser og alt det andre ved at jeg ber om disse ting - når jeg trengte å bli minnet om det.

    SvarSlett