... kan være en tid der jeg gir avkall på noe for å gi plass til noe annet.
Tenk om jeg kunne gitt avkall (forstår noen hva det betyr lenger, forresten?) på noe som støyer i livet mitt, eller noe som tar for mye oppmerksomhet, for å komme nærmere noe bra. Gud, for eksempel. Det hadde vært fint.
Gud skal visst like seg godt i stillheten, sies det. Det er kanskje dit jeg burde gå i fastetiden.
Men så var det disse hverdagene da! Hverdagene tillater ikke slikt. Hverdagene spiser opp konsentrasjonen, tiden, viljen. Hverdagene bøyer seg ikke for hva som helst. Ubøyelige hverdager. Turer fram som om ingen hadde bestemt seg for noe som helst.
Så kan nok fastetiden for mange være den sikre veien til en snikende følelse av mislykkethet, både som menneske (uten disiplin) og kristen (uten plass for Gud). Faste havner fort i samme kategori som slanking og nyttårsforsetter. Noen få får det til, men de aller fleste gjør det ikke.
Den begynner visst i dag, forresten, fastetiden, på askeonsdag. Så hva gjør man? Melder seg ut av samfunnet? Kloster? Ørkenen? De færreste av oss gjør det, men vi drømmer om mer disiplin og mer Gud i livene våre.
En enkel bønn til Gud fra en enkel sjel ved inngangen til fastetiden:
Lær meg en måte å faste på som er så enkel at jeg kan klare det, og samtidig så krevende at jeg har noe å strekke meg etter, uten å miste målet oppi det hele, stillheten sammen med deg, Gud!
Det hjelper å vite at det ikke er for alltid, at det er en ende på det. Og så mislykkes man gjerne litt, men slik blir også fastetiden en sjanse til å øve seg på å stole på at Gud er tålmodig og tilgir. Jeg pleier å velge et fasteforsett knyttet til noe jeg allerede har tenkt at jeg må gjøre noe med, noe som tar for stor plass, slik at jeg allerede har gjort noen indre forberedelser. I fjor gav jeg meg selv forbud mot å kjøpe bøker og redigere ønskelisten min på Amazon (hvor jeg på den tiden var innom nesten daglig), og i år har jeg bare lov til å drikke juice på søndager (jeg er veldig, veldig glad i eplejuice).
SvarSlettHei. Har tittet innom bloggen din mange ganger, men aldri kommentert før. Synes du har en spennende blogg. Den gir både åndelig og intellektuell mat. Faste har jeg litt erfaring med. Hvis tøffe ting møter meg i livet reagerer jeg ganske spontant med faste. Da lukkes verden ute så langt det lar seg gjøre, og fokuset settes på Herren og Hans ord. Men å gjøre det som en religiøs aktivitet er uaktuelt. Det blir bare strevsomt.
SvarSlettLykke til med bloggingen. Jeg følger med :)
Takk for gode kommentarer!
SvarSlett