Artiklene står her, her og her.
Jeg opplever at disse eksemplene på en utmerket måte får fram det store dilemmaet mange kristne befinner seg i.
Hvordan forkynne den kristne frihet, "jeg har lov til alt", og samtidig ta på alvor de som lider under denne friheten. Mange legger i dag vekt på "lov til alt", mens man tidligere kanskje la vekten mer på "men ikke alt gagner". Så var det dette med at man ikke skal "føre sin bror til fall" da?
Kristne har en lang tradisjon i å ofre friheten sin til fordel for de "svake". Kanskje det ikke er sånn lenger når det gjelder alkohol? Det bekymrer meg i så fall veldig. Samtidig mener jeg det er vanskelig å hevde "med Paulus på laget" at avhold er det eneste riktige. Det blir lovisk og feil, spesielt hvis man ikke velger det selv, men får beskjed av andre kristne at slik er det, basta.
Jeg ønsker å stå for verdier som både frihet til å velge hva man vil gjøre og ansvar for hverandre.
Å være et fritt menneske som velger sine handlinger av egen fri vilje, er et kristent ideal. Det er vel kun den som er fri som kan stå ansvarlig også. Paulus drakk sin vin. Det var ingen synd, og det er det heller ikke i dag. Men mye tyder vel på at han alltid hadde andres liv i fokus, uten at han mistet sin frihet av den grunn. Det vil si, han valgte bevisst hvordan han ville handle.
Jeg er redd spesielt kristne ungdommer og unge voksne har et så selvfølgelig forhold til at alkohol drikkes når de har lyst, til at de ikke naturlig kobler inn ansvarsfølelsen overfor andre på dette feltet. Jeg vil gjerne ta feil her, men tror det dessverre ikke.
Ansvar vil i denne sammenheng bety: Er vi med våre ord og handlinger med på å øke drikkepresset rundt oss, og med det sette våre egne og andres liv i "fare", enten direkte ved at det drikkes for mye der og da, eller indirekte ved at det legger til rette for å utvikle avhengighet? Har jeg ansvar for andre enn meg selv? Ja, hvis Paulus har rett så.
Tidligere misbrukere er naturlig nok ekstra følsomme på hva som sies og gjøres i kristne miljøer. Det er intet mindre enn tragisk hvis de ikke kan være helt trygge på at det er mange, mange alkoholfrie soner og arrangementer blant kristne. Når kirkekaffen byttes ut med kirkepub, for å sette det litt på spissen, har vi et problem. Hvordan vi takler alkoholikere i kirken og kristne miljøer, blir en prøvestein på hvor mye et hjem kirken kan være for alle mennesker uansett problem.
Pendelen i kristne miljøer har nok gått fra for strengt til for liberalt. Kanskje til og med fra altfor strengt til altfor liberalt. Økt bevissthet på egne holdninger og forbruk i kristne miljøer er et must, mener jeg. Derfor er jeg glad for artiklene i Vårt Land.
Debatten om kristendom og alkohol får etter min mening et altfor særnorsk preg. I en stadig med globalisert verden, er det viktig å huske at de valgene vi gjør, gjør vi som verdensborgere, og ikke lenger utelukkende som nordmenn. Debatten om alkohol kontra kristendom (eller i det hele tatt tanken om at de to skal være vanskelige å kombinere) finnes primært i Norge, Sverige, samt enkelte skandinaviskinfluerte miljøer nord i USA (og steder der kristendommen har kommet via misjonærer fra disse landene).
SvarSlettTre uker av denne sommeren har jeg brukt som delegat på Generalforsamlingen i Det Lutherske Verdensforbund. Først i en stor samling av alle ungdomsdelegatene, deretter på selve forsamlingen. Alt fant sted i Tyskland. Det var interessant å oppleve at alkohol her fremsto som et fullstendig naturlig element i sosialiseringen her. Riktignok var det enkelte som ikke drakk, slik det også var enkelte vegetarianere der, enkelte med glutenintoleranse, og enkelte som holdt seg unna andre former for mat og drikke. Disse var likevel en naturlig del av sosialiseringen, og slapp å føle seg ekskludert fra det gode selskap.
I Stuttgart var vi mye på en pub som drives som et diakonalt ungdomstiltak av menighetene i byen. Utgangspunktet for puben er at i økonomisk vanskelige tider er det mange ungdommer som ikke har råd til å gå ut og kjøpe øl med vennene sine. Derfor har kirken startet en enkel billigpub, slik at alle skal få ha råd til å leve et sosialt liv med alkohol, om de ønsker det.
Å komme til utlandet med et norsk syn på at alkohol og kristentro bortimot er som motsetninger å regne, vil skape avstand og mistillit i møte med andre kulturer. I mange land er til og med alkoholholdige drikker selve nasjonens stolthet. Man sier ikke nei til øl i Tsjekkia, nei til vin i Frankrike, nei til Vodka i Russland, eller nei til Whisky i Skottland. Og om man besøker de kristne palestinerne, er man nødt til å takke ja til Tay Beh Beer, den eneste merkevaren som eksisterer kun for kristne i Palestina...
Kompetanse på alkohol er viktig, med mindre man av særlige helsemessige årsaker ikke kan drikke. Slike problemer har da folk også forståelse for i alle kulturer:-)
mvh
Anders Møller-Stray
I tenårene var jeg avholdsmenneske med en absolutt nulltoleranse for alkohol rundt meg, noe som i stor grad skyldes for mye alkohol rundt meg som liten, men etterhvert har jeg blitt en av dem som drikker med måte. Litt til maten, men aldri så mye at jeg blir full, rett og slett fordi jeg ønsker å være tilstede i mitt eget liv, og det er man ikke i ruset tilstand.
SvarSlettReligion har spilt en veldig liten rolle i beslutningene jeg har tatt knyttet til alkohol, men har alltid hatt sympati med kristne avholdsfolk. Selv om jeg ikke har et direkte antiforhold til alkohol, ønsker jeg meg fortsatt flere alkoholfrie sosiale arenaer - av sympati med alle som har eller har hatt et problematisk forhold til alkohol, enten det skyldes eget rusbruk eller andres. I visse miljøer virker det som om mange mennesker ikke engang klarer å forholde seg sosialt til andre uten et glass i hånden, og det er et problem. Derfor mener jeg at kirken bør være et fristed, uten at den nødvendigvis trenger å fordømme et ansvarlig inntak av alkohol andre steder. Jeg tror vi trenger slike fristeder og pustehull, om ikke annet for å kunne øve oss på å være mennesker, slik at vi nettopp ikke utvikler de "handicapene" jeg ser mange rundt meg har.
Anders, det er ikke tvil om at drikkemønsteret blant kristne i andre land er til dels svært ulikt norske forhold.
SvarSlettDu sier at slik er det, men sier du også at slikt bør det være i Norge?
I tilfelle, betyr det at du ikke deler min bekymring for økende alkoholdrikking særlig blant unge kristne?
Et siste spørsmål: Hva er dine tanker om eks-alkoholikernes historie i Vårt Land?
Heidi, jeg er helt på linje med deg her i din holdning til kirken som fristed, en alkoholfri sone. Jeg ønsker nok at dette skal være regelen og ikke unntaket. Så skal jeg nok leve godt med unntakene.
May Britt Weierud dro aldro på Harrytur til Svinesund, polet var stengt !
SvarSlettBjørn, hva antyder du?
SvarSlettAt hun skulle dra til Svinesund for å gå på Systembolaget? Så ondskapsfullt - og meningsløst.
Jeg selv er leder i Forbundet Mot Rusgift i Stavanger, og synes det er et enormt problema at det blir alt færre trygge rusgiftfrie soner. Å være avholdsmenneske blir oppfattet som sosialt avvik. Avholdsmennesker er jo liksom kjedelige, humorløse tørrpinner med lav sex appeal. "Jøss, så fanatisk du er" kan folk få seg til å si, når jeg sier at jeg intet drikker. Hva galt gjør vi egentlig, når vi avstår fra noe som de facto er skadelig? Alkohol er barneforbudt, pga sin giftighet - og skjenking og omsetning må begrenses og lovreguleres og kriminaliseres i visse situasjoner -f.x. trafikk og på arbeidsplassene.
Sannheten er at "folk drikker fordi folk drikker" - for å være som alle andre. Det oppleves som belastende å skille seg ut .
Det er derfor mange muslimske ungdommer sliter med å bli integrert - det normale for ungdom er å bli sosialisert inn i den nordiske drikkekulturen, med sin stupide humor knyttet til flatfyll og bakrus og gleden ved å bli amorøs og oppleve hvordan impulskontroll og hemninger svikter: rusen er jo så GOD!
Og det moderne "europeiske" drikkemønsteret med noen dannede glass rødvin kommer i tillegg til denne ukulturen.
Vi opplever i dag en aggressiv legaliseringspolemikk når det gjelder ulike kriminaliserte rusgifter.
Også opium og cannabis sativa er Guds skaperverk, og skal vi stille kristenmennesket fritt i et samfunn med dekriminaliserte og legaliserte rusgifter, bør vi ha mer enn to tanker i hodet samtidig...
Alkohol, heroin, hasj, kokain, meskalin etc er gitfstoffer - at narkotika er kriminalisert i Norge, er helt og holdent kulturavhengig. Andre kulturer (f.x. islam) - har sterkere tabuer knyttet til alhokolinntak.
http://fmr.no/index.php?cat=77995
Avholdsfolk er kjedelige fanatiske mennesker som ikke kan kose seg med et godt glass vin. Ikke bland inn narkotika og annet tull når det er snakk om helt vanlige folk som koser seg med et glass vin.
SvarSlettKsrin, er det ikke fantastisk at Jesus gjorde vann til vin ? De var gått tomme for vin og da er ikke vann et særlig godt alternativ i et bryllupp ikke sant ?
Jeg forstår at dette er en kristen blogg som henvender seg til kristne, men alkoholproblematikk er noe som angår oss alle.
SvarSlettSelv om jeg ikke er kristen, kjenner meg igjen i alt som står over som ikke direkte har med kristendom (og Paulus) å gjøre. Jeg har selv vært avholdsmann (nå veldig måteholden, men synes det er hyggelig å drikke litt for mye innimellom) og har tenkt mye over hva alkoholen gjør med oss og miljøene våre.
Takk for en fin artikkel.
bjørn, jeg er litt usikker på hvor seriøst innlegget ditt er, men men ... Jeg tror ikke du gjør denne debatten konstruktiv i hvert fall.
SvarSlettDidrik, takk for veldig hyggelig kommentar. Jeg mener heller ikke at alkoholspørsmålet er et spesielt kristent problem. Det er og blir et samfunnsspørsmål.
Men det møter på noen spesielle problemer i kristne miljøer fordi Jesus og Paulus er autoriteter og kanskje ikke like lette å tolke på dette området. Hvilke konsekvenser får det å være en kristen på ulike etiske områder, er vel noe av kjernen som er viktig for en kristen.
Jeg tror for øvrig at avholdsfolk finner du blant muslimer, kristne og human-etikere. Sikkert også i noen flere grupper, men felles er vektleggingen på etisk rett livsstil.
Er jo en gammel debatt, men jeg sniker meg inn her likevel jeg. Jeg synes du hadde fine tanker omkring alkohol og å være kristen, så ville bare spytte inn litt av egne erfaringer og tanker :)
SvarSlettEr selv frelst, også fra alkoholen. Ingen tidligere alkoholiker, men var like bundet av den som Ola Nordmann. Jeg sluttet å drikke helt fullstendig når jeg ble frelst - og kunne igrunnen ikke helt forklare hvorfor. Det ble bare naturlig! Vinen slo jeg ut i vasken etterhvert som jeg forstod at den aldri kom til å bli drukket av.
Bare fra tiden som en enkel ufrelst - uten hverken en traumatisk oppvekst ift alkohol eller som en alkoholiker - så opplevde jeg friheten rundt de som klarte å si nei. Min frihet var ikke så stor. Det virket kanskje lite ut for den kristne som noen ganger møtte opp på festene og valgte å ikke ta frem bare en enkel øl, men for meg så ble det faktisk et fristed. Når noen andre kunne si nei, så ble det enklere for meg som ikke hadde så mye bein i nesa også å si nei.
Å ta seg et vinglass virker ikke så farlig ut i seg selv. Men faktum er at vi vet aldri hvor mye det kan bety for en annen.
Friheten til å si nei vil alltid være større enn friheten til å si ja. Ikke nødvendigvis alene fordi det er "den smale vei", men også fordi den kan bety frihet for andre.
Men vi kan velge; Hvor mye vil vi betale for vår egen nytelse? Andres frihet?
Hilsen Victoria