Men jeg har merket meg noe ved lesningen av denne fortellingen blant en del kristne. Noe som gjør fortellingen litt unyansert fordi det er noe som blir borte. Jeg tror det har å gjøre med at de tenker at Jesus ikke var en vanlig gutt, men at han var Gud selv, også som tolvåring. Han visste jo alt, som Gud, så det eneste rare her, er at omgivelsene ikke skjønte det.
Men det er noe med tanken om at Jesus egentlig har på seg Supermanndrakt under klærne sine hele tiden jeg ikke får helt til å stemme. Riktignok står det at hans mor tok vare på alt dette [det som skjedde] i sitt hjerte, men heller ikke hun forstod hva Jesus mente med å være i sin Fars hus.
Jesus vokste, ble sterk, ble fylt med visdom, men de rundt han skjønte ikke hva som skjedde. Dette reiser en spennende problemstilling: Når visste Jesus at han og Gud var ett? Hvordan fikk han i tilfelle vite det hvis han ikke visste det hele tiden? Hvis han ble fylt med visdom etter hvert som han vokste, betyr jo det nødvendigvis at han ikke var helt full fra dag en.
Mange har selvfølgelig reflektert mye på dette opp gjennom historien. Jeg tror ikke Jesus hadde full visshet om hvem han var, eller satt på hele Guds innsikt fra unnfangelsen av, for å si det sånn. Det betyr at vi er inne i et av mysteriene omkring denne personen. N.T. Wright har foreslått at Jesus fikk en gradvis bevisstgjøring om hvem han var gjennom et sterkere og sterkere kall. Og så skjedde det noe helt spesielt i hans dåp. For meg høres dette både riktig og veldig spennende ut.
Å lese Jesusfortellingene med en forestilling om at han bare later som om han er menneske, blir både uinteressant og feil. Gjør det ikke?
Måtte Jesus bruke tid på å tilegne seg kunnskap? Visdom? Erfaring? Jeg tror det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar