Den store Jesus-jakten - Del 3

Egentlig hadde jeg bare tenkt å skrive om boken "The Historical Jesus. Five Views", fordi den presenterer fem moderne Jesus-forskere som står for vidt forskjellige synspunkter i debatten. Det skal jeg også gjøre, men fordi jeg vet at mange av mine lesere er interessert i stoffet, men ikke nok til å gidde å gå løs på en bok, fant jeg ut at jeg måtte ha med bakgrunnen til Jesus-forskningen også. Sikkert interessant for noen, uinteressant for andre.

Som kilder bruker jeg Hans Kvalbeins bok Jesus fra 2008 og Introduksjonskapittelet i den amerikanske boken. Les heller disse enn mitt resymé hvis du er interessert nok.

Mitt hovedpoeng med denne oversikten er å si at de fleste argumenter som i dag brukes for eller mot Bibelens Jesus, har blitt framført og kritisert tidligere. Derfor er det et stort poeng, syns jeg, at den som mener noe om dette også kjenner litt til forskningen på feltet.

Hvis du mener som Robert M. Price at Jesus aldri har levd, vil du finne gode argumenter både for og mot i The Historical Jesus. Og forhåpentligvis vil du også se at de fire andre forskerne faktisk har bedre argumenter for enn Price har mot Jesu eksistens. Dette og mer om boken senere. Først må vi gjøre oss ferdig med bakgrunnshistorien.

"No Quest"-perioden (1906-1953)

Interessen for "den historiske Jesus" forsvant litt i denne perioden. I stedet fokuserte den tyske teologiprofessoren Rudolf Bultmann på evangeliets budskap (kerygma). Troen skulle ikke bygges på historiske fakta. Kvalbein skriver:

Troen er et eksistensielt vågestykke i møte med et budskap som helt fra begynnelsen av ikke har vært interessert i historisk kunnskap om en historisk person. Det er nok for troen å vite at Jesus levde og døde, ikke hvordan han levde, og hva han forkynte.

Evangeliene er først og fremst forkynnelse og et uttrykk for urkirkens tro, og sier så godt som ingenting om historiske fakta. Dette førte bl.a. til at Bultmann anså Johannesevangeliet og Paulusbrevene for å være mer verdt enn de andre evangeliene.

The New Quest (1953-70-tallet)

Bultmann-eleven Ernst Käsemann var lite tilfreds med at forskningen hadde endt med en uoverstigelig bro mellom "den historiske Jesus" og "evangelienes Jesus". Flere av Bultmanns elever går videre på dette og mener at Jesus må ha talt med en autoritet, ha hatt et budskap, som man kan finne igjen i evangeliene. Det er mulig å finne tilbake til det opprinnelige Jesus-budskapet, men han har ikke brukt "kristologiske" titler om seg selv.

Han har ikke kalt seg "Menneskesønnen" eller "Messias" og har ikke identifisert seg med Herrenes lidende tjener i Jesajaboka. Dette er titler og roller som er tillagt ham etter hans død, i den palestinske urmenigheten. Og han har slett ikke kalt seg Gud Sønn eller Sønnen i absolutt forstand.

Skriver Kvalbein. Det var altså ikke Jesus selv, men menigheten som forstod Jesus som Messias. Det var Jesu opprinnelige budskap det gjaldt å finne, og i dette lå Messias-budskapet (ikke i personen Jesus).

Selv om vi ikke kan stole på evangeliene, har vi mulighet til å finne både hendelser og budskap fra "den historiske Jesus" i evangeliene. Et av kriteriene for å finne tilbake til dette, var (det doble) ulikhets-kriteriet. Det betyr at budskap og hendelser som bryter med både Jødedommen på Jesu tid og budskapet til den første kristne menigheten, mest sannsynlig stammer fra Jesus selv.

I Norge fikk denne tanken en representant i Jakob Jervell.

Og da skulle vi vel være klare for den tredje perioden, The Third Quest, som startet på 80-tallet og varer fortsatt. Det er her "The Historical Jesus" gir et veldig godt bilde. Jeg skal presentere noen av tankene fra nåtids-forskere neste gang jeg skriver om dette temaet. Den som lever, får se.