Finnes det nok gode lærere?

Jeg sitter akkurat nå og ser på debatten på NRK om den norske skole. Nok en gang slenges det ut masse gode tanker om hva som skal til for at vi skal få en god skole. Jeg har hørt det før. Mange ganger. Og alltid ender det opp med en debatt om hvordan skal vi få nok gode lærere og gode nok lærere. Vi må styrke lærerutdannelsen osv.

Jeg slenger like godt ut en påstand: Det finnes ikke nok personer i Norge med de egenskapene en lærer bør ha til at alle elever kan få gode lærere. Dette mener jeg dessverre langt inni hjertet. Det er og vil alltid være lærere i systemet som ikke burde vært lærere. Men det er det også innenfor andre yrker.

En lærer må ha svært mange kvalifikasjoner, og det er det faktisk, etter min mening, litt for mange som ikke har. Selvsagt finnes det dyktige lærere i skolen. Mange gode lærere faktisk. Men de vokser likevel ikke på trær.

• En lærer må være god i faget
• En lærer må være glad i faget sitt
• En lærer må være glad i elevene
• En lærer må ha motivasjon for undervisning
• En lærer må være villig til å gå en ekstra mil med elevene sine
• En lærer må ha sosial kompetanse
• En lærer må være sjef i klasserommet
• En lærer må være en bra person
• En lærer må være en god pedagog

Jeg tror pedagogisk utdannelse er svært overvurdert. Grunnen til det er at pedagogikk er en kunst, og en personlig egenskap. Alle kan bli bedre. MEN ENTEN ER DU PEDAGOG ELLER SÅ ER DU DET IKKE. Ingen pedagogisk utdannelse klarer å lage en god pedagog av en uegnet personlighet.

Jeg har stor tro på gode lærere. Jeg har stor tro på hva som er mulig å få til i klasserommet. Jeg syns læreryrket er et av de viktigste yrkene vi har, og jeg er stolt av å være lærer.

Og er du ikke en god pedagog, så kommer du faktisk langt med å elske faget, elske elevene og å elske undervisning. Disse tre tingene kan du ikke tvinges til. Du må ville det. Da er du en god nok lærer.

Jeg vet mitt eget beste

Jeg vet ikke om forestillingen er gammel eller om den er en moderne oppfinnelse, men den er i hvert fall vanlig. Ikke la noen bestemme over deg. Ikke la noen ta valgene for deg. Du vet best hva som er best for deg. Hvilken garanti har jeg for at jeg vet mitt eget beste?

Ingen. Men hvis jeg tar mitt eget valg, er det bare meg selv jeg kan klandre hvis det går galt, og jeg må selv stå ansvarlig for valgets konsekvenser.

Vi nærmer oss OL. Innenfor toppidretten er det vel en selvfølge at den som skal nå langt, må lytte til ekspertene. Den utøveren som bare lytter til seg selv, blir antakeligvis ikke best. Er det ikke slik?

Det er da vel også en litt merkelig tankegang at det er den selvstendige personen, den som ikke trenger andres råd og veiledning, som skulle være et slags ideal for oss i dag. Autoriteter betyr ingenting. Ingen må tro at de kan komme her og fortelle meg noe om hva jeg bør eller ikke bør. Ingen må heve seg over meg. Jeg er et voksent, moderne menneske - og fullstendig overlatt til meg selv.

For mange blir denne situasjonen så skremmende at de løper over til andre grøfta. De søker nærmeste autoritet, etter en leder for livet sitt, etter noen å følge. Noen søker seg inn i et system der de slipper å ta noen særlige avgjørelser i det hele tatt. Gi meg en diktator - nå! Det finnes gode organsasjoner, gode menigheter, gode politiske grupperinger, gode fellesskap, der man slipper å tenke så mye. Valgene er allerede tatt, på en måte.

Jeg slutter aldri å bli overrasket over at alle veier har en grøft på hver side.

Jeg har alltid hatt en drøm. Den er ikke hemmelig, for jeg har snakket om den i mange år. Drømmen er å få lov til å kjenne en klok, vis mann som kan dele sine erfaringer med meg, veilede meg og fortelle meg om ting han kan som jeg kanskje burde kunne. Det er en drøm. Jeg drømmer om vise og kloke autoriteter. Jeg sier ja til veiledning, råd og andres erfaringer. Jeg ønsker ikke selvstendige valg bare på bakgrunn av at jeg har lyttet til hjertet mitt, eller et eller annet.

Jeg tror at jeg ikke alltid vet mitt eget beste. Det er faktisk ganske voksent å innse at hjertet mitt ikke alltid forteller meg veien videre. Jeg bør i hvert fall lytt til andre først, for deretter å lytte til hva hjertet velger.

Som kristen må jeg si at den viktigste bønnen i livet mitt, er Fader Vår. Det er en spenstig bønn. I denne bønnen ber vi faktisk om at Guds vilje skal skje, ikke min vilje. Jeg ber egentlig om at min vilje må likne mer og mer på Guds vilje. Jeg forstår det sånn at dette er en tillit til Gud om at han vet best. Også for meg.

Bønnen er ikke om at jeg bare skal godta hans vilje, slik mange kristne tenker. Det blir jo helt feil. Men jeg skal få be om at min vilje blir fyllt av hans vilje slik at jeg kan begynne å ville det samme som Gud.

Dette er ikke så moderne. Men hvem i all verden bryr seg om det?

Pondus må slettes

Pondus er en veldig bra og populær tegneseriefigur. Jeg la ut en stripe på denne bloggen, med det resultat at nokså mange besøkere kom hit da de søkte på Pondus. Det er gøy med besøkere, men i snitt har Pondus-søkerne brukt 0 sekunder på bloggen min. Jeg sletter stripen og får heller leve med et litt lavere besøkstall.

Apropos søkeord. Personen som søkte på "kåte damer fra Telemark", jeg vet jo ikke hvem han (hun?) er, brukte i hvert fall 2 minutter. Det er da noe. Tror vel personen ble rimelig skuffet over å havne på min blogg, men jeg takker for de 2 minuttene han brukte.

Men hvorfor er vi egentlig til?

Hvilken nytte har det å stille et spørsmål jeg aldri kan få et endelig svar på? Hvorfor ikke bare helt enkelt, ganske fort og greit, bestemme seg for å tro at vi er til fordi Gud ville det slik, eller fordi det bare ble slik, uten noen Gud? Velge ateisme eller en eller annen form for teisme, og ikke lage mer trøbbel for seg selv eller andre?

Måtte jeg aldri bli for gammel til å stille de store spørsmålene om igjen og om igjen. Måtte jeg aldri bli så selvtilfreds at jeg ikke bryr meg om å søke svarene en gang til. Måtte jeg aldri slutte å undre meg over at jeg er til.

For, som alle vitenskapsfolk vet, og som alle filosofer vet, er det egentlig en umulig tanke at vi i det hele tatt skulle være til. Sjansene for det er så små, i utgangspunktet, at det er ikke til å tro. Det er nesten så jeg begynner å tvile på at jeg er til. Men siden jeg tviler på det, må jeg jo være til. Enkelt, akkurat den i hvert fall.

Vitenskapen har ikke svart på spørsmålet. Vitenskapen har på ingen måte lukket den døra i det hele tatt. Snarere tvert i mot. Livet blir jo bare mer og mer utrolig, mer og mer usannsynlig, jo mer de finner ut.

Men hva oppnår jeg ved stadig å undre meg over dette? Jeg vet ikke. En intellektuell tilfredsstillelse kanskje. Men det må være mer enn det. Jeg tror kanskje det dypest sett handler om hvem jeg selv er. Så spørsmålet er egentlig en variant av "Hvem er jeg egentlig?". Måtte jeg aldri slutte å stille det spørsmålet heller.

Jeg tenker, i møte med de som ikke gidder å bruke tid på dette, i møte med de som bare har funnet et enkelt svar og ferdig med det, at de menneskene har lukket noe grunnleggende i seg selv. De som ikke undrer seg over livet, er for meg litt kjedelige, enten de er kristne eller ateister. Rett og slett litt kjedelige.

Gode talere på mp3

Som så veldig mange andre i Norge, har jeg lenge sett mot Sverige for å finne inspirasjon og oppbyggelse. Få forfattere har preget min kristne tro mer de siste 15 årene enn de to svenskene Magnus Malm (bildet) og Peter Halldorf. De er forskjellige, men veldig mye av den samme jordnære åndeligheten preger dem begge.

Om det er best bare å lese disse, eller om det er best å høre dem, er jeg usikker på, men begge deler gir meg mye. Det er i hvert fall utrolig bra at Korsvei har lagt ut talene til disse og mange andre som har talt på Korsveistevnene på mp3. Her er det godt stoff å bruke tid på.

Alle som kjenner meg vet at jeg er opptatt av logikk, vitenskap, historie, etc. som alt sammen er en del av apologetikkfaget. Fornuften er viktig, og jeg kjemper hardt og mye for fornuftens plass i kristne sammenhenger. Så er vi ikke bare fornuft, og min tro er ikke bare bygd på apologetikk. Heldigvis. Disse to forfatterne, og mange flere, tilfører mitt liv en annerledes tilnærming til troen. Ikke i stedet for, men absolutt i tillegg.

Åndelighet. Dybde. Innsikt. Visdom. Mystikere. Hmm, høres ut som skumle greier. Men det er nettopp hverdagsliggjøringen av åndeligheten disse forfatterne er så gode på. Derfor: Lytt og/eller les bøkene.

Dette ser ut som Beckham

Men det er det nok ikke. Dette er faktisk meg, superbloggeren tenktom, på en litt god dag. Bildet er tatt av kona og viser hvordan jeg ser ut når jeg blogger. Jeg var inne i en periode hvor jeg fjernet alt håret på kroppen, men det ble for femi i lengden. Så nå lar jeg armer, bein og brystkasse igjen fylles med mandighet og tradisjon.

Personlig syns jeg bloggen min nå bør øke voldsomt i antall besøkere. Lenger enn dette går jeg ikke. Dere får aldri se meg helt naken. Men tankene mine får dere alltid.

To gode filosofibøker som burde vært pensum

Hva er det ex.phil-studenter eller andre som studerer filosofi i Norge lærer svært lite om? Jeg tror jeg vil vedde ganske mye på at de etter kursene har lært svært lite om alt det religionsfilosofiske arbeidet som bedrives på høyt nivå på kristne universiteter rundt om i verden.Det skulle ikke forundre meg om Guds eksistens behandles som noe filosofer ble ferdig med for flere hundre år siden. Da er man nok ikke helt oppdatert.

Norge, og Europa, står i fare for å overse de gode argumentene for Gud som finnes og som lever, fordi verden i universitetsmiljøene på en eller annen måte har blitt erobret av ateistisk tankemønster. Jeg skulle ønske noen gode "kristne" tenkere/bøker av i dag fikk plass i debattene rundt omkring. Det hadde studentene fortjent.

De to bøkene jeg her vil slå et slag for, er begge veldig pedagogiske, de er nyanserte, og de har så mange bra tanker å tilføre universitetsdebattene. Det finnes selvsagt mye større og dypere verk på markedet, men disse er helt overkommelige. Bøkene er så gode at jeg vil anbefale dere som er opptatt av disse spørsmålene, å bestille dem på Amazon så fort som mulig. Jeg sier ikke at bøkene inneholder alle de svarene du er ute etter, men de gir logiske, gode og viktige filosofiske argumenter for Guds eksistens, mot relativisme, for moral, etc.

Den første må jeg takke bloggen til Bjørn Are, Dekodet, for, siden han anbefalte den. Jeg kjøpte den, og koser meg over en svært nyansert, men likevel utrolig pedagogisk og lettlest bok. Boken heter Thinking about God. First steps in Philosophy (Gregory E. Ganssle). Den andre heter "True For You, But Not For Me" Deflating the Slogans that leave Christians speechless. (Paul Copan). Begge bøkene er tydelige på sitt ståsted, og argumenterer godt for det. Det hadde vært både modig og gøy om norske studiesteder hadde turt å ta opp handsken. Det ateistiske univers er nemlig ikke det eneste mulige.

Prester som driver med konfirmantarbeid, eller andre som er opptatt av gode grunner for tro: Det er mye fint å hente her. Jeg skal førstkommende uke prøve noen av disse tankene ut på noen konfirmanter i Sauherad, så får vi se hva som skjer.