Sterk, sterk TV-serie om Palestina-konflikten

Britiske Channel 4 sendte i fjor en TV-serie i fire deler som heter The Promise. For en vellaget og god serie dette ble. Jeg må innrømme at jeg var bergtatt fra første stund til siste scene.

Kort fortalt har handlingen to parallelle historier, begge i Israel-Palestina. Den første er fra slutten av 2.verdenskrig og fram til dagen britene trekker seg ut av området i 1948. Vi følger sersjant Leonard Matthews og de engelske styrkene. Den andre historien er i samme området i dag der vi følger sersjantens datterdatter Erin som gjennom hans gamle dagbok går i hans fotspor og prøver å forstå hva som skjedde den gang. Mer og mer får hun oversikt over forholdet mellom israelere og palestinere i dag, og det gjør henne svært opprørt.

Ja, dette er ikke en pro-israelsk film. Jeg oppfatter den heller ikke som naivt pro-palestinsk. Men det er jo klart at den fokuserer så mye på hvilken vanskelig hverdag det er for mange palestinere, at sympatien havner ikke på den israelske politikken.

Erin er på mange måter den litt naive, uvitende europeiske ungdommen som sakte men sikkert oppdager relasjoner og politikk som for henne er umulig å forstå. Hun, og vi, får en dannelsesreise inn i verdens vanskeligste konflikt.

 

Plottet er både enkelt og samtidig komplisert. Parallellene i de to historiene er geniale. Det samme gjelder mange av overgangene fra nåtid til fortid og tilbake igjen. Skuespillerne griper. Jeg blir grepet.

Dette var en sterk opplevelse. Som dere skjønner, denne anbefaler jeg - sterkt.