Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

tirsdag 22. februar 2011

Agenda 3:16 om eks-kristne

Normisjons tidsskrift Agenda 3: 16 har i siste nummer satt søkelys på hvorfor kristne forlater troen. Det kan godt hende at journalist Olav Elgvin og redaktør Per Arne Gjerdi får litt pes av noen for å ha latt tvil og vantro slippe til i et ”menighetsblad” som er ment for å skape tro. Jeg vil heller rose Agenda 3:16 for å ha vært modige nok til å løfte fram et vanskelig og svært viktig tema, og Olav Elgvin har gjort det bra.

Selvfølgelig er det vondt å lese intervjuene om de som en gang trodde, men som av forskjellige grunner ikke gjør det lenger. For det var jo ikke slik det burde gått. Likevel, de fleste, for ikke si alle kristne kjenner ganske mange som ikke lenger ”er blant oss”, og sånn sett er det ikke et veldig fjernt tema for noen. Det nye er eventuelt at de får snakke ut i et kristent blad, selv om det sikkert har hendt før det også. Agenda 3:16 har intervjuet Gunhild Garcia de Presno, Andreas Holmqvist og Øystein Elgarøy.

Den amerikanske journalisten Drew Dyck har skrevet boken ”Generation Ex-Christian. Why young adults are leaving the faith … and how to bring them back”. Jeg forstår det slik at det er denne boken som er grunnlaget for at temaet blir tatt opp i bladet også.


- Folk forlater kristen tro av mange ulike grunner. Men én ting gikk igjen hos så å si alle jeg pratet med: Tankene de gikk og bar på ble ikke tatt godt imot av de kristne de hadde rundt seg.
Sier Drew Dyck. Og jeg tenker at dette er mer enn god nok grunn til at kristne bør lytte intenst og studere svært nøye hvorfor.

Dycks seks grunnleggende typer av eks-kristne er nyttige. Jeg siterer fra Agenda 3:16:

1. Den postmoderne. Den postmoderne mener at det finnes mer enn én sannhet. Kristendommen kan være ”sann” for noen, men ikke for andre. De er mer opptatt av opplevelser enn av fornuft.


2. Brent barn. Det brente barnet har hatt negative opplevelser knyttet til kristne miljøer eller en kristen oppvekst, og ender med å ta avstand fra kristendommen.


3. Rasjonalisten. I motsetning til den postmoderne er rasjonalisten opptatt av fornuft og sannhet. Rasjonalisten mener at kristendommen ikke er fornuftig , fordi den bryter med et materialistisk vitenskapelig verdensbilde.


4. Den ny-religiøse. Dyck kaller dem ”neo-paganister”, og bruker bevegelsen Wicca som eksempel. De er opptatt av jorda og miljøet, og søker et religiøst liv som er mer opptatt av her og nå enn det som kommer etter døden. I tillegg har mange av dem en feministisk profil.


5. Opprøreren. Dyck skiller mellom to typer opprørere. Den ene typen har prinsipielt problemer med autoriteter, inklusiv Gud. Den andre typen er moralske opprørere, som ikke vil la seg begrense av den tradisjonelle kristne moralen.


6. Den som flyter med. Dyck mener at dette er den vanligste typen eks-kristne. Det er folk som var kristne fordi de var i et kristent miljø i ungdomstiden, men som flyter videre når de havner i et ikke-kristent miljø.
Denne listen er et utmerket utgangspunkt for samtale og refleksjon både i menigheter og bibel-/samtalegrupper. Hvordan ta folk på alvor når de kommer med sine tanker og tvil på et tidlig stadium? Og en av mine kjepphester, arbeid grundig med å gi så gode svar som mulig. Dårlige svar er heller ingen kristen dyd, sier nå jeg.

Artiklene er herved anbefalt.

1 kommentar:

  1. Det er verd å merke seg at slett ikke alle hører til bare i en av kategoriene!
    Det står for eksempel ingen ting på lista om de som rett og slett ikke klarte å tro på Bibelen av logiske og/eller moralske grunner og dermed mistet grunnlaget for hele den kristne troen. Hva skal en kalle oss? Bibelflyktninger?

    Rasjonalisten kommer kanskje nærmest, men det trenger ikke ha noe med forholdet mellom de metafysiske og det materielle å gjøre.

    S

    SvarSlett