"Israelerne står [...] sammen i kampen om å høre til, uten nødvendigvis å høre sammen," skriver hun på siste side.
Kanskje er det umulig å prøve å forstå israelerne. De glipper unna enhver kategorisering. Merkelappene passer liksom ikke. De blir for snevre eller for vide, for utdaterte eller for framsynte.Og selv om jeg føler at hun gir meg et godt grunnlag og god oversikt for nettopp å forstå litt mer, er det absolutt det uoversiktlige i merkelappen "israeler" jeg sitter igjen med. Hvor lett er det vel ikke å tenke Israel som homogen gruppe?
Røisliens personlige fortellerstil med utgangspunkt i situasjoner og møter hun har hatt med mennesker danner rammen for denne fortellingen. Samtidig som hun på en god pedagogisk måte gir leseren bakgrunnskunnskaper for å forstå mer om hvordan samtalene skal tolkes. Her får vi Israels historie, religion, litt geografi, kulturforståelse, politikk, etc. servert på en lettfattelig måte. Uten at det blir karikert. Det er jo kompleksiteten hun vil ha fram, ikke karikaturene.
Hun er modig. Spørsmålene hun stiller israelerne er de vi selv kanskje ville ha stilt, men neppe turt. Befriende.
Dette er en bok som i liten grad handler om Israel-Palestina-konflikten. Samtidig som denne konflikten stadig blir et selvsagt tema fordi den alltid er til stede på en eller annen måte for enhver israeler. Røislien får fram mange ulike israelske stemmer, og de er svært uenige også om veien videre i den konflikten.
Denne boken er bra. Jeg er begeistret. Den gjør det enda mer vanskelig å beholde et lett og overfladiske svart-hvitt bilde av noe som helst som angår Israel. Heldigvis. Anbefales herved.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar