Velskrevet bok av en avhopper fra scientologikirken

Scientologi og scientologikirken sliter med et veldig dårlig rykte. De er litt i samme kategori som Jehovas Vitner, bare at de er færre og mindre synlige. I Norge ble ryktet enda verre etter at datteren til Olav Gunnar Ballo tok livet av seg bare timer etter en personlighetstest hos denne kirken.

Vi kunne glemt scientologene der, ignorert dem, hadde det ikke vært for disse kjendisene som stadig minner oss om at de finnes. Tom Cruise, John Travolta, Priscilla Presley, Lisa Marie Presley, jazzpianisten Chick Corea og superbassist Stanley Clarke, for å nevne de mest kjente. I Norge har Hans-Erik Dyvik Husby (Hank von Helvete) etter hvert blitt en tydelig talsmann for scientologene. Tydeligst ser vi det ved at han fronter Narconon-prosjektet og at han stadig tvitrer og uttaler seg negativt om psykiatrien (som er scientologenes hovedfiende). Vi kan få inntrykk av at scientologikirken vokser voldsomt i hele verden. Det stemmer ikke. Den har tilbakegang over alt.

Vi kunne glemt scientologene, hadde det ikke vært for at systemet og organisasjonen er innblandet i mange personlige tragedier.

Når en av toppene i dansk scientologi, Robert Dam (han fra Skavlan), etter 20 år i kirken, hopper av og skriver om sine opplevelser, ligger alt til rette for en interessant bok. Og det har det blitt. Han skriver så godt at jeg måtte ofre litt nattesøvn for å fullføre boka. Her kommer en kritisk analyse av grunnleggeren L. Ron Hubbards liv og lære, organisasjonens utvikling, og ikke minst om hans egen tid innenfor. Dette er sterk og utrolig sprø historie, som visstnok ikke skal være særlig unik i det hele tatt. Dam avslører svært traumatiske opplevelser. Det er lett å sammenlikne hans tilværelse med Prosessen av Franz Kafka. Det er nesten ikke til å tro hva de kan gjøre med enkeltmennesker.

Etter å ha lest denne boken sitter jeg igjen med noen hovedpunkter: 1. L. Ron Hubbard var genial og gal. Som gründer og forretningsmann var han en suksess. 2. Scientologikirken har svært lite med religiøsitet å gjøre. Den finner svakhetene dine, hjelper deg et stykke på vei, men sluker deg og din frihet gjennom nettverk og makt. Jeg syns oppriktig synd på de som er fanget og ikke kommer ut av det. 3. Hele kirken handler mest av alt om penger og kontroll over medlemmene.

Den religiøse fortellingen som ligger til grunn, skal visstnok ikke bli avslørt til scientologene før de har kommet et godt stykke opp i gradene. OT III var det vel. Og det er litt av en science fiction-fortelling. Thetanenes historie og Xenu er rene filmmanuset. Målet for en scientolog er at verden skal bli clear. Folk må jobbe med seg selv for først selv å bli clear. Da har man ingen tvangstanker, depresjoner, fobier eller andre psykiske lidelser. Man vil ha suksess og dessuten ha perfekt hukommelse. Problemet er at ingen opplever dette. Så hvorfor hopper de ikke av når det viser seg at det ikke funker? De er fanget i organisasjonen, både sosialt og økonomisk. Det høyeste nivået for en scientolog er å bli OT, som rett og slett er et supermenneske som ikke lenger er bundet til sin egen kropp. "Man kan reise fritt i tid, og man er i stand til å påvirke og kontrollere fysiske objekter så vel som andre menneskers tanker," skriver Dam. Problemet er at ingen noengang har opplevd dette heller.

Skeptikeren Gunnar Tjomlid skrev en blogg for noen år siden om sitt møte med scientologene på Karl Johan. Interessant. Her hinter han flere ganger om at scientologenes lære ikke er særlig mer absurd enn kristendommen. Jeg lurer på om han egentlig har reflektert over dette? Jeg må i hvert fall protestere. Jo, det er vesensforskjeller på nesten alle nivåer.

Robert Dam har skrevet en veldig god og opplysende bok om noe de fleste av oss kan lite om. Selv om boken er utgitt på Lunde Forlag, ender den ikke med at han blir kristen eller noe. Hvor han står i dag, aner jeg ikke. Det kommer heller ikke fram av boken. Der avslutter det med at han tar endelig farvel med læren og organisasjonen. Måtte mange følge etter.