Kristne og fornuften

Jeg skal ikke skryte på meg å være spesielt smart, for det er jeg virkelig ikke. Tro meg. Men jeg har en stor forkjærlighet for fornuften og alt hva den kan finne ut. Og jeg har veldig sans for nysgjerrigheten, som jeg mener er en helt sentral del av det å være menneske. Nysgjerrighet kombinert med fornuft blir vel fort til vitenskap, skulle jeg tro.

I bokprogrammet om vitenskap og religion som ble sendt på NRK for en uke siden, sa forfatter Ian McEvan: "Religion er nysgjerrighetens død". Dette provoserer meg på en måte, for jeg mener dette ikke kan stemme, samtidig som jeg må si at kanskje han dessverre har rett i mange tilfeller.

For meg er troen ingen hindring, snarere tvert i mot. Å søke alle de svarene vår menneskelige hjerne har mulighet for å finne, er mulig å kombinere både med troen på en skaper og troen på en Gud som åpenbarer seg i historien. Hvorfor kristne skulle være mindre nysgjerrige på verdens tilblivelse, oppbygging og utvikling enn ateister, klarer jeg ikke å se. Intellektuell sløvhet er ingen kristen dyd.

Jeg lurer på om ikke det fortsatt er slik i noen kristne miljøer at tenking er litt farlig, for det kan føre oss bort fra Gud. Bibelvers med advarsler om å legge vekt på menneskelig visdom framfor Gud, kommer fort opp på banen. Hvis vi begynner å stille for mange spørsmål, er det et tegn på at vi ikke stoler nok på det Gud har sagt oss. Alt i meg protesterer mot en slik teologi, altså ikke bibelversene, men kristnes bruk av dem. Og for å være helt ærlig, jeg kan bare ikke skjønne at Gud et eneste sted advarer mot fornuften. Men som med så mye annet, fornuften kan brukes til noe godt og til noe vondt. Vi kan utvikle medisiner, og våpen. Maskiner til å bygge opp, maskiner til å ødelegge. Vi kan utvikle tankesystemer som motarbeider Gud, som f.eks. materialisme, eller som harmonerer med Gud. Når Dawkins hevder vitenskapen fjerner Gud, må andre vitenskapsfolk protestere mot at vitenskapen skal eies av ateismen.


Jeg tror dessverre at altfor mange kristne ikke er nysgjerrige, i hvert fall ikke nysgjerrige nok. McEvan har derfor helt rett. De har fått de svarene de trenger for å leve sine liv og har ikke behov for å forske så mye mer. Jeg beklager dette. For er det noe vi trenger framover, så er det at kristne mennesker bruker tanker og krefter på viktige områder innenfor vitenskap og filosofi. Hvorfor skulle den arenaen være forbeholdt ateister? Dette ligger meg virkelig på hjertet: Hvor er de kristne tenkerne i samfunnsdebatten og i fagdebattene?

Helt grunnleggende i mitt menneskesyn som kristen er at Gud har skapt oss med masse evner og gaver og vil at vi skal bruke alle gavene vi har fått. Og jeg tror Gud har skapt oss rimelig intelligente med et ønske om at vi skal bruke fornuften for alt den er verdt.

For meg er det stor inspirasjon i å lese kloke kristne tenkeres bøker. Dessverre er det altfor få av dem som er tilgjengelig på norsk. Da ville nok mange flere ha lest dem.