Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

lørdag 30. oktober 2010

La oss lovsynge en Gud som er nede på kne

Jeg skulle tro at de aller, aller fleste som på en eller annen måte har forvillet seg inn på et kristent ungdomsmøte de siste 20 årene, har fått med seg at det er lovsanger i popstil som er tingen. Møtene er fyllt av sang, mange engelske. Du kan støte på en og annen salme, hvis du er heldig, men det er ingen selvfølge. Det er lovsang som gjelder.

Lovsang er viktig for en kristen. Jeg syns det er mye fint i lovsang, og det er også mange fine lovsanger. Likevel er jeg nok litt skeptisk til noen av tekstene som synges, og kanskje mest til hvor hovedfokus ofte er.

Jeg tenker på den sterke vektleggingen det er på Gud som konge, majestet og liknende. Jeg er klar over at det er bibelsk, det vil si at du finner mange av ordene og uttrykkene i Bibelen, men jeg ønsker å stille et spørsmål ved om det er noe vi bør tenke litt igjennom. En Gud som er høyt, høyt opphøyet og sitter på en trone. Bør det gjenspeiles i sangene at kongemakt er noe annet i dag enn for flere tusen år siden? Blir det litt for livsfjernt med tanke på den hverdagen vi lever våre liv i? Jeg er ikke skeptisk til at lovsang skal peke på Guds opphøyethet og hellighet i seg selv, bare så det er sagt.

Jesus var en "konge", men brøt totalt med den vante forestillingen av hva som var å være opphøyet. Han tok på seg en tjeners skikkelse og sa at det er slik en Herre er. En konge på kne som vasket føttene til sine disipler. I sitt liv var det tjenesten for andre som var i fokus. Lovsynger vi denne delen av Gud nok? Eller blir det litt for mye hverdag og støv og skitt av et slikt gudsbilde?

Jeg tenker en del på dette, men har på en måte ikke slått meg helt til ro med hva jeg ønsker. Jeg vet kanskje ikke helt hvor skoen trykker heller. Jeg får tenke litt til.

2 kommentarer:

  1. Eg er enig i det i ein viss grad. Meinar at pop-immaget i lovsangen kan dempas ned, forenklas. Og tekstar som viser til det såre i troa hadde vorte veldig velkomne hos meg. Men korleis opphøye den ydmyke delen av Gud? det finnes få men nokre fine songar som eg føler klarar det. Veien du gikk, av Impuls. Alt til deg(tross personfokus er den fin), av paul grønseth. berre for å nevne nokon!

    SvarSlett
  2. Jeg elsker å synge lovsanger, helst i alle slags forskjellige former. Det viktigste med lovsang på et møte må vel være at formen er slik at flest mulig kan være med. At sangen er fengende og lett, slik at folk kan være med?
    Når det gjelder lovsangens funksjon handler det for meg om å stå i Guds kjærlighet, synge om hans godhet og hans verk. Og gi av vår kjærlighet tilbake til han.
    Det er så utrolig viktig å minne seg selv og andre på Guds kjærlighet til oss, da får vi også behov for å gi respons tilbake.
    Jeg synes mange av lovsangene vi synger handler om nettopp det store Jesus gjorde da han ble menneske og gjorde ALT for oss? På grunn av ham kan vi leve helt nær alltid :)

    SvarSlett