Kall det hva du vil for meg. Jeg er vel strengt tatt kun opptatt av saken.
Og hva er saken? Som kristen tror jeg på Gud og Bibelen og sånt. Det er viktig. Det handler om tillit til noe utenfor meg selv, osv. Men siden denne Gud også har noe med skapelsen å gjøre, har noe med historien å gjøre, og har noe med en historisk tekst å gjøre, er det alt annet enn likegyldig for meg hva som er fakta. Kort og godt, stemmer det jeg tror med det jeg vet, og det vi og vitenskapene vet?
Alle kristne er ikke opptatt av dette, i hvert fall ikke i like stor grad. For noen er tro og opplevelse av Gud sterkt knyttet sammen, og de har ikke behov for å gå ut over det. For andre av oss er det viktig at tro og tanke og vitenskap og filosofi og logikk og alt dette der, henger litt sammen slik at vi forstår det. Vi kan sette det på spissen slik som Paulus gjør: Hvis Jesus ikke stod opp fra de døde, helt på ordentlig, så er vår tro ganske meningsløs. Det står faktisk i Bibelen.
Jeg har forstått det slik at mange mener apologetikk er en type indoktrinering. Du stiller et spørsmål, også lærer noen deg hva som er svaret på akkurat det spørsmålet. Du får alle svarene, og du slipper faktisk å tenke selv. Dette er ikke apologetikk. I hvert fall er det en type apologetikk jeg ikke kjenner meg særlig tiltrukket av. Jeg vil ikke bli servert ett svar, jeg vil bli forelagt alle mulige svar, og så se på svakheter og styrker i hvert enkelt.
Vi har relativt få apologeter i Norge som står for kreasjonisme (ung eller gammel). Apologetikk som er villig til å ofre mesteparten av vitenskapelige oppdagelser og tanker for å få Bibelen til å stemme, blir en annen type apologetikk enn det som er mainstream i Norge. I USA finnes det mye rart på det området. Jeg tror det er viktig at folk er klar over at konservative kristne i USA og konservative kristne i Norge ikke nødvendigvis er veldig nært beslektet.
I det norske apologetikk-landskapet er det klart at det i hvert fall er to hovedgrupper, tror jeg. Den ene gruppen er knyttet til NLM (Misjonssambandet) og Indremisjonsforbundet. Og den andre til akademia eller akademikere i en eller annen form. Disse utelukker ikke hverandre, men er heller ikke like. Det som likevel slår meg, er at jeg sjelden møter liberale kristne som er interessert i apologetikk. Jeg sier ikke at de ikke finnes, men de er en sjelden sort. Si meg gjerne i mot! Jeg vil gjerne bli overbevist om det motsatte.
Ok, nå har jeg brukt betegnelser som liberale og konservative kristne. Det er egentlig ikke betegnelser jeg liker veldig godt, for de aller fleste ligger vel et sted i mellom, eller så er de konservative i noe og liberale i noe annet. Men tradisjonelt har det i hvert fall vært slik at konservative kanskje har ønsket å ta Bibelen litt mer bokstavelig (for å bruke nok en uegnet klisje) og av den grunn har brukt mer krefter på å undersøke om Bibelens fakta og virkelighetens fakta stemmer. En typisk liberal karakter ville vært mer opptatt av det sosiale budskapet til Jesus, enn om Jesus gjorde vann til vin og var akkurat slik han beskrives.
Det norske apologetikk-miljøet vokser. Jeg ser med stor begeistring på at Menighetsfakultetet i Oslo, Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo, Gimlekollen Mediasenter i Kristiansand, NLA i Bergen og flere bibelskoler setter dette på dagsorden. At ikke alle stedene har fag som spesifikt kalles apologetikk, hindrer ikke at det bedrives denne type tenkning og tilnærming. Jeg tror kristne utdanningssteder med dette vil påvirke norsk kristenliv på en positiv måte. Selv får jeg lov til å bruke en del ressurser på at Sagavoll Folkehøgskole i Telemark også gir mange elever en innføring i tenkningen.
Mitt håp er at dette skal føre til økt bevissthet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar