Post-Dawkins-klima

Dette er en høyst personlig betraktning bygget på mangelfull informasjon og oversikt om debattklimaet rundt ateismen i Norge de siste årene.

Det begynner å bli noen år siden Richard Dawkins ga ut boken The God Delusion. Den kom i etterkant av angrepene i USA i 2001 og ble en viktig bok som varslet en ny og aggresiv polemikk mot religion. Mye har blitt sagt og skrevet om Dawkins & ca, og det vil fortsette i mange år til. De nye ateistene er så viktige at vi ikke kommer utenom dem.

I går lanserte Lunde forlag boken Svar på tiltale av Bjørn Are Davidsen. Boken handler bl.a. om de nye ateistenes utfordringer. Denne boken har jeg selvfølgelig ikke rukket å lese, så det er ikke den jeg her skriver om. Men jeg var på lanseringen, og likte godt det jeg så og hørte.

Even Gran fra Human-Etisk Forbund var invitert til å debattere mot Bjørn Are om ulike tema fra boken. Even forsvarer et agnostisk ateistisk standpunkt, og Bjørn Are et kristent.

Jeg har tenkt en del de siste årene om ikke klimaet mellom viktige ateister/agnostikere og kristne har endret seg. Til det positive. Det laveste punktet var de første årene etter The God Delusion. Men noe har altså endret seg, tror jeg.

Debatten i går var mellom to venner, selvfølgelig ikke enige om Gud og sånt, men enige om at respekt og god tone er viktig. Jeg syns debatten var forbilledlig. Og da tar jeg ikke stilling til hvem som vant debatten.

Dawkins skrev en bok som skjerpet frontene mellom kristne og ateister, og han skapte overskrifter verden over med sin skarpe penn og tunge. Begge sider kunne foraktfullt snakke om de håpløse på den andre siden.

Internettdebatter, særlig anonyme, på en del nettsteder var og er fortsatt krigssoner. Der er det ingen dialog, ingen respekt og mye slenging av dritt. Internett kan forsterke fordommene på begge sider av krigen. Og jeg er ikke i tvil om at Dawkins for mange er ammunisjon de ukritisk skyter i vei med.

Samtidig tror jeg internett og sosiale medier kan føre mennesker med ulike holdninger nærmere hverandre. Det har i hvert fall skjedd for min del. Jeg har fått stor respekt for mennesker jeg i en del saker er helt uenig med, men som jeg finner ut at jeg har mye til felles med. Og blir man først kjent med noen, skjer det noe med tonen i diskusjonene.

For de som er interessert i å søke sannhet, søke kunnskap og virkelig sette seg inn i hva andre tenker, er internett en gave. Da finner man ut at ateister kritiserer og diskuterer med ateister, at kristne er svært uenig med kristne, og at verden ikke er så fryktelig enkel å sette på en formel.

For ti år siden hadde jeg et lite nyansert syn på hva en humanetiker var. I dag vet jeg bedre. Og jeg er så frimodig å si at jeg tror en del humanetikere har fått et langt mer nyansert på hva kristne er også. Jeg liker utviklingen.

Debatten i går var en post-Dawkins-debatt. Krigen har utviklet seg til en samtale mellom venner. PS! Anonyme internettateister med høy selvtillit og lav selvinnsikt og mye forakt er ikke en del av min vennekrets, og det er helt greit.