Svar på tiltale

Jeg har gått litt lei av Dan Brown. Og jeg må innrømme at jeg også har gått litt lei av Richard Dawkins og nyateistene. Felles for alle disse er likevel at de har skrevet bøker og stadig er premissleverandører for enkelte debatter rundt kristen tro.

Jeg har allerede vært inne på den nye boken til Bjørn Are Davidsen, Svar på tiltale, flere ganger her på bloggen. Omsider, i en hektisk førjulstid, har jeg også fått lest meg gjennom den. Med sine over 340 tettskrevne sider er det ingen fortlest bok.

Den verdenskjente ateisten Richard Dawkins er viktig. Det bør det ikke være noe som helst tvil om. Stadig leses The God Delusion og folk blir begeistret for ateismen, og stadig mer skeptiske til religion. Og Bjørn Are viser til fulle at Dawkins er en langt større retoriker enn teolog, filosof og historiker. Derfor er denne svarboken på norsk også viktig. Det er et godt oppgjør med Dawkins & co Bjørn Are har levert fra seg.

Når det er sagt, er jeg litt usikker på hvem som vil lese boken. Slik jeg kjenner kristen ungdom, er det de færreste som går løs på en bok i denne størrelsen. Det gjelder kanskje ungdom flest. Kanskje til og med folk flest, så sant ikke forfatteren da heter Jo Nesbø eller Anne B. Ragde. Men da er da også sjangeren en helt annen. De færreste kristne har lest noe som helst av Dawkins, og de færreste kristne oppsøker eller havner i debatt med nyateister.

Jeg håper de likevel vil interessere seg for Davidsens bok. For problemstillingene møter vi stadig vekk. At boken kanskje forutsetter en del kjennskap og kunnskap om Dawkins, gjør nok markedet litt smalere. Jeg håper dessuten at alle som har lest Dawkins, enten de er kristne eller ateister eller hvem de nå er, har et behov for å lese et godt kristent svar på hans anklager og påstander. De vil få masse igjen. Det er jeg ikke tvil om.

Bokens store styrke er å tydeliggjøre hvor mye bakteppet, forutsetningene eller fordommene er med på å styre hvordan vi forstår alt rundt oss. Vi er svært lettpåvirkelige til å godta dårlige argumenter hvis det passer med det vi allerede mener og tror. Dette gjelder helt sikkert kristne også, men Davidsen viser på en glimrende måte hvor mye dette preger nyateismen. Det trengs knapt argumenter mot religion eller kristen tro, for alle skjønner jo bare hvor teit det er. I hvert fall helt til du begynner å diskutere med Bjørn Are.

Han har også en annen styrke, nemlig at han stadig er i debatt selv. Svar på tiltale er skrevet av en dreven debattant, og stilen preges av det. Han har glimt i øyet, liker å være litt sarkastisk og ironisk. Det er befriende og morsomt, men også her lurer jeg på om det kreves en del bakgrunnskunnskap av leseren for å forstå alle glimtene. Forstår alle Davidsens humor? tenker jeg, og håper selvfølgelig at svaret er ja.

Jeg er ofte grunnleggende enig med Bjørn Ares tankeverden og kristendomsforståelse. Det er ikke alltid jeg orker å henge med i alle svingene, men det skyldes som regel, tror jeg, min egen manglende kunnskap innenfor visse felt. Naturvitenskap er ikke mitt fagfelt, så der er jeg fullt og helt lekmann. Når det gjelder teologi, kristendom, etc., har jeg vel litt mer innsikt, håper jeg. Og da ser jeg også at Bjørn Are velger gode standpunkter og synsvinkler. Det er bra.

Apologeten Francis Schaeffer ga oss en veldig god modell når han forklarte virkeligheten vår som et toetasjes hus. Denne modellen er fruktbar, og den er en vesentlig modell også for Davidsens tenkning. I møte med nyateister illustrerer den godt hvor umulig det er å leve konsekvent med et ateistisk syn på virkeligheten der vitenskap er eneste grunnlag.

Blir folk kristne av å lese en apologetisk, fornuftsbasert bok som Svar på tiltale? Hvem vet. Eskil Skjeldal har beskyldt Davidsen for å bedrive en type apologetikk som er for logisk, etc. Og han har reist en viktig diskusjon om rasjonalitetens begrensninger. Jeg opplever flere steder at Bjørn Are reiser samme diskusjon, så kritikken er vel ikke 100% treff. Men jeg er veldig med på at for mange mennesker er problemstillingene til Dawkins og Davidsen lite relevante for livet. Det må vi nok bare godta, vi som er opptatt av apologetikk. De færreste av oss lever av fornuft alene, snarere tvert i mot. For de som derimot trenger logikk, er det desto viktigere at den også finnes innenfor kristendommen også.

Min erfaring er at å svare på logiske problemstillinger og anklager, å avsløre inkonsekvenser og å forklare fornuftig hva som er fakta og tenkning, sjelden omvender noen. Men det kan være med å gjøre bildet mer nyansert. Det kan gi kristne en stødigere plattform å stå på når de skjønner at også tanken kan brukes i den kristne tro. Det kan muligens fjerne noe av den aggressive kritikken mot religion, men er man negativ til kristen tro og religion, er man det nok også etter å ha lest denne boken.

Jeg må gi en liten refs til forlaget for forsiden. Jeg liker vel ikke veldig godt at den er illustrert med to personer som "skriker" til hverandre. Når jeg underviser i kristen apologetikk, sier jeg det veldig tydelig til elevene mine at en slik diskusjonssituasjon ikke er spesielt fruktbar. Jeg har mer tro på den gode samtalen. Det har sikkert forlaget også, men hvorfor da disse skrikende ansiktene? Men de skal ha cred for å ha brukt Tom Egeland-sitater både på forsiden og baksiden. Det var morsomt.

Og boken anbefales selvfølgelig!