Jeg har tidligere presentert gode Midtøsten-dokumentarer her. De blir jo ikke mindre aktuelle etter de siste dagers hendelser. Det er viktig å ikke miste perspektivet her. Midtøsten er så mye mer enn de som bærer våpen.
Israel har et image-problem i vesten. Og jeg vet ikke om de bryr seg så mye om det. Kanskje har de forsont seg med at det er palestinerne som har mest sympati hos den vanlige europeer?
I dokumentaren Israel Inside har de i hvert fall gjort et forsøk på å kommunisere hva Israel er for den vanlige israeler, hva de har fått til og hva de får til i dag. Dette lille landet består av svært hardtarbeidende og stolte innbyggere. Det bør ikke være tvil om at dagens Israel er en prestasjon. Jeg lurer på om noen annen nasjon har jobbet mer målbevisst med å forme seg selv.
Filmen er et glansbilde, og det er sikkert sant alt sammen. Problemet er at Palestina-konflikten ikke nevnes med ett ord. Den er ikke-eksisterende. Hadde det bare vært så vel!
Ser vi bort fra Palestina-konflikten, handler dette landet bare om, mot alle odds, bygge opp et land av ørkenlandskap, dyrke nesten udyrkbar mark, utvikle ny og verdensledende teknologi og skape et eneste stort og velfungerende demokrati. I filmen får jeg inntrykk av at landet er en eneste stor menighet fyllt med kjærlighet.
Det skurrer bare så veldig når jeg igjen skrur på nyhetene.
Det er vanskelig å finne kjærlighet til et land som dreper, kriger og okkuperer. Israel må snart ta til diplomatiske virkemidler fremfor krig. Se bare på den siste konflikten. Hvem led og hvem ble ofrene? Israel viser ingen innsikt i sin egen politikk. Hva med regjeringsmedlemmet som uttalte "Vi skal bombe Gaza tilbake til middelalderen". Er det å vise kjærlighet? Jeg skjønner godt at Israel ikke har sympati i Vesten, og jeg håper den sympatien blir enda mindre hvis de ikke snur. Et håp er jo at de kaster dagens regjering ved valgene i januar. Kanskje et håp om at president Obama viser sine sanne holdninger. Kanskje et håp hvis de palestinske selvstyremyndighetene får mer dialog til Hamas. Ja det er mange håp, konflikten er vanskelig. Mitt håp, som kristen og frelst er fred og forsoning. All den helliggjøring av Israel blant mange kristne gjør meg virkelig trist.
SvarSlett