James D.G. Dunn er fjerdemann ut i boken om den historiske Jesus "The Historical Jesus. Five Views". Dunn har gjennom mange år levert omfattende bidrag til Jesus-forskningen og forståelsen av den eldste kirkehistorien, hvorav hans nylesning av Paulus har vært meget viktig. Dunns Jesus-forskning er oppsummert i storverket "Jesus Remembered" på 900 sider. Dunn representerer en konservativ teologi, men på ingen måter en biblisistisk eller fundamentalistisk forståelse av Bibelen. Jeg skal ikke legge skjul på at dette er den forskeren som ligger nærmest mitt hjerte og mitt ståsted. Dette er et ja til forskning, et ja til historisk-kritisk forskning, men samtidig en tilnærming til evangeliene som ikke svekker deres troverdighet.
Dunn stiller tre grunnleggende spørsmål ved, eller tre protester mot noen forutsetninger i moderne bibelforskning.
Protest 1
Dunn stiller spørsmål ved om vi skal ta det for gitt at den forkynte troens/evangelienes Jesus (altså slik Jesus ble forstått etter sin oppstandelse) er en annen enn den historiske Jesus, slik det etter hvert har blitt vanlig å gjøre. Jesusforskningen har vært svært opptatt av å skille mellom Jesus før og etter påske. En del forskere mener at troen på Jesu oppstandelse etter påske blir så dominerende og altoverskyggende, at den forstyrrer alt det som var virkelig og sant om Jesus før påske. Den historiske Jesus forsvinner i historier om den oppstandne Jesus, som evangelieforfatterne forkynner. Dette skaper i utgangspunktet en mistillit til evangeliene, som igjen blir til hinder for å forstå den historiske Jesus, hevder Dunn.
I stedet for å skille disse, bør vi starte med det faktum at den historiske Jesus vekket tro hos sine tilhørere mens han levde, og nettopp denne troen er den sikreste indikasjonen på den historiske realiteten. Vi vet at Jesus gjorde inntrykk på folk, vi vet at noen ble disipler, vi vet at disse disiplene ble forvandlet (de fulgte han, de forlot sine familier, de ga opp sine levebrød) fordi de trodde på han. Siden dette skjedde før påske, kan det derfor ikke avfeies som lite troverdig. Denne før-påske-troen er bevart i evangeliene. I evangeliene finner vi både disiplenes tro og den historiske Jesus.
Protest 2
Den andre "vanlige" påstanden Dunn vil protestere mot, er at evangeliene først og fremst må forstås som litteratur, som skriftlig tradisjon. Med andre ord at mye av dagens analyse av evangeliematerialet blir analysert som skriftlig tekst. Dunn hevder at dette ser helt bort fra det faktum at på Jesu tid var skriftlig materiale betraktet som minst troverdig, fordi det var lett å ødelegge det og forfalske det. Det var den muntlige tradisjonen som ble betraktet som troverdig, med særlig vekt på den som sa det sin troverdighet.
Dunn hevder at mest sannsynlig levde evangeliene som muntlig overlevering i hvert fall i tjue år. Typisk for den muntlige tradisjonen er at selve framføringen er en "event", hvor det ikke går an å spole tilbake eller trykke på pause-knappen. Derfor kan ikke revisjonsarbeidet, slik det ofte har blitt gjort i moderne forskning, ha foregått slik skriftlig revisjon av tekst foregår.
Vi kan anta at tekstene som ble fortalt både var like, hadde en felles plattform, men også bar preg av individuelle fortellermåter avhengig av hvordan konkrete hendelser ble forstått og opplevd. Derfor er det sannsynlig at historiene har vært litt forskjellige helt fra starten av uten at dette svekker deres troverdighet. Med andre ord vil det være både vanskelig og lite egnet å prøve å finne tilbake til én original tekst som representerer det historiske. Det er nok likheter i evangelienes forskjeller til at vi kan komme veldig nærme hva som skjedde likevel.
Protest 3
Den tredje protesten Dunn vil framsette mot deler av dagens forskning er påstanden om at den historiske Jesus må ha vært annerledes enn sine omgivelser. Altså bare der hvor Jesus skiller seg ut er han verdt vår oppmerksomhet. I stedet hevder Dunn det er mer rett å lete etter en jødisk Jesus, enn en ikke-jødisk Jesus, siden Jesus vokste opp i et jødisk miljø. Dette må da, hevder Dunn, være et mye riktigere utgangspunkt enn å starte med antakelsen om at Jesus var ikke-jødisk. Og vi bør heller lete etter hva som var karakteristisk ved Jesus innenfor sitt miljø, enn hva som skilte han fra miljøet. Dette finner vi mye stoff om i evangeliene.
For min del syns jeg protestene til Dunn er gode. Han avfeier ikke de andres forskning, men ønsker å starte et annet sted og kommer derfor fram til andre resultater. Det ligger mye godt stoff og mye bra i moderne bibelforskning som vi kan ta del i. Absolutt. Likevel må det også alltid være viktig å stille spørsmål til utgangspunktet for standpunkter. Hva ligger som antakelser allerede på forhånd? Det vil være en spenning innad i Bibelen, og mellom evangeliene. Det er ikke sikkert alt går helt opp. Dunn har gjennom flere av sine bøker understreket nettopp forskjellene innad allerede hos de første kristne, uten at NT mister troverdighet av den grunn. Kanskje vi ikke kan lese alt like bokstavelig som på søndagsskolen, og hvorfor skulle det være et mål i seg selv. Dette går det an å leve med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar