En kirke med litt for mange medlemmer?

Med fare for å bli beskyldt for å gå HEFs ærend, ønsker jeg å skrive ned noen "djevelske" tanker om Den norske kirkes medlemmer.

I disse dager stormer det voldsomt rundt Einar Gelius. På Facebook er det opprettet en gruppe som vil melde seg ut av Den norske kirke hvis Einar Gelius får sparken. Denne gruppen har i dag 2885 medlemmer. Jeg blir jo fryktelig nysgjerrig på hva det er som holder disse menneskene i kirken. Hvorfor melder de seg ikke bare ut? Hvis det som holder disse i kirken, er at Gelius får lov til å kjøre sitt løp på tvers av vanlige spilleregler i arbeidslivet, syns jeg det er et syltynt grunnlag.

Jeg ønsker at flest mulig mennesker skal være medlemmer av en kirke. Det vil si, jeg ønsker at folk skal bli kristne og være kristne. Og hvis man er kristen, er det høyst naturlig å være med i en kirke eller menighet. Man er da medlem fordi man trenger et kristent fellesskap og kristen forkynnelse for sin tro. Selv om jeg er lutheraner, syns jeg faktisk det er helt greit om de blir med i en pinsemenighet, misjonskirken eller en katolsk menighet. Det er en grunn til at jeg lutheraner, men det er mye, mye viktigere at jeg er kristen enn lutheraner.

Hvis noen finner ut at den kristne tro som Den norske kirke står for, må være feil, er det bare å melde seg ut. De kan finne en kirke som passer, eller de kan til og med opprette en egen kirke. Utmelding av kirken har ingenting med å slutte å tro på Gud å gjøre. Man melder seg ikke ut av Guds rike. Det befriende med Den norske kirkes lære er at den aldri har sett på seg selv som eneste forvalter av Guds ord eller veien til frelse. Veien til Gud går gjennom Jesus, og Jesus finner du i alle kristne forsamlinger.

Hvis noen slutter å tro på Gud på grunn av biskoper eller andre kristne, vil jeg selvsagt syns det er fryktelig trist, men likevel: At Gud slutter å eksistere fordi Kvarme eksisterer, henger ikke helt på greip for meg da. Gud er Gud selv om både Gelius og Kvarme var døde, for å skrive om en kjent salme. Men slutter man å tro på Den norske kirke på grunn av en biskop, syns jeg ikke det er noen katastrofe. Utmelding er ingen katastrofe, selv om det rammer kirken økonomisk. Det er i så tilfelle kirkens problem.

Slutter man å tro på Gud, skjønner jeg ikke at man kan være medlem av en kirke. Det er en selvfølge for meg at en prest som slutter å tro på Gud, også slutter å være prest. Like selvfølgelig er det at ateister ikke bør være kirkemedlemmer. Legg merke til at jeg snakker om ateister. For mange i Norge vil troen være litt mindre avklart. Mange har kanskje en form for barnetro. Jeg ser ingen grunn til at de ikke skal være medlemmer hvis de selv ønsker det. Stå gjerne i kirken, men bygg da også opp om at kirken skal være sentrert rundt Guds ord og sakrament. Det er det kirken er.

Jeg vet det er politikere og andre som kun er opptatt av at kirken skal være seremonimester. De er mer opptatt av "åpen og inkluderende" enn av bibelstudier og teologi. Dette er problematisk, men helt lovlig. Den politisk styrte kirke håper jeg likevel vi snart kan bli kvitt.

Har kirken for mange medlemmer? Kanskje den har det, på mange måter. Jeg ønsker ikke å sparke ut noen. Men finner man ut at man ikke lenger tror på Gud, at man ikke lenger kan være medlem av kirken fordi kirken tolker Bibelen på en annen måte enn man selv syns er riktig, eller at man ikke liker at kirken er kirke, gråter ikke jeg over disse utmeldelsene. At ateismen øker, gråter jeg mer over. Men man blir vel ikke ateist av at Kvarme er biskop? Det er jeg nesten helt overbevist om.