Tro og kunnskap

Hvis jeg blir bedt om å peke på sentrum i den kristne tro, er det vanskelig å komme til noe annet enn Jesus. Hvem Jesus var, er helt avgjørende for om kristendommen er sann eller ikke.

Kristen tro dreier seg om å ha tro på og tillit til denne personen, denne historiske personen, som ikke bare levde en gang for lenge siden, men som lever fortsatt. Dette er ganske umoderne tanker, tenker jeg, som det er lett å fnyse litt av. Jeg tenker slik en del ganger.

Kristne dyrker Jesus. Jesus lovsynges. Han æres. Han tilbes. Kristne synger at de elsker han, ja til og med navnet Jesus elsker de over alle andre navn. Sett utenfra er det jo litt sprøtt, jeg må jo innrømme det. Jeg lurer vel av og til også selv på hva alt dette egentlig betyr.

Den mest populære formen for religion i vesten i dag, er, tror jeg, en eller annen variant av å søke innover i seg selv for å finne harmoni og guddommelighet og personlig vekst. Altså en religion som bringer lykke her og nå. Moderne åndelighet er slik.

Nå tror jeg en del nærmer seg Jesus litt med samme forventning. De er mer opptatt av hva Jesus kan være for dem her og nå, enn hvem han var da han gikk på jorden, som det heter. Naturlig nok. Jeg blir likevel litt bekymret noen ganger når jeg hører hvem Jesus er for ulike folk. Noen ganger opplever jeg at det er stor forskjell på den Jesus jeg møter i Bibelen og den de forteller om.

La meg si med en gang at jeg på ingen måte er opptatt av å heve meg selv over andre. Det er ikke for å fortelle at andre tar feil, og jeg har rett, for problematikken dreier seg i like stor grad om meg selv også.

Problemet jeg ønsker å sette fokus på er at det er veldig lett å lage seg et bilde av Jesus som beveger seg mer og mer bort fra originalen.

Vi har bare én god kilde til hvem Jesus var, og det er Bibelen. Det tror i hvert fall jeg, og de aller fleste kristne med meg. Min Jesusforestilling må faktisk hele tiden sjekkes opp mot hva som fortelles der. Jeg kan jo selvsagt avskrive bibelfortellingene som falske og ukorrekte, men da er veien fullstendig åpen for å skape meg en Jesus som helt og fullt er min egen fantasi. Da kan Jesus like gjerne være Supermann som noe annet.

En person jeg skal ha tillit til, trenger jeg kunnskap om. Jeg må vite noe om hvem han er, hva han står for, hvordan han møter mennesker, etc. Tillit til en du ikke kjenner er farlig. Du kan bli forført. Bibelen er sånn sett en gave fordi den sier: "Slik er han du skal ha tillit til". Bibelen gir kunnskap, og du kan sjekke om Jesus vekker tillit eller ikke.

Så hender det av og til at vår bibelkunnskap eller bibeltolkning viser seg å være sviktende. Kanskje har jeg tolket feil? Jeg må være åpen for det. Jeg må være åpen for å justere mitt bilde av Jesus, dersom det viser seg å ikke holder mål. Jeg må rett og slett være stadig undersøkende, nysgjerrig og ydmyk. I et kristent fellesskap bør denne søkende og undersøkende være helt naturlig. I et kristent fellesskap bør Jesus-bildene prøves og diskuteres.

I dag forskes det mye på Jesus og Jesu samtid. Dette bør kristne være veldig interessert i nettopp fordi hvem Jesus var, er så sentral i vår tro. Det skjer så mye spennende. Jeg tenker at også her gjelder prinsippet "prøv alt, og hold fast på det gode", altså test det som sies.

Troen må alltid være villig til å bli underbygget av og justeres av kunnskap. Alternativet er i hvert fall ikke noe å trakte etter.