Hva arkeologien kan si om Jesus?

Dette første innlegget etter sommeren måtte nesten bli noe om arkeologi. Jeg har vært så heldig å få bruke denne sommeren til studier i Israel, med stort utbytte. Må bare benytte anledningen til å skryte av dette sommersemesterstudiet til NLA (Norsk Lærerakademi i Bergen). Kan sterkt anbefales som etterutdanning for lærere og prester og andre interesserte. Spesielt moro var det å få være flere dager sammen med en kapasitet som arkeologen og instituttlederen ved Kinneret Academic College, Mordechai Aviam, som har ledet flere kjente utgravinger i Galilea-området.

Jesusforskning og arkeologi har vært et av flere hovedtema i studiet. Dette er interessant. Hva kan arkeologien si om Jesus? Arkeologien har bidratt mye inn i moderne Jesusforskning, og da i første rekke med å beskrive tiden og miljøet levde i. Jeg tror det er mye å hente her også for den vanlige bibelleser for å gjøre bildet av Jesus og Jesu tid atskillig mer interessant enn vi har lett for å tenke.

Etter at jeg kom hjem fra Israel, har jeg lest meg gjennom en nylig utkommet bok av Craig A. Evans, "Jesus and his World. The archeological evidence". Boken er helt oppdatert på nyere funn og forskning. Og for interesserte er den derfor sterkt å anbefale.

Noen av temaene arkeologien har vært opptatt av, kan nok virke litt underlige på den vanlige bibelleser. Dette gjelder om det fantes synagoger i Galilea på Jesu tid eller ikke. Det står jo ofte om synagoger i evangeliene. Men det har i mange år vært sådd sterk tvil om disse bygningene, rett og slett fordi man ikke fant noen fra Jesu tid der. Ordet synagoge kan også bety forsamling, og en del har derfor ment at det må ha vært hovedbetydningen på Jesu tid, og at bygningene kom på et senere tidspunkt. Men nå er det funnet flere synagoger, og forskerne kan derfor bekrefte det som står i evangeliene.

Noe av det mest spennende arkeologien de siste årene har jobbet med er byene Sepphoris og Tiberias. Dette var to nokså store byer (10 - 20.000 innbyggere) i Galilea. Disse byene nevnes ikke i Bibelen, og det er oppsiktsvekkende. Derfor er det ikke rart at den vanlige bibelleser aldri har hørt om de. Men Sepphoris lå bare 6,5 km fra Nasareth, Jesu fødeby. Jesus må ha vært i den byen mange ganger. Kan hende han jobbet der som snekker/bygningsarbeider? Tenk om han til og med var med på å bygge teateret der? Dette kan ikke arkeologien si noe om, men det er likevel ganske sannsynlig at Jesus var mer kjent med byen enn vi har forestilt oss.

Hva vet vi om Nasaret? At det var en liten landsby, kanskje ikke flere enn 200 innbyggere. Jordbruksområdene rundt og oljepresser etc. i landsbyen tyder på at byen var nokså selvforsynt. Siden den lå bare kilometere fra en storby som var i sterk vekst på Jesu tid, er det stor sannsynlighet for at en del av innbyggerne i Nasaret kanskje arbeidet i eller solgte sine varer i Sepphoris. Nasaret var ingen bakevje, slik en del har framstilt det tidligere. Vi hører bare om noen få landsbyer i Galilea i Bibelen. Antakelig var det så mange som 240 landsbyer der. Hva gjør det med måten vi tenker oss Jesu tid på?

Arkeologien har også funnet ut at Galilea på Jesu tid var sterkt jødisk med sterkt fokus på renhetsforskriftene. Det har nemlig vært en diskusjon i fagmiljøet om ikke Galilea var hellenisert og at Jesus-bevegelsen kunne forstås som en hellenistisk retning a la kynikerne. Dette er mer og mer utenkelig. Jesus var jøde i et jødisk samfunn. Det finnes for eksempel ingen rester av gris i Galilea fra Jesu tid, noe som for arkeologer er et tydelig tegn på jødiskheten. Og i svært mange av de jødiske hjemmene hadde de egne renselsesbad, mikvaot, som de daglig brukte, ikke til å vaske seg, men rense seg.

Dette er litt om hva boken og arkeologien i dag handler om. Boken er bare på rundt 150 sider, men den har en god litteraturliste med henvisninger til andre bøker. Anbefales herved.