Å se etter mønsteret

La meg starte med en trosbekjennelse: Jeg tror at verden er komplisert.

Denne troen styrer mye av det jeg står for.

Men jeg tror også noe annet: Jeg tror mennesket er et skrøpelig vesen.

I dette ligger det at jeg ikke tror at noe menneske er supermektig, med superoversikt og superkraft.

Ja, jeg tror, som dere vet, at Gud finnes. Men jeg tror fortsatt at verden er komplisert. Den er vanskelig å få oversikt over, vanskelig å tolke, særlig når vi selv bare er mennesker.

Da jeg i går kveld nok en gang satt og hørte på konspirasjonsteoretikere som Røiseland og Gaarder på Trygdekontoret på NRK, slo det meg at en viktig forskjell mellom oss ligger i dette jeg nettopp har skrevet. De mener at det er mulig for noen å lage en verden som et mønster der alle biter i verden passer inn, og at det er mulig for andre å oppdage dette mønsteret. Tilfeldigheter skjer ikke!

Det er ingenting i det de kommer med som vekker noen som helst troverdighet hos meg. I denne saken er jeg svært takknemlig for at folk fra HEF og Skepsis tar tak. Og jeg lurer på hvorfor det ikke er flere enn Bjørn-Are Davidsen av profilerte kristne som melder seg på i debatten. Syns de ikke dette er viktig nok?

Jeg tror selvfølgelig at mye av det som skjer skyldes tilfeldigheter. Eller at det bare ble sånn, fordi ingen kunne forutse alt og fordi ingen hadde verken makt eller mulighet til å styre alt som skjedde.

Noen kristne har kampen mellom Gud og Satan så langt framme i sin verdenstolkning at de også ser etter "mønsteret". Det som skjer er enten fra Gud eller fra Satan. Alt har en mening. "Det var nok en mening med det". Ingenting er tilfeldig. Jeg tror dette også er en type konspirasjonsteori vi godt kan arrestere fordi det ikke er grunnlag for den.

Om du putter alt inn i kampen mellom Illuminati og oss hvite europeere, eller mellom Gud og Satan, er det stor fare for at du gjør verden enklere enn den er. Det er ikke spesielt kristent. Heller ikke som du bruker profetier som tolkningsnøkkel. Dette er farlig stoff.

Det er ikke gitt oss mennesker å få all viten. Vi må være forsiktige med å tolke. I det vi mener at vi har gjennomskuet alt som skjer, at vi kan plassere det på en formel, at hver handling passer inn, er det stor fare for at vi har lurt oss selv. Den som er mer opptatt av å se etter Satan i samfunnet enn å gjøre kjærlighet, har feil fokus. Mener jeg.