Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

mandag 22. oktober 2012

Farmen-Andreas provoserer

Jeg har de siste ukene sett på Farmen sammen med tenåringsbarna mine. Generelt er jeg vel ikke overvettes begeistret for disse evindelige realityprogrammene, men merker likevel at det er lett å la seg rive med. Den kristne gutten Andreas har fått mye oppmerksomhet i de første ukene, også i vår familie.

Jeg kjenner ikke Andreas, men merker at han er gitt en rolle som er ment å provosere både de andre deltakerne og publikum. Han står for en gammelkonservativ kristendom som virker alt annet enn politisk korrekt. Selvfølgelig har TV2 gjort et kupp i å få en slik deltaker inn, og de nøler nok ikke veldig mye med å gi de heftigste uttalelsene hans maks oppmerksomhet.

Det norske folk får testet sin toleranse i møte med en slik person. Jeg får testet min. Det er fryktelig lett å bare ta avstand fra hele gutten, ufarliggjøre han ved å gjøre narr av han, eller bare riste oppgitt på hodet.

Jeg får raskt et behov for å markere et skille mellom hans kristentro og min kristentro og kan dermed fort havne i en litt selvrettferdig grøft, i likhet med mange andre tv-seere. For vi kjenner ikke Andreas ut over tv-framstillingen. Jeg har merket meg at flere av deltakerne gir uttrykk for at de liker han, men er uenige i en del av meningene hans. Det er nok en konstruktiv vei å gå.

Det er mye i holdningene hans jeg opplever problematisk, men han virker samtidig dønn ærlig og gjennomtenkt. Han er lett slakt for norske medier. Det vet han selv også, har jeg sett. Bør han ha ros for å stå for noe, eller bør han bare møte forakt for at han ikke står for "det rette"? Slike som han kjemper en tapt kamp. Det vet alle. Det enkleste for han ville vært å latt det hele være.

Jeg opplever at han ønsker seg tilbake til et kristenstyrt bondesamfunn, muligens på 1800-tallet. Det er jo litt fascinerende, men også litt trist. Hvis jeg hadde møtt han, hadde det vært spennende å høre om hvorfor akkurat det er idealsamfunnet. Hvorfor ikke en annen epoke?  Og hvorfor framstiller han mannen som en som ikke klarer å styre sine seksualdrifter hvis ikke kvinnene dekker seg til? Hvorfor legger han så mye vekt på lover og regler og GT? Hvor er det blitt av Jesu nåde?

Det kan godt være han har gode svar på alt dette. Jeg tror ikke vi hadde blitt enige, men det kunne blitt interessant.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar