Som vanlig var det mange turister rundt Sinnataggen. Han får alltid mye oppmerksomhet. Slik som sinte, rampete og egoistiske gutter alltid har fått. Ingen liker oppførselen til slike barn, men alle gir dem oppmerksomhet. Denne lille karen i Frognerparken er dømt til å leve i rampelyset. Jeg tror han liker det.
Men jeg lurer på om noen av mine lesere noen gang har lagt merke til den lille jenta som står like ved siden av, bare noen meter til høyre fra Sinnataggen? Jeg er nesten sikker på at svært få har vært oppmerksom på henne. Skriv gjerne en kommentar hvis du har.
Også dette ble ganske symbolsk for meg. En stille jente som ikke sier så mye, blir ofte ikke sett. Dette må nok vi som jobber i skoleverket bare erkjenne, at også slik har det vært lenge, og slik vil det kanskje fortsette å være. I skolen, og i samfunnet.
Vi vet også at det er sterkt ødeleggende for selvfølelsen til mange (alle?) å ikke bli sett. Vi har et grunnleggende behov for å bli sett, det vet alle. Likevel er det så lett å overse noen, og da som regel stille, rolige jenter. Hvordan skal vi klare å gjøre noe med dette?
Kanskje jenta ved siden av Sinnataggen begynner å blogge snart? Du skal ikke se bort fra det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar