Bart D. Ehrmans Jesus eksisterte

Jeg er opptatt av Jesus. Kanskje til og med mer enn gjennomsnittet opptatt av Jesus. Få personer er mer tolket og mistolket enn han opp gjennom historien, og få personer preger vår tenkning mer enn han. Jeg er stadig på jakt etter å forstå denne personen, hvem han egentlig var, hvordan han levde, osv. Derfor leser jeg gjerne lærde personers bøker om denne mannen. Sist lest er Ehrmans Did Jesus Exist?.

Den amerikanske bibelforskeren og forfatteren Bart D. Ehrman er også langt over gjennomsnittet opptatt av Jesus. Han er nok den bibelforskeren i verden som rager høyest når det gjelder popularisering av sin forskning. Forståelig nok, for han skriver veldig, veldig godt. Jeg har tidligere skrevet om Ehrman her. Det er lenge siden han trodde på Jesus, altså bekjente seg som kristen, men interessen er der likefullt selv om Ehrman regner seg som agnostiker i dag. Hans hovedinteresse er også å forstå hvem Jesus egentlig var, altså den historiske Jesus. Og med det er det sagt, Ehrman er ikke i tvil om at Jesus har eksistert.

Boken er ikke skrevet for å overbevise kristne. Kristne tror selvfølgelig at Jesus har eksisterte. Det samme gjør de fleste innenfor akademia. Men det finnes en gruppe Jesus-mytere (Jesus-mythisists) som er ovebevist at Jesus er en oppfinnelse av tidlige kristne. Hvordan denne myten har oppstått er de ikke enige om, enten den kommer fra dying-rising-gods-teori eller jødisk messiasforventning eller annet steds fra. Noen av dem er agnostikere og ateister, andre er new agere. Det er disse miljøene Ehrman skriver til i denne boken.

Jeg får vel skynde meg å si at jeg har begrenset kunnskap om disse miljøene. I en liten ordveksling med Bjørn Are Davidsen på Facebook ble jeg gjort oppmerksom på at boken til Ehrman kanskje er en dårlig bok akkurat i møte med dette miljøet. Jeg forstår ikke det, for han argumenterer veldig godt for at Jesus må ha eksistert. Selv om jeg hadde vært ateist, ville jeg ment han hadde gode argumenter. Jeg er ikke i tvil om at mange avsnitt fra denne boken holder lenge i møte med vanlige folks tvil om Jesu eksistens. Og jeg tør påstå at det holder i akademiske kretser også, blant historikere og bibelforskere flest.

Før jeg går videre, har jeg lyst til å skrive litt om mitt forhold til forskning rundt Jesus. Ehrman er opptatt av at den Jesus som forkynnes i dag i kristne menigheter ikke likner i det hele tatt på den historiske Jesus. Det er han ikke den første til å si. Og jeg er selvfølgelig enig. Det er ikke få ganger jeg hører kristen forkynnelse som virker lite i overensstemmelse med den Jesus vi møter i Bibelen. Mange har forsøkt å finne den historiske Jesus (som jeg tidligere har skrevet om på denne bloggen flere ganger), og kommet fram til svært forskjellige bilder. Bibeltekstene skal behandles på samme måter som andre tekster, det vil si at man bruker ulike kriterier for å fastslå hva som er sannsynlig eller usannsynlig. Jeg er fascinert av bibelforskning som foregår på denne måten. Det kan føre til mye rart, men det har uten tvil ført til en god justering av Jesusbildet til et riktigere bilde i dag enn for bare noen tiår siden.

Ehrmans Jesus er ikke guddommelig, har ikke noe kall fra Gud, eller oppfyller noen guddommelig funksjon. Som historiker er ikke Gud med i likningen, og alt må forstås som om Gud ikke er til stede på noen som helst måte. Det er spennende det. Hvis alt går opp uten at Gud trenger å være med, er det på en måte en utfordring for troen. I hvert fall for meg, til jeg har summet meg litt. Altså, når Ehrman viser utviklingen i hva kristne tenkte og trodde om Jesus, blir jeg både fascinert og urolig, på samme tid. Når ble Jesus Gud? Fra fødsel? Fra dåpen? Fra oppstandelsen? Var Guds rike konkret eller abstrakt? Visste Jesus egentlig hvem han var? Visste egentlig disiplene noe om hva de egentlig var med på? Dette er noen av spørsmålene bibelforskere i lang tid har debattert, og Ehrman er en tydelig, men omdiskutert stemme her. Han signaliserer allerede i denne boken at den neste boken skal handle om når Jesus ble Gud. Det vil det nok bli debatt av.

Utfordringen min i møte med Ehrman er at jeg nok ligger nærmere hans syn på Bibelen enn de fundamentalistiske kristne i USA sitt syn på Bibelen. Jeg trekkes stadig mot gode argumenter, i flere tilfeller har han de klart beste argumentene. Det er selvfølgelig gitt gode argumenter for andre syn enn Ehrman sitt syn på Bibelen, syn som ligger nærmere det jeg egentlig mener, for Ehrmans agenda klarer jeg nok ikke helt å godta. Men som sagt, jeg er alltid svak for god argumentasjon når jeg leser det. Moderate kristne i norsk og europeisk tradisjon kan nok være enig med Ehrman i både det ene og det andre. Han må leses kritisk, men man bør smake på alt og holde fast på det gode. Det handler ikke om å kjøpe alt eller ingenting av denne mannen.

Om Ehrmans Jesus til syvende og sist er historisk korrekt, vil vel kunne diskuteres i all evighet. Det er en stor porsjon tolkning og sannsynliggjøring her. Gode argumenter for det ene må alltid bli møtt med enda bedre argumenter for det andre, hvis man er uenig. La det beste argumentet vinne. N.T.Wright og James D.G. Dunn matcher selvfølgelig, og jeg leser disse med stor glede.

Ingen kan ta fra Ehrman at han skriver godt. Måtte kristne forskere holde han høyt som forbilde hva formidling gjelder.