Nesten alle har hyllet Stærks artikkel, bortsett fra noen av de markante liberale stemmene i Den norske kirke. Debatten nå ser ut til å gå ut på hvem av sidene som er mest offer. Antakeligvis en lite konstruktiv debatt. Å utpeke seg selv som offer er en type maktspråk, og så er kampen i gang.
Det store skillet mellom grupperingene i kirken og kristenheten går på hvem Jesus egentlig var. Eller rettere sagt, hvem ville han ha holdt med i dag? Hvor ville han gått? Hva ville han ha gjort? Jeg har sagt det før, og jeg må nok si det ofte igjen: Den som har Jesus på laget, vinner. Derfor vil alle ha Jesus på sitt lag.
Her er en aktualisering: Jesus var ofte i debatt med fariseerne. Fariseerne var fromme jøder som levde etter mange lover og regler de mente og ønsket at alle andre skulle leve etter også. Jesus refset dem for å ha misforstått eller feiltolket hva Gud egentlig ville. Jesus var i mot de menneskeskapte reglene. Når vi leser dette i dag, hvem kan fariseerne være et bilde på? Noen vil nok lese det som prestene, kirken, eller pietistene og de konservative. På den måten får man Jesus over på det ene laget. Andre vil si at det er de konservative som faktisk følger det Jesus sa.
Mange vil legge vekt på Jesus som en radikal omvendelsespredikant som forkynte en full overgivelse til Gud og radikal etterfølelse. For noen blir dette en sosialisme, for andre har det kun med det åndelige livet å gjøre. For noen ender dette opp i en type bofellesskap, for andre betyr det å leve sitt vanlige liv med en kristen overbygning. Hva betyr det i dag å følge Jesus?
For noen er det klart at Jesus ville vært frikirkelig, kanskje til og med karismatisk, for andre ville han vært katolsk. Eller ville han ha likt seg i Den norske kirke? Og hva ville han i dag sagt om homofili? Om kvinnelige prester? Om samboerskap? Disse spørsmålene koker egentlig ned til: Hva mener egentlig Jesus? Kort sagt: Er Jesus liberal, radikal eller konservativ?
Sett utenfra er kanskje hele spørsmålsstillingen merkelig. Kan ikke bare kristne tenke selv? Jo, kristne skal og bør tenke selv. (Og noen vil kanskje si at problemene blant kristne i dag har sin grunn i at kristne tenker for mye selv). Men det er helt avgjørende for en kristen at Gud har åpenbart seg selv, at han har vist oss hvem han er, og at det er viktig å prøve å forstå hvem Gud er. Og hvis Jesus er Guds åpenbaring av seg selv, noe kristne altså tror, er det ved å forstå Jesus vi forstår noe av Gud.
En kristen vil f.eks. tenke at vi kan ikke si at noe ikke er synd hvis Gud har sagt det er synd. Utfordringen er alt det vi ikke er helt sikre på. Her velger noen kristne å heller holde igjen, det er bedre å si nei til for mye enn for lite. Andre tenker nok motsatt, det er bedre å si ja til for mye enn å gjøre livene vanskelig for folk. Så får Gud ta seg av resten. Helt tilfeldig er det likevel ikke, for det er som regel begrunnet i en helhetlig tolkning av hva Jesus sa og gjorde da han levde her på jorden.
Det forskes mye på Jesus. Og jeg er rimelig sikker på at vi i dag forstår mer av hvem Jesus var enn man gjorde for bare 20-30 år siden. Langt på vei tror jeg både liberale og konservative forskere kan være enige om mye der. Problemet oppstår når vi skal flytte Jesus til vår tid, aktualisere hva det betyr i dag. Da blir Jesus konservativ i den ene leiren og liberal i den andre.
Kommer vi noen gang over disse skillene? Kan vi noen gang oppleve at en kristen bare er en kristen og ikke må defineres hva slags kristen han eller hun er? Jeg vet ikke. Av og til har jeg skikkelig troen på det, andre ganger ikke.
Jeg er av en eller annen grunn bare overbevist om at Jesus ikke er spesielt glad for skillet mellom kristne. Kanskje han til og med gråter over det. Men hva ville han ha sagt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar